Fem år etter at han fikk sin første journalistpris, har Anders Fjellberg endelig landet fast jobb

Ny jobb:

Fem år etter at han fikk sin første journalistpris, har Anders Fjellberg endelig landet fast jobb

Å gå fra vikariat til fast jobb endrer neppe så mye, tror Anders Fjellberg. Kanskje bortsett fra at feriene blir litt kortere heretter.

I mars 2012 stod Anders Fjellberg på scenen i Tønsberg med et Skup-diplom i hånden. Fire år senere holder han selve prisen sammen med Tomm W. Christiansen. Som om ikke det var nok får de to Den store journalistprisen og Amnesty Internationals pris for fremragende journalistikk i feature-kategorien. Men fast jobb hadde han ikke. Før nå. Som journalist i Dagbldet Magasinet.

Med unntak av et par korte perioder som frilanser og et lite opphold i Morgenbladet, har Fjellberg vært vikar i Dagbladet siden 2012. Så hvordan tror han det vil påvirke journalistikken at jobben nå er fast?

– Det blir nok ingen forandring i særlig grad. Jeg har vært mer eller mindre sammenhengende i vikariat i Magasinet de siste tre årene. Dermed er det ikke de helt store endringene.

– Det jeg først og fremst har gjort er å ha bundet meg til masta i redaksjonen jeg helst vil jobbe i. Her gir de meg stor frihet og tillit til å jobbe med de sakene jeg vil holde på med. Men det er selvfølgelig en trygghet i å være fast stilling. Mange journalister på min alder vet at det ikke gøy når det er et par måneder igjen til går ut hva som skjer nå.

– Det er en stund siden for min del, men jeg husker følelsen av å stå der med lua i hånden.

– Jeg har aldri følt meg utrygg på min plass i Dagbladet. Jeg har vært i en situasjon hvor jeg ikke har fryktet at de skulle kippe meg ut. Den friheten jeg har hatt i vikariatet er å ha ganske lange ferier på høsten og som har gjort at jeg har reist en del. Nå blir det litt kortere ferier. Det blir mindre reising og mer journalistikk. Det er jeg fornøyd med.

– I kjølvannet av prisene, hvordan har det påvirket hverdagen din som journalist?

– Jeg vet ikke om det har påvirket hverdagen, men jeg er nok blitt tryggere på at jeg kan klare å få til ting.

– Hva med Dagbladets konkurrenter, har de forsøkt å friste deg til jobb?

– Når man er ung og i vikariaet og plutselig vinner mange priser er det naturlig at andre tar kontakt og lurer på hvordan fremtiden ser ut. Men jeg har hatt det veldig bra der jeg er. Det er ingen grunn til å gå noe annet sted.

– Hva er det med Dagbladet som sier at dette er ditt sted?

– Jeg har ikke jobbet så veldig mange andre steder. Bare en kort periode i Morgenbladet, ellers har jeg vært i Dagbladet hele tiden. Det er utrolig fine og dyktige folk der. Det er rom for å prøve seg på utfordrende saker. Helt fra jeg begynte der har jeg følt det til slik.

Fjellberg publiserer ikke saker hver dag, eller for den saks skyld hver uke. Det tar litt tid, sier han. 

– Det er veldig fin måte å jobbe på å sette seg dypt inn i et tema eller person. Å bruke tiden som kreves til å bygge opp noe som ender i et godt lesestykke. Jeg liker veldig å jobbe på den måten.

– Hva er drømmesaken din?

– Jeg har ingen. Det har jeg ikke tenkt på før, faktisk. Jeg kan beskrive en slags følelse av de sakene jeg synes er aller morsomst å jobbe med, men de dukker ikke så ofte opp. Det er saker som når du leser dem tenker; shit dette hadde jeg aldri trodd jeg skulle lese om.

– En åfannisme altså?

– Ja, det var en krunglete måte å si det på.

Annonser

Les også

Det var Norges viktigste land i Afrika, nå brukes medielover vi var med å ta initiativ til, til å skjule noen av verdens verste forbrytelser. NB: sterke bilder

– Modellen med å distribuere en konkurrerende avis er i seg selv problematisk.