Samlet ut mot Siv Jensens forslag

– Forslaget er svakt begrunnet og helt i strid med offentlighetslovens intensjoner.

Slik konkluderer Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening, Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse (Skup) og Fagpressen i et felles brev til Finansdepartementet. 

Medieorganisasjonene reagerer på finansminister Siv Jensens forslag om å underlegge Skatteetatens registre over aksjonærforhold taushetsplikt. Årsaken til at saken er kommet opp nå er at journalist Vegard Venli i Kommunal Rapport har klaget avslag på innsyn i registeret inn for Sivilombudsmannen.

Medieorganisasjonene skriver at registeret er viktig for journalisters mulighet til å avdekke økonomisk kriminalitet gjennom å kontrollere selskaper og personer.

– Dette gjør at vi ikke bare går i mot, vi vil på det sterkeste advare mot forslaget, heter det i brevet.

Personvern

Departementet begrunner innføringen av taushetsplikt på flere måter. De viser blant annet til hensynet til personvernet, uten å utdype det yterligere.

Finansdepartementet mener også personer ikke skal risikere at opplysninger som gis skattemyndighetene kan havne i pressen. Det vises til en risiko for at personer holder tilbake opplysninger som de ikke ønsker skal komme i mediene. Det vises også til at databasene ikke er laget for offentlighet og at det vil være ressurskrevende å yte innsyn.

Mediene avviser argumentene og mener blant annet regjeringen ikke viser til eksempler hvor hensynet til personvern er truet.

– Slik vi ser det, kan ikke hensynet til personvernet tillegges vekt.
Medienes talsorganisasjoner er også kritiske til at ressursbruk blir brukt som et argument mot innsyn:

– Finansdepartementet har allerede i dag et tilstrekkelig vern mot å bruke uforholdsmessig mye tid på uttrekk fra denne type register. Ressursbruk er etter vårt syn et irrelevant hensyn.

Regjeringen mener åpenheten ivaretas ved at opplysningene uansett vil være å få tak i fra selskaper direkte. Men mediene mener myndighetenes database gir riktigere informasjon.

– Grunnlovsstridig

Norsk Redaktørforening og NRK går i egne høringssvar også mot Jensens forslag. NRK mener forslaget vil undergrave medias mulighet til å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. Lisenskringkasteren viser til paradokset om at regjeringen ønsker at opplysningene i aksjonærregisteret skal være taushetsbelagte selv om opplysningene er tilgjengelige fra selskaper direkte. 

– Det er i strid med gjeldende rettstilstand siden 1976 at opplysninger om eierforhold i aksjeselskaper er taushetsbelagt, heter det i NRKs svar. 

Rikskringkasteren mener dessuten forslaget strider med grunnlovens ytringsfrihetsparagraf og Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

– Utviklingen de senere årene har gått i retning av mer åpenhet og en større anerkjennelse av viktigheten av åpenhet i et demokratisk samfunn. Det foreslåtte lovforslaget går motsatt vei og representerer et uholdbart inngrep i pressens mulighet til å fylle sin samfunnsrolle og avdekke kritikkverdige forhold, konkluderer NRK.

Også andre høringsinstanser, som Justis- og beredskapsdepartementet og Revisorforeningen, går mot forslaget. 

– Det er en dårlig timing å vedta lukking av det norske aksjonærregisteret nå, skriver sistnevnte. 

Det kan ikke være overraskende at Skattedirektoratet går motsatt vei og støtter forslaget. 

– Aksjonærregisteret er bygget for ligningsformål og er per i dag ikke et egnet system for en elektronisk aksjeeiebok som er offentlig tilgjengelig, skriver direktoratet.

Ber om utredning

Skattemyndighetene ber samtidig regjeringen arbeide for bedre offentligheten rundt aksjonærer i norske aksjeselskap:

– Det bør nå utredes muligheter for en elektronisk aksjeeiebok som er offentlig tilgjengelig.

Myndighetene erkjenner nemlig at offentlighet rundt aksjonærforhold har sine fordeler, som Finansdepartementet selv beskriver i sitt høringsnotat:

– Også Skatteetaten kan ha fordel av informasjonen pressen kommer frem til, for eksempel når skatteunndragelse avdekkes. Det er derfor relevante argumenter som taler mot at opplysninger i aksjonærregisteret unntas fra innsyn.

– Åpent hele tiden

Journalist Vegard Venli i Kommunal Rapport venter en avgjørelse på klagen til Sivilombudsmannen før sommeren. Han svarer dette på spørsmål om hvorfor dette er blitt en sak nå:

– Det viser seg at registeret hele tiden har vært åpent for innsyn i henhold til loven. Men journalister har i stedet akseptert Skattedirektoratets feilaktige begrunnelse om at opplysningene er taushetsbelagt, sier Venli.

Han mener innsyn vil få stor betydning for mange redaksjoner:

– Lokalavis, regionavis, riks eller fagblad; Skal man følge pengene trenger man innsyn i hvem som eier selskapene. I hvem som fakturerer det offentlige, eller som driver sosial dumping, også videre. Dette registeret har betydning for alle journalister som jobber undersøkende.