Kjersti Løken Stavrum mener kritikken mot mediene er underlig. Foto: Birgit Dannenberg

Pressegeneralen: Vi må vite hva myndighetene visste

Terrordekningen trappes ned, samtidig undrer mediefolk seg over kritikk.

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Mandag gikk krisepsykolog Atle Dyregrov ut i Klassekampen og sa mediedekningen etter PSTs terrorvarsel i forrige uke bidrar til økt frykt i befolkningen.

– Med det veldige mediekjøret som har kommet i etterkant av at PST gikk ut, så får du en høyning av folks frykt. Om ikke opplysningene i seg selv gjør befolkningen mer utrygg så vil den sterke fokuseringen fra media gjøre det, sier han til avisen.

 Det er ikke overraskende delte meninger om dette i bransjen. Journalistikkprofessor Rune Ottosen sier til Kampanje at han ikke skjønner hvordan Dyregrov kan si slikt og viser til at PST og myndighetene har benyttet seg av en strategi som får mediene til å spre nyhetene.

– Det er vanskelig å se hvordan mediene da skulle legge seg på en tilbakeholden linje, sier Ottosen.

Måtte informere

Til Aftenposten sier PST-sjef Benedicte Bjørnland at det var på sin plass å informere offentligheten, selv om det er en underliggende fare for å gå terroristenes ærend.

– Vi ville ikke gjort jobben vår som sikkerhetstjeneste om vi ikke hadde informert, sier hun til avisen.

Nyhetsredaktør Håkon Borud i samme avis sier til kritikken at avisen har vært bevisst på ikke å overdrive eller å skape dramaturgi som kan øke frykt blant publikum.

Han mener likevel at kritikken fra Dyregrov er spesiell. Særlig siden det er hele 41 år siden sist PST gikk offentlig ut med konkret informasjon om terrortrusler mot Norge. Samtidig som politi bevæpnes og grensekontrollene forsterkes.

– Det ville vært spesielt om mediene ikke skulle gjøre jobben sin og fortelle om det som skjer. Det handler om å informere, noe jeg mener vi har gjort meget godt. Vi opplever at informasjonsbehovet i befolkningen er svært stor.

Bidrar

Fredag, altså dagen etter PSTs kunngjøring av truslene, skriver Aftenposten at «PST frykter terrorangrep i Norge mandag». På ingressplass skriver avisens journalister at Aftenposten erfarer at PST frykter dagen som mulig mål.

– Bidrar ikke dette nettopp til det Dyregrov kritiserer mediene for?

– Det er klart vi bidrar til å skape uro i befolkningen, i den forstand at all informasjon om mulig terror på norsk jord vil skape uro. Det er et dilemma – som både mediene og PST må ta hensyn til.  Mandag ble blinket ut som en høyaktuell dag. Da er det jobben vår å fortelle om det, sier Borud som mener Aftenposten absolutt ikke har drevet med spekulasjonsjournalistikk.

En utfordring for den kritiske journalistikken midt i terrorbildet er at det finnes få korreksjoner til informasjonen fra PST. Tjenesten er en autoritativ kilde på trusselvurderinger og det er vanskelig for mediene å være kritiske til informasjon som ikke gis.

– Så langt mener jeg vi har forsøkt å være kritisk i den forstand at vi har jobbet for å få ut mest mulig informasjon, men det er ikke lett. Det er vanskelig å finne ut hvor solid informasjon PST har.

Underlig kritikk

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund mener det i dekningen av saken har vært vanskelig å stille kritiske spørsmål og å stille seg kritisk til myndighetenes opptreden fordi de i sin informasjonsstrategi har tatt høyde for både at folk kan bli skremt, og at de står i fare for å løpe terroristenes ærend.

– Og så sier de at det er mer informasjon som de ikke kan gå ut med. Å betvile informasjonen fra dem er vanskelig. Vi er nå i ferd med å komme inn i en fase med evaluering, og nå er det viktig å gjøre jobben for at det skal bli kjent hva myndighetene visste da de gikk ut med informasjonen.

Generalsekretæren mener Dyregrov går etter budbringeren. Situasjonen karakteriserer hun som eksepsjonell i og med myndighetene ønsket at situasjonen skulle oppstå. Det var et ønske om at befolkningen skulle få vite om truslene om terror. Hun mener det er underlig å kritisere mediene når myndighetene legger opp til informasjonsflyt slik de har gjort.

– Vi har hatt grunn til å tro at de hadde tilstrekkelig grunnlag for å gå til det dramatiske skrittet som man gjorde. Derfor er det ekstremt viktig å gjøre seg kjent med beslutningsgrunnlaget de hadde.

Trapper ned

Redaksjonssjef Marius Tetlie i VG sier at avisen tar ned omfanget av sin dekning av saken etter at politiet mandag varslet nedtrapping av beredskapen. Han forteller at det nå også er færre medarbeidere som arbeider med saken enn det var før helgen.

Det betyr likevel ikke at VG vil slutte å jobbe med saken. Han har samme oppfatning som Løken Stavrum; finn ut hva som lå til grunn.

- Man blir nysgjerrig på hva grunnlaget for å gå til det drastiske skrittet myndighetene tok torsdag. Hvem utgjør en trussel mot Norge, og hvilken kapasitet har disse. Vi vil jobbe med saken og forsøke å få svar på dette.

Om det er deler av VGs dekning som skulle vært ugjort, mener Tetlie det er litt for tidlig å evaluere. Han mener likevel at både VG og mediene forøvrig kan forsvare dekningen i kjølvannet av kunngjøringen fra myndighetene torsdag. Samtidig har det i VG vært viktig å holde på nyansene.

– Etter pressekonferansen hadde vi redaksjonsmøte hvor ett av temaene var at vi ikke måtte hausse opp en stemning blant publikum. Vi skal være faktuelle og gi informasjon ut til folk.

Flere henvendelser

Generalsekretæren i Presseforbundet forteller at de i tiden siden torsdag har mottatt flere henvendelser fra publikum. Disse er ikke definert som klager, men heller en generell misnøye rundt dekningen.

Det går blant annet på at titler kan ha skapt ekstra dramatikk. Som lørdagens oppslag i flere medier om at luftrommet over Bergen sentrum var stengt.

– Det var en feil, men vi må ta høyde for at det er en vanskelig sak å dekke når trusselen er så uspesifikk. Derfor mener jeg det er innenfor en viss feilmargin.

Powered by Labrador CMS