– Betaler gjerne for kvalitet

Ung aviselsker tror på mikrobetaling på nett. Ønsker å bidra til at avisene overlever.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Forskere advarer mediebransjen mot å tro på betalingsløsninger for nettaviser. Tonen er derimot en annen hos en engasjert representant for den yngre generasjonen av mediebrukere.

– Jeg er aviselsker og en av stadig flere unge som kan være villig til å betale for kvalitetsjournalistikk på nett, forteller Christopher Fløysand Olsen (24). Han er Sales Manager i International Media Sales, som er skandinavisk annonserepresentant for blant annet International Herald Tribune, Washington Post, Forbes Magazine og The Guardian.

Aktiv mediebruker

Fløysand Olsen abonnerer på Dagens Næringsliv og leser daglig VG Nett, Bergens Tidende, Aftenposten, Dagbladet og Hegnar Online på nett, i tillegg til utenlandske nettaviser som NYT.com, Guardian.co.uk og Forbes.com. Dessuten hender det at han kjøper Finansavisen og Dagbladet på lørdager, den siste i stor grad på grunn av Magasinet.

24-åringen studerer samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen, og har derfor 50 prosent studiepermisjon fra jobben. Dette begrenser hvor mange papiraviser han kan kjøpe daglig, spesielt når avisene nå øker prisene.

Samfunnsoppdrag

Fløysand Olsen viser til at både Wall Street Journal og den største franske finansavisen, Les Échos, har betalingsmodeller på nett. Han mener det er viktig å bidra til at mediene fortsatt er i stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag, som den fjerde statsmakt og korrektiv til maktinstitusjonene i samfunnet.

Fløysand Olsen tror at unge mediebrukere, fordi de må betale mer for stadig tynnere papiraviser, nå er interessert i å åpne lommeboka på gløtt for å sikre seg kvalitetsinnhold på nettavisene.

Mikrobetaling

– Framtiden er en forretningsmodell som kombinerer inntekter fra annonsesiden med betaling fra leserne av nettaviser, sier han, med henvisning til at mediebransjen i USA nå jobber aktivt med å utvikle såkalt mikrobetaling eller andre former for forenklede betalingsløsninger.

Én aktuell løsning er at nettaviser tar seg betalt per artikkel, uten at brukerne må abonnere eller betale med kort hver gang de er inne.

– Jeg føler meg sikker på at en ny og forenklet form for digital lommebok snart vil tas i bruk, noe som gjør det legitimt for aviser å også ta seg betalt på nett. Så lenge det er utsikter til sårt trengte inntekter for mediene, vil markedet sørge for at betalingsløsningen blir utviklet og lansert. Det er ikke snakk om den store summen per artikkel, for eksempel fem eller ti øre, men mange bekker små vil føre til store inntekter for dem som klarer å levere saker som fanger lesernes interesse, sier Fløysand Olsen.

Tror på økt kvalitet

Han har samtidig tro på at en betalingsløsning kan bidra til å heve nettavisenes redaksjonelle kvalitet. Kort fortalt ved at nettavisene ikke lenger vil være så avhengige av å produsere en mengde såkalte klikksaker som skal øke trafikken og dermed annonseinntektene.

– Jeg synes det er viktig at ikke bare gråhårede menn, men også vi unge blir tatt med på råd og hørt. Det er mye visvas som legges ut på nettavisene for å dra trafikk, og dermed selge flere annonser. Ikke alle er interessert i den slags sensasjonsnyheter, og jeg tror mange er villige til å betale noe for undersøkende journalistikk, dyptgående ledere og annet, sier Fløysand Olsen.

Murdoch snudde

Han minner om at Rupert Murdoch etter oppkjøpet av Wall Street Journal utbasunerte at nettutgaven skulle bli helt gratis.

–Etter kort tid ombestemte han seg, da han fikk oversikt over hvor mye WSJ.com tjener på at leserne betaler for å abonnere på nettutgaven.

Powered by Labrador CMS