Frps Aina Stenersen irriterer seg over Osloby.no

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Les alle «Morgenrutinene» her.

Aina Stenersen sitter i Oslo bystyre, og er Carl I. Hagen sin personlige vara.

– Kaffe eller te?

– Ingen av delene. Iskaldt vann med sitron, det frisker opp.

– Hva har du på nattbordet?

– Jeg prøver å legge vekk alt elektronisk, og leser bøker. Leser «To søstre» av Åsne Seierstad. Historien om to ungjenter fra Bærum som reiser til Syria. Sterk lesing.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

«Hillary- kvinnen tar over makten i USA». Haha. Det er ikke like gøy å se på House of Cards lenger nå, og måten Trump vrir på uttalelsene til borgermesteren i London på i forbindelse med terrorangrepet i London, er ikke bra.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvilken person ville du helst spist frokost med og hvorfor?

– Jeg ville gjerne spist frokost med Rosa Parks, damen som nektet å gi setet sitt på buss nr. 2857 til en hvit mann i 1955. Saken ble en viktig symbolsak for den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. Det er fantastisk når enkeltmennesker står opp mot systemet, og ikke er en del av en politisk «elite».

– Hvordan reiser du til jobb og hvilke medier har du vært innom før du ankommer arbeidsplassen?

– Enten tog, buss eller T-bane. Jeg er ofte på farten rundt omkring i landet, og gjør intervjuer fra tidlig morgen av. Jeg jobber meg gjennom nett først; VG, Dagbladet, Aftenposten, Nettavisen, DN, Journalisten, Dagsavisen, og OsloBy. På rådhuset har jeg alle avisene i papir, og på Ipaden har jeg tilgang på viktige søkeord i alle landets aviser. Jeg sjekker også Facebook-innboksen, mange kontakter meg der av partikolleger, velgere, og journalister. Jeg får ofte tips om saker å følge opp. Engasjementet er høyt!

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Handsfree og mobilen for sosiale medier, og rask respons. Ipad og PC for lengre utredelser, spørsmål til byrådet, og dokumenter som skal skrives. Jeg har alltid en ekstra lader med meg i veska. Og skulle ønske at alt ladet seg selv. Elsker at Nettbuss har laderkontakter i bussen. Og handsfreen kan jeg søke opp mailer og gi informasjon til jornalister mens vi snakker, så det er veldig effektivt.

– Om du vil selge inn en sak til mediene - hvordan går du fram og hvilken redaksjon kontakter du?

– Jeg har den innstilingen at når jeg selger inn en sak, så skal den være god, av kvalitet, og til interesse- og gjensidig nytte for begge parter. Jeg ser an profilen til avisen, sakene de kjører, målgruppen, og hvilke saker som «trender» der. Samt hvilke journalister som har dybde på temaene jeg jobber med. Jeg samarbeider godt med alle fra Dagsavisen til Dagbladet og VG til Akers Avis, Groruddalen, til TV2, Hegnar Online, og NRK, for å nevne noen. Og det er mye hardt arbeid som ligger bak hver eneste sak.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Først og fremst vil jeg berømme norske journalister for at de aller fleste er veldig dyktige i faget sitt, og setter seg raskt inn i politiske saker. Og for at de er «vaktbikkjer» for enkeltmennesker, det er flott. Jeg tror kanskje det som irriterer meg er for eksempel OsloBy.no. At terskelen for nye vinklinger og saker er liten. De kjører ofte posisjonssaker, mens begge sider er like aktuelle mener jeg. Så håper det endrer seg mot valget.

– Hvordan bør norske politikere forholde seg til mediene og omvendt?

– Profesjonelt, hyggelig, og ansvarlig. Det er et viktig forhold basert på gjensidig repsekt, tillit og kommunikasjon. Vi fungerer best i et samspill med hverandre. Og til syvende og sist er det viktig å tenke på at vi er alle bare mennesker med et engasjement, som vil påvirke og forandre samfunnet gjennom jobben vår. Også det er kjekt med ros på tvers av bransjer.

– Om du kunne gå tilbake i tid og møte deg selv som tenåring, hvilke råd hadde du gitt?

– Alt ordner seg!

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Da vil jeg trekke frem å fange opp strømningene i folket. Når Brexit, og Trump (som jeg ikke er en fan av) kommer så overraskende på, er det noe man ikke har fanget opp. Mediene må forholde seg til nye strømninger. Der er VG og A-magasinet til Aftensposten gode.

– Hva er ditt forhold til emojies og hvilken bruker du mest?

– Hehehe. Jeg bruker emojies mye. Både privat og på jobben. Hvis det er en journalist som har brukt mye tid og ressurser på saken min, så blir jeg ekstra glad og legger ofte med et smilefjes. Sikkert ikke alltid politisk korrekt, men jeg blir glad av det i allefall.

– Når logger du av for kvelden?

– Som lykkelig (småbarns) bonusmamma, så hender det at det blir en tidlig kveld, med da står vi også opp sånn 05.00 til 06.00. Og priser oss lykkelige for at vi logget av tidlig.