– Roboten fant journalistiske poenger raskere enn en journalist hadde gjort

Nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes i NTB. Foto: Angelica Hagen
NTB:

– Roboten fant journalistiske poenger raskere enn en journalist hadde gjort

Nyhetsbyrået mener journalistroboten leverte over forventning. 82 saker ble produsert, 17 medier brukte artiklene.

Under valgkvelden debuterte den andre journalistroboten til nyhetsbyrået NTB. Valgroboten leverte totalt 82 saker om valgresultatene på fylkesnivå i tidsrommet 21:04 til 03:18. Men kunne levert langt mer, om det var ønsket.

Det sier nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes i NTB. Han mener roboten, som er utviklet av Magnus Aabech og Jon Georg Berentsen, leverte over forventning.

– Den leverte feilfritt på språk og på kobling av språk og tekst. Vi er også fornøyd med hvordan den vinklet stoffet, selv om det er veldig faktaorienterte tekster. Den tok de poengene vi ønsket at den skulle ta når det gjaldt største parti, fremgang/tilbakegang og antall mandater, som var de tre parametrene vi hadde satt til å velge ut fra.

Over forventning

Klassekampen skrev tidligere i september at roboten erstattet tre journalister: Tidligere krevde det fire journalister for å levere de samme meldingene. I år krevde det kun én til å deske sakene som roboten produserte.

– Vår oppsummering er at roboten fant journalistiske poenger raskere enn en journalist hadde gjort. Da er målet oppfylt. Den leverte på forventingene, og kanskje til og med litt over det.

Med gode leveranser på tittel og ingress var det heller ikke stort behov for at Alexander Vestrum på desken måtte gjøre store endringer.

– Det var viktig med en teknisk kvalitetskontroll, så ved gjennomføringen av dette valget måtte vi sette inn noen ressurser. Hovedmålet ved dette valget var ikke å spare ressurser. Vi brukte mindre ressurser på dette enn vi vanligvis gjør ved å gå gjennom fylke for fylke. Dette gikk automatisk slik vi hadde håpet og forventet.

Litt kluss opplevde NTB. I begynnelsen av valgkvelden var ikke roboten samarbeidsvillig:

– Vi hadde problemer med å generere saker den første timen. Det skyldes at vi hadde problemer med import til vårt redaksjonelle system. Når det var løst, gikk dette veldig bra syns vi.

17 brukte saker

Kundene har gitt gode tilbakemeldinger på NTBs generelle valgdekning. På selve roboten har Bjellaanes ikke merket seg noen spesielle tilbakemeldinger ennå

– Vi ser at bruken er ganske stor. Vi har gjort en manuell telling på 25 artikler fra 17 ulike kilder. Så er ikke det en uttømmende liste.

– Er du fornøyd med 25 artikler hos 17 medier?

– Vi rapporterer valgdekningen bredt og vurderer ikke underveis hvilket gjennomslag vi får på hver enkelt artikkel. Siden det er 19 fylker har vi gjort rundt fire oppdateringer på hvert fylke. Det er viktig for oss at vi oppdaterer når det er ny utvikling og at vi genererer nye saker når det er ny utvikling. Så vil det variere hvor stor bruken er. Men når kundene våre forholder seg til det som informasjon, får de god informasjon om utviklingen i det enkelte fylke. Vi har alltid gjort dette litt uavhengig av hvor mange treff vi har fått. Det er en veldig faktuell tilnærming til valget. Det er nærmest en tabell, men i språklig drakt.

– Verdien kan ikke bare måles i hvor mange ganger sakene blir brukt, men hvor mye verdi de gir redaksjonene. De blir for eksempel gjort oppmerksom på endringer.

Skalerer opp i 2019

Stortingsvalget 2017 var «bare» en test for valgroboten. Det store målet for bruken ligger to år fram i tid, når lokalvalget skal gjennomføres.

– Dette frister absolutt til gjentakelse. Og målet er 2019 for da har vi lokalvalg. Da er antall representanter mange, mange ganger større enn ved et stortingsvalg. Så potensialet for å generere artikler ned på lokalnivå er nesten ubegrenset. Så må vi de neste årene jobbe med en utvikling av denne roboten. Vi må óg finne en fornuftig måte å distribuere dette på, kanskje som 8.200 eller 82.000 artikler, hva vet jeg? Vårt mål med robotsatsingen har hele tiden vært nettopp å skalere opp.

Når det gjelder utvikling de neste to årene ser nyhetsredaktøren for seg at roboten kan bli bedre på språk og at den må sikres gode data om alle kandidatene.

– Den store utfordringen til 2019 er å få data på alle lokale kandidater, partier også videre. Det er en jobb som må gjøres. Men jeg mener vi allerede ser en god modell som kan funke på lokalt nivå. Vi tror også interessen vil være mye større enn ved et stortingsvalg.

Redaksjonsklubben ønsker ikke å kommentere erfaringer med valgroboten. På generelt grunnlag sier klubbleder Grethe Brandsø at de ansatte syns roboten er et flott verktøy.

– Ledelsen har sagt at de journalistene som ersattes skal frigjøres til kvalitetsjournalistikk. Det håper vi at de gjør, og det følger vi med på.

Annonser

Les også

Mange har lyst til å vise fingeren, men blir stoppet av folkeskikk. Derfor tror Irene Mjøseng i Laagendalsposten at bildet hennes skaper engasjement. 

Mediene identifiserte professor ved Universitetet i Stavanger (UiS) for å ha sendt seksuelt ladede meldinger til flere unge kvinner.

Nekrologen kan ha blitt feilpublisert etter å ha blitt pusset på.