På tide å kverke samestaten?

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Titt og ofte dukker det opp påstander fra forskjellige engasjerte mennesker i Finnmark om at nå holder «noen samer» på å etablere en egen stat. Da er det på sin plass å spørre hvor tar de det fra?

Denne gangen er det lederen i Finnmark Naturvernforbund, Dag T. Elgvin, som lanserer denne konspirasjonsteorien. Til de samiske avisene Ságat og Ávvir har Elgvin nylig uttalt at han kan se tydelige tegn på at «noen samer» aktivt jobber fram mot etablering av en egen stat.

Elgvin peker blant annet på at Sametinget gradvis får mer makt, samene krever egne skatteordninger og det spretter stadig opp nye samiske institusjoner.

Naturverneren registrerer også at noen samepolitikere vil ha eget oljefond og at Sametinget krever urfolksavgifter i forbindelse med den nye mineralloven. Alt dette tyder på at en egen stat er målet.

Elgvin sin påstand er absolutt ikke en ny oppfinnelse. I ny og ne dukker den samme teorien opp i media; «Noen samer» jobber aktivt for å etablere en egen samestat.

Men hvem er disse «noen»? Hvorfor stiller vi som journalister ikke dette kritiske spørsmålet til Elgvin eller andre, som måtte lansere denne teorien? Et såpass stort krav må jo ha noen som fronter saka? Eller er det virkelig slik at siden denne påstanden gjelder en liten minoritet blant fylkets befolkning, så er det ikke så nøye med kritiske spørsmål?

Både direktøren for Gáldu – kompetansesenter for urfolks rettigheter Magne Ove Varsi, sametingspresident Egil Olli og Jánoš Trosten i sametingslista Klar samisk røst drar på smilebåndet når de får høre Elgvins konspirasjonsteori. De mener dette utspillet passer mer som underholdning enn som en god politisk analyse. Ingen av dem kjenner til seriøse samepolitikere som vil ha en egen samisk stat.

Slik tror jeg vi kunne ha fortsatt å intervjue den ene samepolitikeren etter den andre. Da mener jeg samepolitikere som har en viss innflytelse på den politikken som føres i Sametinget eller i samiske partier og organisasjoner. Alle vil garantert fnyse av spekulasjonene og latterliggjøre den som måtte bringe påstandene til torgs. En egen samestat er nemlig et ikke-tema og totalt uinteressant å snakke om for seriøse samiske politikere. Slik har vært det lenge. Veldig lenge.

Denne taktikken med å påstå at «noen samer» arbeider for å etablere en egen samestat er kjent opp gjennom årene. Blant annet hadde Finnmark Dagblad på 1990-tallet et intervju med en samisk kunstner, som sto frem og krevde en egen samisk stat. Dette ble slått stort opp på førstesiden samme dag som det første Samerettsutvalget la frem sin innstilling. Oppslaget førte blant annet til at organisasjonen «Nei til Sameland» ble etablert i Tana og at debatten om Samerettsutvalgets innstilling i Finnmarks-media ble totalt røyklagt og stort sett dreide seg om en ting: Bør samene virkelig få sin egen stat?»Nei til Sameland» forsvant etter få år, men påstandene om at «noen samer» holder på å etablere en egen samisk stat lever underlig nok fortsatt i beste velgående.

En saklig debatt om det reelle innholdet i Samerettsutvalgets innstilling i Finnmarks-media ble omtrent glemt. Men kanskje det ikke var så viktig? Man selger da flere aviser på lesernes frykt enn av bare det å bringe saklig informasjon om noe så kjedelig som en innstilling om samerett.

Rettighetsdebatten ble ikke akkurat bedre av at den kjente NRK-journalisten Knut Olsen like etter lanserte denne konspirasjonsteorien på nasjonalt fjernsyn. Olsen intervjuet to tidligere Alta-aktivister, som ga til kjenne for at de ønsket en egen samisk stat. Med skummel musikk i bakgrunnen og særdeles mørke og dystre tv-bilder ble disse to lansert som en samisk «understrømning», som i det skjulte jobbet for etableringen av en egen samisk stat. Daværende sametingspresident Ole Henrik Magga kunne i innslaget kategorisk avslå enhver spekulasjon om at en egen stat var noe hett tema i den samiske rettighetsdebatten. Han understreket også at det ikke var noen seriøse samiske politikere som var enig med de to tidligere aktivistene. Men, var det særlig mange av seerne som trodde på Magga? Neppe. Knut Olsen hadde jo presentert hele historien med at det var en «understrømning» i det samiske samfunnet som mente dette. Understrømninger er som kjent både sterke og farlige.

Taktikken med å lage et fiendebilde av alle samene ser derfor ut til å være virkelig lur, vel å merke hvis målet er å diskredittere en politisk motstander. Ved å stemple samiske politikere generelt som separatister, oppnår man å uskadeliggjøre dem og deres krav om et likeverdig samfunn. Det er jo ingen lenger som kan ta samiske politikere seriøst, så lenge det finnes «noen samer» som vil etablere en egen samisk stat. Disse samene er jo ikke som oss, og de vil jo ikke være sammen med oss lenger. Derfor må vi jo alle frykte dem og sørge for at de ikke får gjort noe så skrekkelig som å etablere en egen samisk stat.

I dagens rettighetsdebatt blir samene ofte betegnet som grådige og et folk som vil overta all makt over land og vann i Finnmark. Samene unner nemlig ikke noe til de andre som måtte bo i fylket. Mon tro hvor denne ideen egentlig kommer fra? Det kan tyde på at dette synet kommer av frykten for at «noen samer» egentlig vil ha en egen samisk stat. Uansett hva samene selv ellers måtte si og mene om dette.

Konspirasjonsteorien, altså teorien om at «noen samer» jobber med å etablere en egen samisk stat, er gammel. I flere tiår nesten frem til våre dager ble «noen samer» overvåket av sikkerhetspolitiet. Disse kunne være ledere eller helt vanlige medlemmer i samiske organisasjoner, samer som hadde ytret seg i media eller enkeltpersoner som av en eller annen grunn virket «suspekte». Store ressurser ble brukt til dette arbeidet, og informasjonen ble samlet i mapper, men hittil er det ingen av disse mappene som avslører noe som kunne tyde på at konspirasjonsteorien stemmer.

Det er mye som tyder på at påstandene om at «noen samer» nå er i ferd med å etablere en egen samestat ikke stemmer. Derfor kan det være greit med litt mer edruelighet og kildekritikk neste gang en person vi intervjuer kommer med påstanden at «noen samer» jobber for å etablere en egen samisk stat.

Powered by Labrador CMS