Nye journaliststudenter om yrkesvalget:Søker opplevelse og spenning

En kartlegging av holdningene til journaliststudentene ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Oslo, gjennom det såkalte StudData-prosjektet, viser nemlig at det er opplevelsesaspektene ved yrket som appellerer aller mest.

Arbeidsmarkedet

Da er det kanskje ikke så rart at studieleder Thore Roksvold trodde de nye studentene heller ville høre Olav Njaastad snakke om det framtidige arbeidsmarkedet enn om vårens NJ-streik da han hilste dem på første skoledag. NJ-lederen kunne imidlertid ikke si så mye mer om arbeidsmarkedet enn at det svinger.

– Det er tørke akkurat nå, men jeg synes ikke studentene skal være for fokusert på det. De må heller konsentrere seg om studiene, så får vi se hva som skjer framover. NJs kunnskapsløftundersøkelse i 1999 avdekket at av nyansettelser kom 40 prosent fra journalistutdanningene. Fortsetter mediene å ansette folk, er det slikt sett rom for flere nyutdannede, sier Njaastad.

Det vesentlige

NJs utdanningsutvalg gjennomførte selv en undersøkelse midt på 90-tallet om drivkraften for å velge journalistikk.

Svarene fordelte seg i to hovedgrupper: De som søker opplevelser og de som vil delta i samfunnsprosesser.

– Dette er helt greie motiver, sier Njaastad, som likevel påpekte overfor de nye studentene at det vil melde seg et behov for at det en driver med også er vesentlig.

– Uavhengig av hvilken journalistisk genre man jobber med, er det viktig å finne fram til egne verdier og hva som er vesentlig for publikum å få vite noe om.

Studentundersøkelsen

Journalistdelen av det såkalte StudData-prosjektet (som undersøker yrkesholdninger blant studenter ved 28 utdanninger) er et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo ved samfunnsviter Gunn Bjørnsen og professor Rune Ottosen, og Høgskulen i Volda ved doktorgradsstipendiat Jan Fredrik Hovden.

De to kullene som har vært spurt ved studiestart og studieslutt er avgangsstudentene i 2001 og de som begynte høsten 2000. Meningen er å følge dem opp etter to og fem år i yrket. Bjørnsen har utarbeidet utkast til en rapport hvor resultatene fra prosjektet så langt blir presentert. Denne vil bli publisert i løpet av høsten.

Motivasjonsfaktorer

På spørsmål om hva som motiverer for yrket svarer 83 prosent at det er svært viktig å «ha en variert og levende jobb». 77 prosent har også satt svært viktig på «Arbeide med stoff jeg er interessert i», mens «Være kreativ, drive skapende virksomhet» får 76 prosent oppslutning.

I den andre enden av skalaen finner vi god lønn, trygg arbeidsplass, mulighet til å bli kjendis og høy status, som bare et fåtall mener er svært viktig. Tar man også med dem som har markert dette som viktig, stiger riktignok andelene betraktelig, men det er fremdeles de foran nevnte faktorer som skårer klart høyest, med skriveglede og det å være med i samfunnsdebatten hakk i hæl.

Idealisme

– Er ikke disse svarene mye et uttrykk for studenters sedvanlige idealisme?

– Jo, jeg tror det. Mye skjer nok gjennom yrkeserfaring når virkeligheten der ute møter dem. Derfor blir det så spennende å se om folk klarer å beholde idealismen, eller om de endrer holdninger etter noen år i yrket, sier Bjørnsen.

I lys av de seinere års debatt om opptakskriterier og rekruttering til journalistyrket, er muligens også svarene på spørsmål om journalistikkens oppgaver og stoffområdeinteresser egnet til å berolige dem som har etterlyst brennende sjeler.

– Våre funn tyder på at dagens journaliststudenter har samfunnsengasjementet i behold, sier Bjørnsen.