Over halvparten av foto=journalist=studentene får relevant jobb

Når årets avgangskull ved fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus nå har levert eksamen, og forlatt rom P578 i Pilestredet, går over halvparten av klassen ut i relevant arbeid. Av ti studenter, har syv fått lengre kontrakter eller fast jobb. 

– Det er kjempekult og virkelig drømmejobben, forteller Henrik Evertsson (30). Han gikk ut av fotojournalistutdanningen i år, og har nettopp signert en vikariat-kontrakt med NRK Brennpunkt.

Der skal han jobbe på et prosjekt, både som fotograf og journalist. Evertsson, som ble kjent med NRK gjennom praksis fra utdanningen i fjor høst, har lang erfaring med å jobbe med levende bilder. Han tror de som er ferdig med studiet nå har en annen forventning til bransjen og fremtiden. 

– Vi søkte på utdanninga mens bransjen var på bunn. Vi har allerede akseptert at det er tøft, og gjør det beste ut av det. God journalistikk og fotojournalistikk vil alltid finnes. Etter en brutal digital omstilling ser vi nå slutten på begynnelsen. Da er det lettere å vite hva man faktisk kan arbeide med.

At han kommer til å jobbe som ren fotojournalist i fremtiden, tviler han på. 

– Fotojournalistikk er et bredt fagfelt. Det kan kombineres med mye, blant annet gravende journalistikk, som er det jeg synes er mest spennende. 

– Visuell historiefortelling er attraktivt 

Høgskolelektor ved utdanningen, Jon Petter Evensen, synes utviklingen er interessant. 

– Det er lett å få inntrykk av at det er vanskelig å få relevant arbeid, men det kan virke som det har snudd litt, sier Evensen.

Han tror utdanningen har lykkes med å gi studentene en breddekompetanse, som gjør at de mestrer ulike formater og plattformer. Fotostudentene skriver, de lager video og jobber med lyd i tillegg til å fotografere. 

Anders Melchior (28) er nyansatt i Paragon Features, et multimedialt dokumentarbyrå som ble etablert i 2014. I dag er de fem fast ansatte. I Paragon skal Melchior først og fremst jobbe med video. Å søke seg mot et tradisjonelt mediehus var ikke aktuelt. 

– Norske aviser ligger veldig langt etter når det gjelder featurejournalistikk på nett-TV. Med noen få unntak, handler det mest om å gjøre det billig og generere klikk. Så lenge de ikke satser mer på grundige og tidkrevende reportasjer på nett-TV, er ikke de tradisjonelle mediehusene attraktive for meg. Jeg har ikke troa på konseptet, rett og slett, sier Melchior, som henter inspirasjon fra USA, blant annet de korte web-dokumentarene til The New York Times.

Tidligere i år ble han kåret til Årets videojournalist under Årets Bilde.

Melchior trekker frem prosjektene og menneskene som årsaken til at han takket ja til fast jobb i Paragon.

– De andre som jobber der er ekstremt dyktige, og sammen har vi bred kompetanse innenfor tekst, regi, video og stills. Alle vil jobbe med grundige og forseggjorte prosjekter, forteller han. Byrået har en kommersiell og en redaksjonell avdeling, men alle gjør alt. Tanken er at de kommersielle oppdragene skal finansiere større journalistiske prosjekter, uten at rollene blandes. Han trekker frem et sosialt og faglig stimulerende kontorfellesskap, som også huser flere frilansere. 

Melchior tror at noe av grunnen til at studentene nå markerer seg på ulike plattformer, skyldes at 
fotojournalistutdanningen har klart å fornye seg og følge med i utviklingen. I tillegg til et godt klassemiljø, hvor studentene pusher hverandre og bruker nettverket sitt aktivt. Da Melchior begynt på utdanningen, hadde han en bachelor i økonomi fra Handelshøyskolen. Det manglet ikke på dommedagsprofetier om det nye yrkesvalget.

– Samtidig så jeg jo at konsumet av bilder og video eksploderte. Visuell kommunikasjon er i vinden som aldri før. Det stemte ikke helt med dommedagsprofetiene. Jeg forsto at kompetansen vi får som visuelle historiefortellere er attraktiv så mange steder, at jeg kom til å få en eller annen jobb uansett. 

Radio, tekst og foto

Javier Auris er ansatt i et ti-måneders engasjement i FleRe, NRKs flerkulturelle rekrutteringsprosjekt. 36-åringen er fra Peru, men flyttet til Norge da han var 10 år. Selv tror han at et stort nettverk blant spansktalende søramerikanere i Norge og bakgrunnen som fotojournalist er årsaken til at han fikk stipendiatet. 

Etter et innføringskurs skal Auris innom ulike avdelinger og medieplattformer i NRK. Deretter skal han jobbe på nett i kulturavdelingen. Hovedfokuset blir foto på nrk.no, men han skal også skrive og lage radio.  

– NRK er veldig interessert i folk med vår kompetanse. Tidligere har de stort sett rekruttert visuelle medarbeidere fra TV-studiet på Lillehammer, men de siste årene har de kikket mer mot fotojournalistutdanningen, forteller Auris, som mener NRK har fått øynene opp for viktigheten av gode bilder på nettsiden.

