- Kan omtale sjikane

Agderposten gikk altfor langt, men kunne skrevet om Bjørnebye-hetsen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold sier Agderposten kunne omtalt sjikanen av Start-trener Stig Inge Bjørnebye i Fædrelandsvennen hvis man ikke hadde gjengitt personhets og rykter.

Kjennelsen i Pressens Faglige Utvalg ga som alle ventet Bjørnebye fullt medhold i klagen mot Agderpostens nettutgave, der leserhets hos konkurrenten i Kristiansand ble omtalt og gjengitt.

Ikke forbud

Kokkvold sier etter PFU-møtet at kjennelsen ikke skal forstås som et forbud mot å omtale usaklig omtale i andre medier.

– Agderposten.no kunne omtalt at Bjørnebye ble sjikanert, uten å viderebringe ryktene, sier han til Journalisten.

Kokkvold er usikker på hvor detaljert Agderposten kunne omtalt ryktespredningen, men mener man ikke kan gå særlig langt. Da ender man opp med å videreformidle personhets og injurier.

Han viser til forarbeidene til Vær Varsom-plakaten i 1994, der det ble presisert at det skal vises særlig varsomhet med å omtale ondsinnede rykter. Samtidig gjelder det ikke noe entydig forbud mot å omtale sjikane når den har offentlig interesse. Diskusjonen i 1994 tok utgangspunkt i utenlandske mediers omtale av norske kongelige.

Forsiktig med sexord

Kokkvold mener det ville vært legitimt om Agderposten skrev at Fædrelandsvennens nettdebatt inneholdt grove angrep på Starts trener, men råder til å unngå ord som sexrykter, siden man kan anta at de pirrer ekstra nysgjerrighet og gir ryktene ny kraft.

PFU har flere ganger understreket at leserdebatt må regnes som redaksjonelt innhold, også på nett.

– Er det et dilemma at når man gir leserbidrag redaksjonell status, gir det også mediene større rett til å omtale nettrykter?

– Jo, jeg ser det.

Powered by Labrador CMS