Tv-myter for fall

Dropp reporteren ute i felten som ikke kan fortelle noe, og kjør like gjerne en kultursak på topp. Bruk mindre tid på hendelsesnyheter, gi heller plass til lengre saker som går i dybden.

Litt forenklet er dette noen av konklusjonene i en større undersøkelse av tv-nyheter i USA. Forskningsavdelingen Project for Excellence in Journalism (PEJ) har brukt store deler av det siste tiåret på å forske på lokale nyheter i 154 amerikanske tv-stasjoner. De endte opp med funn som slår beina under mange av de vedtatte «sannhetene» om hvordan nyhetssendinger og enkeltstående innslag bør bygges opp for å holde på seerne.

Rekkefølgen ikke så viktig

– Konvensjonelle nyhetssendinger åpner gjerne med hendelsesnyheter som ulykker, krim eller katastrofer. Deretter følger helst saker hentet fra politikken og samfunnslivet, før mer varierte temaer får sin plass, mens kultur får avrunde nyhetene. Hvis hensikten er å sikre seg god rating, kunne de like gjerne snudd på rekkefølgen, hevder Wally Dean.

Dean har tidligere vært nyhetsredaktør for CBS News i flere år. Nå jobber han i Committee for Concerned Journalists, med hovedansvar for tv-forskning.

Han var en av nøkkelpersonene bak PEJ-undersøkelsen og er også medforfatter av boka «We Interrupt This Newscast», hvor resultatet av det som skal være den mest omfattende undersøkelsen som er gjort om tv-nyheter er presentert.

Dropp den uvitende reporteren

Et av funnene gir tv-stasjoner god grunn til å revurdere sin bruk av reportere på åstedet for dramatiske hendelsesnyheter.

– Selvsagt er det mye bedre å ha en reporter på plass for å dekke et drap, en brann eller liknende, men nærværet av journalister er ikke nok. De må ha noe å fortelle også. Og det har de altfor sjelden, sier Dean.

Han viser til analysen av innslag med hendelsesnyheter av det slaget hvor politiet har avsperret et område og en reporter står utenfor sperringen for å formidle hva som skjer bak ham. Men av de sakene som ble gjennomgått, skjedde det noe i bare 1,2 prosent av tilfellene. I de øvrige måtte reporteren sette tilbake til studio uten å ha kunnet bringe noe nytt til saken.

– Det er bortkastet tid og feil bruk av ressursene. Bedre rating forutsetter interessant og viktig informasjon, og da er det mye mer fornuftig å la journalisten jobbe med en annen sak. La heller ankeret i studio fortelle om det lille man vet, til bilder i bakgrunnen, oppfordrer Dean.

Går fort lei

I USA begynner seks av ti nyhetssendinger med krim, ulykke eller katastrofe. Og på mange sendinger utgjør disse kategoriene til og med de tre første innslagene. Slik er det ikke i Norge, men strukturen med hensyn til rekkefølgen er likevel gjerne den samme.

Hvis det bare var ratingen som skulle bestemme, tyder resultatet fra undersøkelsen imidlertid på at man like gjerne kunne snudd på rekkefølgen. Dean presiserer at «viktighetsgrad» teller mye i en nyhetsredaksjons fastlegging av kjøreplanen, men samtidig tror han at rekkefølgen ofte like gjerne skyldes vanetenkning og en feilaktig formening om hva som gir god rating.

– Stasjoner som starter med dramatiske hendelsesnyheter får ikke bedre rating enn stasjoner som har mindre spennende saker på topp. Tvert imot viser resultatene at stasjoner som forlater konvensjonell tankegang og bruker ressurser på å dekke flere felt, belønnes med flere og mer fornøyde seere.

Tall som underbygger dette, er at innslag med krim og ulykker fort mister sin tiltrekningskraft, mens innslag med mer substans om politikk og trender har motsatt kurve.

– Dramatiske hendelsesnyheter mister seere nesten fra første sekund, og når minuttet er gått, har andre typer nyheter tatt igjen «breaking news» i oppslutning og går siden forbi. Hvis ønsket er å holde på seerne mer enn halvannet minutt, så har stasjonene derfor god grunn til å åpne sendingene med lengre og mer dyptpløyende innslag enn krim og ulykker byr på, påpeker Dean.

Tema ikke så viktig

Undersøkelsen viser også at måten en sak formidles på er langt viktigere enn tema. Innslag som er dekket med stor grundighet, har mange kilder og nok tid til å belyse saken, gir gjennomgående bedre rating enn kjappe og mer overfladiske nyheter.

– Dette gjelder alle demografiske grupper, inklusive de to segmentene som annonsører gjerne har som primær målgruppe: De mellom 18 og 49 samt de med høy inntekt. Det viser at kvalitet faktisk kan lønne seg, sier Dean, som mener det i den forstand er et paradoks at utviklingen i tv-USA heller går den andre veien.

– Studien viser at det lønner seg å la en journalist jobbe med en sak litt lenger. Men tallene viser at de får dårligere tid nå en tidligere. For 10 år siden lagde en journalist gjennomsnittlig 1,4 innslag per nyhetssending, i dag er tallet økt til 1,8.