Dagbladet og Nettavisen identifiserte sønn

Ann-Magrit Austenå, nestleder i Norsk Journalistlag, reagerer sterkt på at fornavnet på den lille gutten til Kristin Kirkemo Haukeland er publisert. Redaktørene i begge mediene sier at det var et arbeidsuhell at gutten ble identifisert.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

NB: Denne saken ble skrevet og publisert av Journalisten i 2001.

– Det er helt bevisstløst, sier Ann-Magrit Austenå, Norsk Journalistlags nestleder, om at Dagbladet og Nettavisen har identifisert den seks år gamle sønnen til Kristin Kirkemo Haukeland.

Det strider mot pressens egne etiske regler som er nedfelt i Vær Varsom-plakaten, der det i punkt 4.8 heter «Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.»

Men i går, 4. januar, ble gutten navngitt både i Nettavisen og i Dagbladet. Det skjedde i forbindelse med at moren, som en av fire, ble tiltalt for drapene på Orderud gård.

– Vår feil

Sjefredaktør John Olav Egeland i Dagbladet sier til Journalisten at det var en arbeidsfeil at navnet på gutten ble publisert, da avisen trykket et intervju med morfaren Sverre Kirkemo.

Han påpeker at selv om det kan være naturlig for morfaren å bruke guttens navn, så er det redaksjonens ansvar ikke å sette navnet til barnet på trykk:

- Det strider helt klart mot de generelle etiske reglene og våre egne husregler, sier Egeland.

Unødvendig

Ansvarlig redaktør i Nettavisen Odd Harald Hauge innrømmer at det ikke ble foretatt noen dyptpløyende analyse som endte med at man bestemte seg for å gjengi guttens navn.

Han sier at i Orderudsaken er familiemedlemmer identifisert fra første dag, og at en konsekvens av det er at fornavnet på Kristin Kirkemo Haukelands sønn ble brukt.

– Sier du at det er en redaksjonell glipp?

– Ja, det var en glipp og det var unødvendig, men jeg greier ikke ergre meg til de store høyder over glippen.

Bedre presseetisk vern for barn

– Når ikke alarmklokkene ringer her, så skjønner jeg ikke når de skal ringe. Morfaren må få bruke navnet på barnebarnet sitt i intervjusituasjonen. Det er uansett redaksjonenes ansvar hva som publiseres, sier Austenå.

Hun er opptatt av barns selvstendige rettigheter og behov for vern og arbeider med den problematikken både som leder av NJs etikkutvalg og som medlem i Norsk Presseforbunds Vær Varsom-gruppe, som skal se på en oppdatering av Vær Varsom-plakaten. Nettopp barns pressetiske vern skal gruppen se spesielt

på.

Det er særlig tre type saker, hvor man ser at barn kan bli trukket inn og identifisert i mediene. Det er saker, hvor familien kan oppnå noe for barnet eller familien som helhet og hvor de foresatte mener dette gagner barnet og familien.

Dernest er det saker om interessekonflikter, for eksempel diskusjoner mellom skilte foreldre eller mellom foreldre og det offentlige om hvem som skal ha daglig omsorg for barnet.

Det tredje er saker som ikke direkte angår barnet, men hvor ungen blir en uskyldig tredjepart, slik som i tilfelle med sønnen til Kirkemo Haukeland.

Powered by Labrador CMS