Mener VGs helikopterstyrtvideo er kynisk klikkjournalistikk

Mener VGs helikopterstyrtvideo er kynisk klikkjournalistikk

Faller på sin egen urimelighet, svarer VG.

7. juli publiserte VG en artikkel med tittelen «Styrtet i døden på vei til sitt eget bryllup». Tekstsaken inneholder en video som viser bruden og hennes følge styrte i døden på vei til hennes eget bryllup. Helikopterstyrten tar også livet av fotografen og piloten. VG beskriver selv videoen som hjerteskjærende.

– Skrekk- og gru-underholdning

Petter Bae Brandtzæg, som til daglig jobber som forsker i SINTEF, har i Facebook-gruppen Demokrati og digitale medier (lukket gruppe) reist en debatt om publiseringen. Han mener det er etisk betenkelig å publisere videoen som han mener har null nyhetsverdi. Overfor Journalisten utdyper han kritikken:

– Dette er bare en salgs skrekk- og gru-underholdning som er etisk problematisk ettersom dette dreier seg om en familietragedie. Og siden man tilfeldigvis har dette på video, skal man da vise det som en slags underholdningssak på VG over flere døgn. Det er helt åpenbart kynisk klikkjournalistikk. Her ønsker man å få masse klikk fordi det pirrer skrekk- og gru-nysgjerrigheten knyttet til døden, og den eksepsjonelle konteksten med bryllup og greier, sier Brandtzæg, som blant annet har forsket på mediebruk blant barn og unge.

Han reagerer særlig på at saken er frontet på VGs forside over minst fem dager.

– Jeg trodde ikke mine egne øyne første gang jeg så at denne saken var en forsidessak. De antyder at dette er en videoen med fryktelig viktig nyhetsverdi når de plasserer det på forsiden over fem døgn.

På Facebook-tråden blir det blant annet diskutert om den geografiske avstanden til Brasil gjør det lettere å publisere i Norge. Men det mener Brandtzæg ikke er noe argument for å publisere i Norge:

– Problemet er at det er ikke noen greografi på internett. Alle har tilgang på internett, også denne familien. Navnene deres er jo oppgitt i saken, så det er jo søkbart for hvem som helst.

Ikke-sak

Og selv om familien selv skal ha gitt tilltatelse til å publisere videoen, mener han det er en ikke-sak:

– Den har ingen nyhetsverdi utover at det moralsk betenkelig. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal publisere den.

Forskeren mener en sideeffekt kan være at slike publiseringer bryter ned tilliten til medier:

– Det kan det gjøre ved at det bare blir en underholdningskanal. De spiller på andres tragedie.

– Men tar ikke VG tilstrekkelig forbehold med å advare om sterke inntrykk?

– Jeg har forsket på barn og medier i en årrekke og vet det ikke nødvendigvis er tilstrekkelig. Det pirrer nesten nysgjerrigheten mer i stedet. Man skal være klar over at VG leses av barn og unge også. Men hovedpoenget er hvordan VG fronter andres tragedie som en nyhetsak. VG bør spørre seg selv om bruk av denne typen ulykkes- eller dødsvideoer er etisk forsvarlig som journalistisk arbeidsmetode. Personlig er jeg i tvil om publiseringen følger retningslinjer i Vær Varsom-plakaten.

Vurderte saken nøye

Redaksjonssjef Rolf Sønstelie i VGTV avviser kritikken fra Brandtzæg. Han mener VG gjorde nøye vurderinger før publisering og at kritikken om at publisering av videoen er klikkjournalistikk faller på sin egen urimelighet.

Sønstelie sier VG fikk tilgang til videoen gjennom et internasjonalt videonettsted. Brasilianske medier publiserte den først etter at politiet først hadde frigjort den i forbindelse med etterforskningen av ulykken, ifølge Sønstelie.

– Begrunnelsen til politiet var at man mente videoen kunne kaste lys over den tragiske hendelsen i forhold til om piloten hadde gjort noe galt. Det skriver vi høyt oppe i saken, sier Sønstelie til Journalisten.

Han sier VG ikke har vært i kontakt med noen av de omkomnes familier ut fra en antagelse om at det brasilianske politiet har gjort de nødvendige avklaringene mot dette.

– Vi har forholdt oss til at politiet har sluppet videoen.

– Hvorfor valgte VG å publisere?

– Fordi videoen er en nyhet i seg selv knyttet til denne oppsiktsvekkende og dramatiske hendelsen som foregikk i desember i fjor. Det er oppsiktsvekkende at styrten filmes av de som er inne i helikopteret. Og så er det en nyhetsomdreining at politiet mener videoen er sentralt i forhold til etterforskningen og spørsmålet om noe gikk galt.

Sønstelie understreker at videoen er publisert med advarsel om sterke inntrykk, og at henvisningen på VGs forside lenket inn til tekstsaken, ikke videoen.

– Vi publiserte videoen som en del av en tekstsak slik at den står i en kontekst hvor saken forklares og omtales. Det var bevisst fra vår side at videoen ikke skulle stå på front, og at saken ikke skulle være oppslag. Du må klikke to ganger for å se videoen, altså får du tenkt deg om to ganger.

– Vi vurderte denne saken grundig: Er det en stor nok nyhet? Vi mener vi behandlet den videoen etisk forsvarslig på våre plattformer. Bildene er ikke så sterke i seg selv. Du ser ikke styrten, og vi klippet også ned bildene av at helikopteret begynner å riste. Men inntrykket blir sterkt, fordi man vet utfallet. Derfor satte vi på en advarsel.

Etisk forsvarlig

– Hvordan reagerer du på kritikken om at dette er kynisk klikkjournalistikk og skrekk- og gru-underholdning?

– Det faller fullstendig på sin egen urimelighet. Det kunne man sagt om utrolig mange saker som er grusomme, tragiske, alvorlige eller ubehagelige. Vår oppgave er å dekke og rapportere virkeligheten som den er, mest mulig basert på fakta og dokumentasjon. Dette er en nyhetshendelse som skjedde i dsember. Det er en etterforskning som pågår, og når det slippes en video er det åpenbart en nyhetssak. Så er det vår oppgave å formidle dokumentasjonen på en etisk forsvarlig og ikke-spekulativ måte. Å kalle det underholdnings- og klikkjournalistikk er langt unna.

Om hensynet til de pårørende sier Sønstelie at det er viktig uansett om hendelsen har skjedd i Norge eller utlandet.

– Vår oppgave er å gjøre avveininger av hensynet til de pårørende mot viktigheten av å formidle nyhetshendelsen. Det er det journalistikk handler om.

Annonser

Ledige stillinger:

Søknadsfrist
20.09.2017
Søknadsfrist
24.09.2017

Les også

Mener konsernet må endre seg enda raskere.

Nå blir virksomhetsområdene henholdsvis media og markedsplasser. Schibsted Norge-sjef Didrik Munch slutter i februar.