Slik opererer mellomleddene i mediebransjen

VEKST: Mens de tradisjonelle mediehusene sliter kaprer nye aktører kunder og frilansere. Foto: European Union 2012 - European Parliament

Slik opererer mellomleddene i mediebransjen

Antallet aktører som opererer som mellomledd mellom frilansere og mediene har eksplodert. 

Det kommer frem i en ny masteroppgave skrevet av Camilla Bjørnstad og Sara Andrea Hammer. Forsker Torstein Nesheim ved Senter for Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) ved Norges Handelshøyskole (NHH) har vært veileder for masteroppgaven. Studiet dokumenterer fremveskten av nye aktører på mediemarkedet, som fungerer som et mellomledd for redaksjoner og frilansere. Særlig i ukepressen har etterspørselen etter slike tjenester eksplodert. 

Det har gitt rom for en rekke nye aktører. Studiet har kartlagt virksomheten til en rekke aktører: 

«Mediehusenes nedbemanning ser ut til å bidra til utviklingen av et interessant mellomleddsmarked og således til økt bruk av mellomledd eller trepartsrelasjoner for å kunne levere godt innhold», heter det i oppgaven fra NHH. 

Geir Lilleberg er produksjonsredaktør i Aller Media. Til NHHs mastergradstudenter sier han det slik: 

– Det har blitt tredoblet det man kjøper fra eksterne i forhold til hvordan det var før.

Han forklarer at nedbemanningen har bidratt til at andelen fast ansatte er redusert og at behovet for innhold er større enn deres egne ansatte klarer å levere. 

– Derfor blir det økt bruk av eksterne innholdsprodusenter. 

Ikke i Akersgaten

De nye mellomleddaktørene har så langt i liten grad nådd Akersgateavisene eller andre større avishus. Ukepressen er en større bruker av disse nye mellomleddene enn dagspresse, NRK og TV2. 

– Jeg vil tro at de prøver å holde fast på tradisjonelle presseideal og at det er sånn man alltid har jobbet. Det sitter mye lenger inne i den tradisjonelle avishuslogikken å bruke denne typen aktører som mellomledd, sier Nesheim til Journalisten. 

Men forsker Torstein Nesheim mener pilene i medieøkonomien peker  retning av at samme utvikling etter hvert vil gjøre seg gjeldende i avishusene. 

– De er utsatt for de samem kreftene som preger markedet og teknologien. De har også eiere som stiller samme krav til overskudd som i ukepressen. Men det stitter mye lenger inne i de tradisjonelle avishusene. 

Flere av aktørene leverer innhold både til tradisjonelle medier og såkalt innholdsmarkedsføring. Studiet slår også fast at flere nå satser mer på det siste. 

– Vi har ikke så veldig mye informasjon om årsakene til dette. Det var to av byråene som sa klart at de vil rette seg mer mot innholdsmarkesføring, sier Nesheim. 

Nye og gamle aktører

NTB. Bedriften leverer redaksjonelt innhold til mediehus og er en tradisjonell aktør i den norske mediebransjen.

Cloud Media. Leverer både redaksjonelt innhold og innholdsmarkedsføring.

Content House . Renndyrket redaksjonelt innholdsbyrå som ble etablert i 2015.

MB Flex. Formidler frilansere og midlertidig ansatte til bedrifter i mediebransjen.

Medievikar. Bemanningsbyrå som formidler ansatte og frilansere til kunder i den norske mediebransjen. PressWorks. Plattform som lar frilansere å selge sitt arbeid til redaksjoner. 

Medialounge. Teknologisk plattform hvor frilansere kan levere redaksjonelt og kommersielt innhold til medie og kommersielle aktører.

Aller Media. Bladforlag som leverer både ukemagasiner og blader i hele Norden.

Egmont Publishing . Norsk forlag som gir ut ukeblader og magasiner. 

Eksploderer

Bedriftene MB Flex og Medievikar sier til forfatterne av studiet at de blir benyttet for å dekke svingninger i kapasitetsbehov.

– Man bruker vikarer og midlertidig ansatte som ‘trekkspillkapasitet’. Midlertidig ansatte er mye mer hensiktsmessig enn å ha en stab med fast ansatte som man ikke kan redusere raskt og enkelt, sier daglig leder Willy Jordet i Medievikar. 

Samtidig øker antallet journalister som jakter etter mellomledd som kan hjelpe de å skaffe jobb. 

– Antall journalister eksploderer jo, vanvittig tilbydermarked som har vært rundt omkring og som ønsker oppdrag. De ønsker derfor å knytte seg til en mellomleddsaktør slik som oss da de får penger og oppdrag, sier Press Works. 

Gråsone

De nye mellomleddene kan imidlertid befinne seg i en gråsone, påpeker Nesheim.

– Spørsmålet er når mellomleddet i praksis blir en arbeidsgiver og i hvor stor grad arbeidsgiver da har HMS-ansvar. 

Det fremgår av studiet at flere av bedriftene tilbyr frilanserne arbeidsplass og inviterer til interne seminarer. 

Økt konkurranse

Ian O. Kjenne er leder for NJ Frilans. Han sier at medlemmene merker godt at det er flere på markedet og at det blir vanskeligere å forhandle om priser. Samtidig merker han seg at det nå er nye aktører på markedet som knytter til seg frilansere som tidligere har jobbet i redaksjoner. 

– Det kan være gråsoner her. Om en oppdragsgiver tilbyr arbeidssted og utsyr til å utføre arbeidet og der du skal møte på jobb, da kan du være ansatt. Frilansere har sin egen arbeidsplass og sitt eget arbeidssted, sier Kjenne. 

– Er det problematisk?

– Nei, det er ikke sikkert det trenger å være problematisk. Frilansere kan både ha lønnet arbeid og ha oppdrag de får gjennom vikaroppdrag eller helt andre typer jobber. Men da er du ikke frilanser. 

– Frykter du at nye mellomaktører spiser av bunnlinjen til den tradisjonelle frilanseren?

– Når det blir flere ledd og flere frilansere kan det føre til at man må være mer spisset på kompetansen for å overleve. 

Annonser

Ledige stillinger:

Søknadsfrist
31.07.2017
Søknadsfrist
01.08.2017
Søknadsfrist
04.08.2017

Les også

Men det varsler ikke om noen oppmykning av målform i Oslo-avisen, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen.

Reagerer etter at den britiske allmennkringkasteren ble tvunget til å offentliggjøre lønninger.

Den tidligere sjefredaktøren i Istanbul-avisen Cumhuriyet mener president Erdogans posisjon er svekket de siste månedene.