Oslo tingrett sa nei til å gi Anders Cappelen 1,8 millioner kroner for arbeidet med «monsterklagen» til PFU

Oslo tingrett sa nei til å gi Anders Cappelen 1,8 millioner kroner for arbeidet med «monsterklagen» til PFU

Domstolen avviste krav om at summen skulle inngå i TV 2s sakskostnader.

I desember 2013 overleverte PFU-klageskribent, forfatter og forlegger Anders Cappelen en rekordstor klage på 1.800 sider til Pressens faglige utvalg (PFU) på TV 2 for dekningen av den såkalte hjernekirurgsaken som involverte Per Kristian Eide fra desember 2012.

Klagearbeid

I januar 2016 skrev Dagens Næringsliv at Cappelen håpet på rundt en halv million kroner i betaling for klagearbeidet dersom Eide ville nå fram med et annet søksmål mot arbeidsgiveren Oslo universitetetssykehus i Oslo tingrett.

Når det gjelder Eides søksmål mot TV 2 for ærekrenkelser, fremmet advokat Per Danielsen et krav om at Cappelen skulle få 1,8 millioner kroner som en del av saksomkostningene for PFU-klagearbeidet.

Motparten argumenterte mot kravet i rettssalen:

– Det er åpenbart at det ikke er grunnlag for Cappelens krav om 1,8 millioner kroner for sakskostnader. Cappelen kan ikke bare tenke på et tall, og sende faktura, sa TV 2s advokat Sigurd Holter Torp i retten.

Ikke sakskostnader

Det var fredag at dommen fra Oslo tingrett kom. TV 2 og fire journalister er dømt til å betale til sammen 825.000 kroner i oppreisning, samt 3,6 millioner kroner i sakskostnader.

Samtidig er tre redaktører frikjent. Og dommer Inga Bejer Engh mener at Cappelen ikke skal få dekket sine utgifter til PFU-klagen som en del av sakskostnadene:

– Eide har i tillegg krevd dekket 1,8 millioner kroner i utgifter til utarbeidelse av klagen til PFU. Det er vist til at dette kravet skal dekkes inn under tvistelovens bestemmelser om sakskostnader, heter i dommen, som fortsetter:

– Tvisteloven gir bare rett til dekning av kostnader med saken. Med dette menes rettssaken. Utgifter til utarbeidelse av PFU-klagen er etter rettens syn ikke en del av kostnadene ved saken i tvistelovens forstand. Retten har derfor kommet til at det ikke er grunnlag for å kreve dette beløpet erstattet i medhold av tvistelovens regler om sakskostnader.

Erstatning i neste runde

Både Anders Cappelen og advokat Danielsen sier nå etter at dommen er kjent at de burde argumentert annerledes for å få dekket millionbeløpet.

– Jeg tror vi burde ha lagt en erstatningsrettslig begrunnelse til grunn, sier Cappelen.

Han sier det burde være en selvsagt ting at TV 2 må betale for kostnaden med PFU-klagen mot mediehuset.

– Eide ble påført en kostnad som ikke hadde vært der om ikke TV 2 utsatte ham for uetisk journalistikk.

Under rettssaken begrunnet han klagens store omfang med at de ønsket TV 2 felt for alle publiseringer slik at mediehuset måtte merke alle disse med at de var felt i PFU.

Eides advokat Per Danielsen sier til Journalisten at han mener det ikke betyr at retten har konkludert med at Cappelen ikke skal få beløpet, men at den har sagt at spørsmålet ligger utenfor saksomkostningsreglene. Han mener derfor beløpet kan kreves videre i neste rettsinstans, da ankesaken trolig kommer opp i Borgarting lagmannsrett neste vår:

– Da vil det bare bli fremmet i lagmannsretten som et vanlig erstatningsansvar. Det vil bli forfulgt videre, sier Danielsen.

TV 2s husadvokat Theo Jordahl vil ikke kommentere kravet utover at dommerens konklusjoner er i tråd med deres vurderinger, og at de vil anke saken inn for lagmannsretten.

Millionadvokatregninger

Danielsen hadde lagt fram et krav på å få dekket sine totale omkostninger til saken som beløper seg til 4.763.213 kroner, før merverdiavgift, inkludert rettsgebyr for 164 timers arbeid.

Dette mente retten var høyt sammenlignet med motpartens omkostningsoppgave på 3.004.640 kroner før moms for 823 timer arbeid.

Ettersom Eide vant fram med sitt søksmål overfor TV 2, samt tre journalister og en redaktør, men ikke fire andre redaktører, satte retten skjønnsmessig kravet TV 2 må dekke til 3,5 millioner kroner før moms.

Annonser

Les også

Det var Norges viktigste land i Afrika, nå brukes medielover vi var med å ta initiativ til, til å skjule noen av verdens verste forbrytelser. NB: sterke bilder

– Modellen med å distribuere en konkurrerende avis er i seg selv problematisk.