Gjør døren høy, hold trappen fri

”Ein lesar tok bilete av ei kvinne som selde blad på trappa til Ulstein kyrkje under ein barnedåp søndag. – Skammeleg, meiner Vegard Natvik, far til det eine dåpsbarnet.”

 Slik begynner en sak i Vikebladet på Sunnmøre, publisert sist mandag. Jeg leser og er helt enig. Til jeg skjønner at ingressen er klønete formulert. Pappan til dåpsbarnet synes slett ikke det er skammelig at en person snikfotograferer et menneske som selger blad på kirketrappa – for så å sende det til avisa som trykker det uten fotobyline.

 Kvinnen som selger bladet, derimot. Det hun gjør, ifølge pappaen er ”grov utnytting av dei som går til gudsteneste og barnedåp”. Intet mindre. Det er jo som han sier den største dagen både i barnets og familiens liv.

 For kvinnen på trappen er det bare enda en dag i hennes liv. Ikke vet vi hvordan de andre dagene er, men vi kan jo tenke oss. Hjelp får vi også, av en annen kilde som uttaler seg i artikkelen:

 – Eg har tidlegare sett fleire av desse seljarane utanfor butikkar i Ulsteinvik, sier kilden. Som ifølge avisen ønsker å være anonym. Det ønsket har de etterkommet. Som for virkelig å understreke alvoret i saken.

I Vær Varsom-plakatens punkt 3.1 heter det at man skal være ”spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder”. I praksis brukes anonyme kilder stort sett bare om opplysningene er viktige for å avdekke alvorlige forhold.

 Og det har jo pappaen til dåpsbarnet allerede fastslått at det er. Det handler tross alt om ”grov utnytting”. På bildet sitter kvinnen på  siden av trappen, med plass for både én og to personer til å passere. På vei inn til et rom tuftet på nestekjærlighet. 

 Nå synes vi ikke en gang det er plass på trappen.

 ”– Ein eig ikkje skam i livet om ein sit og sel blad på denne måten”, sier pappaen.

 Neppe så mye annet heller.

(Skjefstad er rådgiver i LOS&CO. Han er tidligere journalist i Bergens Tidende.)