Redaktør Helge Øgrim i Journalisten. Foto: Birgit Dannenberg
Tause om honorarpraksis
LEDER: Hvis ikke frilanserne behandles rettferdig kan viktige kilder tørke ut, skriver Helge Øgrim.
Da finanskrisens første bølger traff norsk mediebransje, kuttet store aviser sine honorarer for frilansstoff med opptil 25 prosent. Men fordi ingen organisasjon har god oversikt over frilansernes inntekter og oppdragsgivernes honorarpolicy, vet vi foreløpig ikke hvor utbredt den sosiale dumpingen er.
I en rapport som ble framlagt sist helg, sier en skribent:
«A er på parti med alle svake grupper i samfunnet, men behandler egne medarbeidere på måter de uten å nøle ville kalt sosial dumping på lederplass, hvis det var rørleggerne det var snakk om. Avisen lønner sine fast ansatte journalister anstendig. Frilansere behandler de som et lumpenproletariat.»
Bak Frilansinitiativet står Fritt Ord, Frilansjournalistene/NJ, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Kritikerlaget og Forfatterforeningen. Rapporten ble presentert som et utkast og tallmaterialet er magert. Samarbeidet kan gi større kunnskaper om inntektsutviklingen, der frilanserne samlet trolig har sakket kraftig akterut de siste 20 årene.
Når vi i Journalisten undersøker honorarpraksis, møter vi ofte taushet. Frilansere vil sjelden opplyse hvor lavt de har latt seg presse, for å unngå at andre oppdragsgivere forsøker det samme. Aviser som daglig preker åpenhet, holder egen praksis skjult for å unngå skam eller honorarpress. Rapporten, som er skrevet av Lars Aarønes, foreslår et fast forum som blant mye annet legger fram årlige oversikter over lønns- og arbeidsvilkår. Oppdragsgiverne vil bli avkrevd åpenhet om satsene de bruker.
Frilanserne er viktige for den offentlige samtale. Noen av dem gjør små fag- og nisjeblader gode med sin ekspertise. Andre sørger for fri kunstkritikk. Flere belyser forhold i andre land på måter redaksjonene ellers ikke har ressurser til. De må behandles rettferdig, ellers kan kildene tørke ut.
Noen dager før Frilansinitiativet framla sine forslag, felte Oslo Tingrett NRK for å bruke vikarer til å fylle faste bemanningsbehov. En vikar ble tilkjent over 80.000 kroner i erstatning, samt saksomkostninger. NRK bør bruke dommen til å meisle ut en bedre personalpolitikk, heller enn å honorere sine advokater for å reformulere kontrakter så praksisen kan fortsette.
Bedriftenes økonomi brukes daglig for å begrunne urettferdige honorarer og kontrakter. Mediene ville ikke akseptert det fra andre bransjer, men krevd innsyn og rimelighet.
