Studerer svensk fotoforbud

Personvernkommisjonen besøker Sverige i april og vil vurdere det svenske forslaget om å forby snikfotografering. Skuespiller Anne Ryg er tilhenger av forbud.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Jeg har stor forståelse for at det kommer et forslag om å forby ved lov fotografering på private steder når det ikke en innhentet tillatelse på forhånd, men vår kommisjon har ennå ikke drøftet eller konkludert på dette punktet. Jeg vil derfor ikke ha noen bastante meninger om det svenske forslaget nå, sier Kjellbjørg Lunde, som er leder for Personvernkommisjonen.

Personvernkommisjonen ble oppnevnt i mai i fjor og begynte arbeidet i september. Etter planen skal kommisjonen avgi sin innstilling i desember, men Lunde sier at hun regner med at de vil avgi en delinnstilling allerede til sommeren. Noe av det de har sett på hittil er blant annet spørsmålet om uredigerte nettdebatter, men utvalget har ennå ikke konkludert på dette punktet. I mandatet heter det at «Kommisjonen står fritt til å ta opp alle omstende han meiner er relevante for vurderinga av personvernet. Kommisjonen skal likevel ikkje fremje konkrete lovforslag eller ta stilling til konkrete spørsmål om lovgiving som fell inn under det pågåande arbeidet med etterkontroll av personopplysningslova i regi av Justisdepartementet.»

Vil drøfte lovforbud

Talsmenn for presseorganisasjonene sier om det svenske forslaget om å forby snikfotografering at tilsvarende tiltak trolig ikke er nødvendig i Norge. Hva mener du?

– Vi kommer helt sikkert til å drøfte et slikt fotograferingsforbud, men reaksjonen fra presseorganisasjonene er jo uttrykk for generelle holdninger om at ting fungerer som det er. Det er imidlertid mange som mener at det begås overtramp og at reglene ikke holder. Derfor forstår jeg at slike regler foreslås i Sverige, dels fordi det har vært en del utilbørlige episoder og dels fordi ny teknologi gjør at dette med fotografering blir mer og mer aktuelt, sier Lunde.

Hun understreker imidlertid at de norske selvjustisreglene med pressens Vær Varsom-plakat fungerer godt, og at det er viktig å ikke fjerne ordninger som fungerer bare for å få inn nye regler.

Eget punkt i straffeloven

Den svenske integritetsskyddskommitteen har valgt å foreslå et eget punkt i straffeloven i stedet for å komme med oppfordringer til pressen om frivillig å avstå fra fotografering i private sammenhenger.

De av komiteens forslag som angår mediene, går i første rekke ut på å forby snikfotografering inn i den private sfære. Det betyr forbud mot fotografering av privatpersoner uten samtykke på det som må ansees som ikke-offentlige plasser. Det gjelder blant annet forbud mot å fotografere inn gjennom vinduer, inn i hager, på hoteller, i garderober osv.

Anne Ryg for lovregulering

Skuespiller Anne Ryg stiller seg positiv til det svenske forslaget. Ryg klaget for to år siden til PFU over at Se og Hør hadde sendt julebukker på døra hennes mens de selv lå i buskene med telelinse for å fotografere hvordan kjendiser mottar julebukker. Pressens Faglige Utvalg var krystallklar i sin kjennelse og fastslo at Se og Hør hadde brutt god presseskikk. Etter utvalgets mening bidro Se og Hør, med sin tilsynelatende harmløse «kjendistest», til å undergrave pressens selvpålagte prinsipielle hovedregel om å avstå fra fordekte arbeidsmetoder. Utvalget fant ingen formildende omstendigheter, het det i uttalelsen fra PFU.

Vant over Se og Hør i PFU

– Jeg trodde også at vi var forholdsvis beskyttet mot utilbørlig fotografering i Norge, men episoden med Se og Hør viste noe annet. Jeg ble såpass overrasket at jeg gikk videre med saken til PFU, sier Ryg.

Hun viser til at pressens Vær Varsom-plakat kun er en frivillig ordning, og skjønner ikke hvorfor man ikke skal ha mer håndfaste regler i tillegg som mediene må forholde seg til.

– Vi lever i en tid der så å si hver mann har sitt kamera. Det er et veldig press på dette, og da føler jeg at vi trenger noen spilleregler.

Powered by Labrador CMS