Sosiale medier 

Det er snart tre uker siden Evelyn Pecori (25) begynte i fast stilling som digital markedsfører i Vårt Land. Der har hun ansvar for produksjon av innhold til sosiale medier, nyhetsbrev, markedsføring av mediehuset og Vårt Land Forlag. 
 

– Jobben innebærer for eksempel å fotografere og lage små filmer for å promotere redaksjonelle produkter. Disse legges ut som Instagram stories og i andre sosiale medier. I tillegg har jeg ansvar for planlegging og til dels produksjon av egenannonser og kampanjer, forteller Pecori.

Hun synes jobben er svært relevant i forhold til bakgrunnen som fotojournalist.

– Jeg bruker alt jeg har lært om historiefortelling og visuell kommunikasjon. Før fortalte jeg journalistiske historier, mens nå handler det om å få folk til å lese avisen. Men mange av prinsippene er de samme.

Selv om sosiale medier ikke var en del av pensum, lærte studentene av hverandre, og ble oppfordret til å dele for eksempel gruppeprosjekter. Hun tror hennes generasjon fotojournalister er nødt til å tenke utradisjonelt hvis de ønsker fast jobb.

– For 5-6 år siden var det kanskje mer vanlig å sikte mot en jobb i avis, og kanskje var det lettere å være frilanser da.

Pecori tror hun kommer til å jobbe med egne prosjekter ved siden av fast jobb i fremtiden.

Ser forandringer i bransjen

– Jeg ser frem til å jobbe med temaer som er viktige for unge mennesker, sier Christian Breidlid (28). Han har fått et vikariat som videojournalist i «P3 Sjekker ut» på NRK P3. Breidlid ble kjent med P3 da han hadde praksis der i fjor høst.

Han hadde aldri laget video da han begynte på fotojournalistutdanningen for tre år siden. Etterhvert oppdaget han at formatet bød på mange muligheter. 

– Men jeg håper at jeg kommer til å jobbe med fotografi i fremtiden også. Jeg elsker stills. 

– Hva tror du er fortrinnet til dere som utdannes nå, sammenlignet med dem som ble utdannet for 5-6 år siden?

– Vi har hørt hele veien at bransjen blir verre og verre. Men nå ser vi forandringer - en ny måte å være journalist på. Mange av de gode reportasjene kommer fra frittstående fotografer. Kvaliteten på video på nett er mye høyere enn for fem år siden, og flere og flere historier blir kommunisert som levende bilder. 

Tvilte 

Erlend Daae (26) går inn i et ett-årig engasjement som fotosjef i Norges største studentavis, Universitas. Jobben er fulltid, men fleksibel. Daae skal både fotografere selv og sende de andre fotografene ut på jobb, diskutere ideer, velge bilder og holde en hånd over den visuelle utformingen av avisen. 

– Jeg forventer å ha det gøy, og få jobbe med mange flinke unge fotografer som ser ting på en ny måte. For mange er Universitas et springbrett inn i bransjen. Jeg synes det er spennende å være med å forme fotografene så de kan gjøre en god jobb for avisen, samtidig som de utvikler sin egen stil, sier Daae.

Han følte seg veldig usikker på om frilanslivet var noe for ham, og vurderte å studere noe helt annet da fotosjef-jobben dukket opp. 

– I klassen ble vi etterhvert gode på å hjelpe hverandre og verdsette forskjellene, i stedet for å se hverandre som konkurrenter, slik mange gjorde i begynnelsen. Det var også fint å merke at du ikke var utenfor, selv om du sa at du heller ville gjøre noe helt annet enn å være frilansfotograf.

Lokalavis

– Jeg fant tidlig ut at det var smart å både kunne skrive og ta bilder, forteller Aleksander Myklebust (23). Etter å ha vært innom Gudbrandsdølen Dagningen flere somre som sommervikar, gikk han rett fra

utdanningen til et vikariat som multimedial journalist i lokalavisen hjemme på Lillehammer. Der må han både skrive og ta bilder, ofte begge deler samtidig. På store saker drar han ut som fotograf i team med en skribent.

– Jeg fikk sansen for å jobbe i en dagsavise hvor det skjer noe hver dag da jeg var sommervikar. Her har jeg stor frihet og mange muligheter, og ofte er det opp til meg selv å foreslå saker, sier Myklebust. Han vedgår at fotojournalistikken er mindre sentral i en avis uten fotoavdeling, men tror muligheten til å lage rene fotoreportasjer er stor. 

– Alle er glade for gode bilder og bildeideer hvis man bare kommer med dem, mener han. 

Før Myklebust begynte på fotojournalistutdanningen likte han å lage reportasjer om natur og friluftsliv. Det tekniske hadde han kontroll på. 

– Jeg kunne ta vakre bilder, men jeg tenkte ikke at bilder kunne brukes til å fortelle en historie. På utdanningen lærte jeg mye om å møte og fotografere mennesker, forteller Myklebust. 

Ny faglig selvtillit

Høgskolelektor Jon Petter Evensen ser en ny faglig selvtillit som gjør at fotostudentene tør å tenke utenfor boksen.

– De er ikke lenger så forankret i fotografjobben og de tradisjonelle mediehusene. De kan like gjerne ta en journalistjobb som å arbeide for et kollektiv eller med levende bilder i NRK. At de har en bachelor i fotojournalistikk er ingen begrensning, all den tid den visuelle fortellerkompetansen er etterspurt, mener Evensen.