Redaktøren i Åndalsnes Avis er ikke enig i PFU-fellelsen fra 2015, men tar den på alvor

Ansvarlig redaktør Per-Kristian Bratteng i Åndalsnes Avis vil igjen beklage til pårørende Mårten Leikarnes. FOTO: EVY KAVLI

Redaktøren i Åndalsnes Avis er ikke enig i PFU-fellelsen fra 2015, men tar den på alvor

Publiserte bilde som bidro til at Mårten Leikarnes kunne se at faren hadde omkommet i trafikkulykke. Dette er redaktørenes svar til de som føler seg krenket.

Journalisten har tidligere intervjuet fem personer som føler seg utsatt for presseetiske overtramp. Fire av de fem fikk medhold i Pressens Faglige Utvalg (PFU). 

I denne saken gir vi redaktørene anledning til å svare på kritikken og vi spør de som ble felt i PFU om de har lært av sine feil. 

Bakgrunn: I fjor mottok Pressens Faglige Utvalg 424 klager. Vi har snakket med fem personer som føler seg krenket av mediene

Redaksjonskonferanse

Sjefsredaktør i Finnmark Dagblad, Arne
Reginiussen.

I slutten av februar ble Finnmark Dagblad felt på fem punkter i Vær Varsom-plakaten etter å ha slått opp på førstesiden at overlege Arnt R. Johannessen skal granskes etter at en for tidlig født baby døde. Johannessen sier til Journalisten at han tror saken hadde fått et annet utfall dersom avisen hadde tatt seg tid til å gjøre et lengre intervju med ham.

Ansvarlig redaktør Arne Reginiussen vil ikke kommentere denne saken utover at Finnmark Dagblad har gått for langt i å knytte legen opp mot den aktuelle saken og at avisen har bedt om en uforbeholden unnskyldning for belastningen Johannessen har hatt som følge av omtalen. Reginiussen sier i en SMS på oppfølgingsspørsmål at det for deres del ikke sto på tid og at de forsøkte å få til et intervju, men at det er åpenbart at mye kunne vært gjort annerledes i saken.

I tilsvarsrunden til klagen avviste imidlertid Reginussen at publiseringen brøt med god presseskikk, men har etter fellelsen lagt seg paddeflat. Avisen publiserte en beklagelse på lederplass på side 2 i avisen og på nett med tittelen «Unnskyld, Arnt Johannessen»

I ettertid av flere PFU-fellelser skal avisen evaluere hvordan sakene ble håndtert internt. Denne uken har de derfor invitert etikkekspert Gunnar Bodahl-Johansen til en heldags redaksjonskonferanse der han skal gjennomgå PFU-sakene med redaksjonen. 

Forsiden til Finnmark Dagblad angående overlege Arnt R. Johannessen. 

Skal ikke skje 

Åndalsnes Avis ble felt i PFU etter at Mårten Leikarnes gjennom et bilde på nettsiden deres kunne se at faren hadde omkommet i en trafikkulykke. Ansvarlig redaktør Per-Kristian Bratteng mener fellelsen er problematisk, samtidig som han bare må bøye seg for at utvalget mente avisen gikk over streken. 

Det er viktig for Bratteng å presisere at pårørende aldri skal varsles om dødsfall via mediene. Og han ønsker ikke at de etterlatte skal sitte igjen med et inntrykk av at avisen ikke tok fellelsen på alvor. Det gjorde de. Avisen er mye mer forsiktig med bildebruken i ulykker nå enn de var tidligere. Likevel forklarer redaktøren at det var vanskelig, nærmest umulig, for journalistene å vite at veskene på motorsykkelen var identifiserende for nærmeste familie.

– Kunne dere brukt et annet bilde i den aktuelle saken? 

– Ja, det kunne vi. Og vi har blitt skjerpet og mer oppmerksomme på bilder fra en tidlig fase av en alvorlig ulykke der vi mistenker dødsfall. Nettopp for å unngå dette. Det skal ikke skje at pårørende hører om dødsfall gjennom mediene. Vi beklaget etter PFU-fellelsen og jeg vil gjerne beklage igjen.

Redaktør Arnt Georg Arntzen i Høvågavisa. Arkivfoto: Kari Lise Svaleng

Lært av sine feil

Redaktør Arnt Georg Arntzen i Høvågavisa på Sørlandet er venn med Gabrielle Randby-Nyhuus på Facebook. Han tok en av hennes Facebook-poster som omhandlet en hendelse på datterens skole og publiserte den i avisa si sammen med et bilde hentet fra hennes private bildealbum på Facebook. Randby-Nyhuus forteller Journalisten at hun opplevde at redaktøren utnyttet vennskapet for egen vinning.

Pressens Faglige Utvalg felte Høvågavisa, riktignok med en dissens fra TV 2-redaktør Anne Weider Aasen på bildebruken. 

Les også: Alf Bjarne Johnsen: – Journalistisk høflighetsprinsipp å ta kontakt før Facebook-sitering

Arntzen forteller Journalisten at han absolutt lærte av PFU-fellelsen og at det etter en slik sak er naturlig å skjerpe seg mange hakk. Så vil man jo også beklage om man har gjort noe galt, påpeker han.

Redaktøren synes det er bra at saken ble prøvd for utvalget og legger seg flat for å ha misforstått presseetiske retningslinjer. Han er glad for at PFU-fellelsen hjalp for Randby-Nyhuus. 

Som kommentar til Randby-Nyhuus’ opplevelse av at han gjorde det for egen vinning, vil han si at han synes Facebook-posten var en interessant sak for folket i bygda. Han vil ikke si at han har tjent noe på å videreformidle den. 

– Vi er en liten papiravis og merker tidens endring. Det er ingen business å drive avis lenger, sier han. 

Unyansert kritikk

Torbjørn Graff Hugo klagde VG inn for PFU etter saken «Fikk 24 millioner av UD - Ga konsulent jobb», men fikk ikke medhold av utvalget. Han synes det er interessant at artikkelserien «Bistandsmillionene» vant Skup-diplom, da den ikke skapte særlig debatt eller brukte nye metoder. Han mener Skup har mye av skylden til at mediene ofte blir for ivrige i sine avsløringer. 

Les også: Følelser førte VG innom kritikk og brudd før utvalget delte seg

Ansvarlig redaktør Gard Steiro i VG skriver i en e-post at han har forståelse for at Torbjørn Graff Hugo opplevde VGs dekning som ubehagelig. Det må åpenbart ha vært krevende for ham å bli navngitt i forbindelse med kritikkverdige forhold i UD og ILPI. Men Graff Hugo hadde en sentral rolle i et stort, statlig finansiert bistandsprosjekt. Når man velger å påta seg et slikt ansvar, må man være forberedt på offentlighet oppmerksomhet, også kritikk, mener Steiro. 

Steiro mener Graff Hugos karakteristikk av VGs metoder og redaksjonelle valg er unyanserte, men at hans generelle refleksjoner rundt Skup er interessante, dog ikke særlig originale. 

– Han er ikke den første som har blitt utsatt for kritisk journalistikk som irriterer seg over at en SKUP-jury vurderer arbeidet som prisverdig. Men, ja, det er en risiko for at journalister overdriver, svartmaler og tar snarveier i jakten på den gode artikkel og faglig anerkjennelse. Dette har vi sett flere eksempler på de siste årene, blant annet i plagiat-sakene.

Sjefredaktør Gard Steiro i VG-redaksjonen. Foto: Glenn Slydal Johansen

Høyt nivå

Redaktøren presiserer at det er nettopp derfor de store redaksjonene har kontrollrutiner og erfarne reportasjeledere som skal avdekke feil og stille kritiske spørsmål til journalistene. 

– Ja, det begås feil, men jevnt over mener jeg at nivået på norsk, undersøkende journalistikk er høyt. I arbeidet med bistandspengene la vi bort en rekke saker etter slike interne prosesser.

Én ting mener Steiro Graff Hugo har rett i: VG kunne åpenbart gått enda grundigere til verks i arbeidet med forvaltning av norske bistandsmidler. Feltet er åpenbart underdekket. VGs inntrykk er at det er mange forhold som mediene kunne og burde presentert.

– Ettersom begrepet «samfunnsansvar» her bli beskrevet som et fikenblad, skal jeg formulere med annerledes: Tilliten til norsk bistandspolitikk vil sannsynligvis styrkes om befolkningen vet at noen, eksempelvis pressen, undersøker både effekten av pengebruken og at tildelingene til konsulentselskaper finner sted i akseptable former. Transparens, offentlig debatt og en kritisk presse er vanligvis en styrke for forvaltningen.   

Ikke svartelistet 

Blogger og frilansjournalist Marte Frimand-Anda klaget Dagbladet Magasinet inn etter at hun følte at familien ble feilaktig fremstilt i en reportasje. Magasinet fikk kritikk, som er en mildere form for fellelse.

I ettertid har Frimand-Anda ikke blitt intervjuet av Dagbladet og hun frykter at mange som er avhengig av redaksjonell eksponering i sitt yrke ofte strekker seg lenger nettopp for å ikke bli «svartelistet». 

Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet.
Foto: Martin Huseby Jensen

Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet kan ikke se at avisen har benyttet henne som kilde verken før eller etter saken i Magasinet. Det han ser i arkivet er at de etter Magasinet-saken og PFU har anmeldt hennes bok og hatt den med i en oversikt over nye bøker.

– Generelt vil jeg si at vi naturligvis ikke svartelister noen som klager oss inn for PFU, eller på andre måter er misfornøyde med oss, skriver han i en e-post.

Annonser