– Regner med at det blir bruk for oss

– Vi har ikke bruk for journalister som vegrer seg mot å jobbe på nett, sier teknologinerd og nettsjef Anders Brenna i Teknisk Ukeblad. Ansvarlig redaktør Geir Arne Bore i Drammens Tidende slår fast at han ikke ansetter journalister uten kompetanse til å jobbe for flere mediekanaler.

Det er ulvetider i medieverden. Framtiden for journalistyrket vil naturlig nok være i fokus på NJs landsmøte i neste uke. Hvor vil det være mulig å få seg journalistjobb om ett, to eller fem år? Og hva slags journalistikk blir vi satt til å produsere?

Krisestøtte

Den europeiske journalistføderasjonen EFJ har rettet en bønn til EU om krisestøtte til pressen. EFJ-leder Arne Koenig mener mediene har like stort krav på støtte fra EU som banker og bilprodusenter.

Her hjemme håper utsatte avishus som Dagsavisen, Nationen og nr. 2-aviser som Bergensavisen og Rogalands Avis at regjeringen skal øke pressestøtten betydelig i løpet av året.

Parallelt med den økonomiske krisen og tilhørende nedbemanning, svikter stadig flere lesere papiravisene til fordel for gratis nyheter på nettet. Men nettavisene har hittil ikke maktet å tilby samme journalistiske bredde og dybde. Det pågår en frisk debatt om mulige betalingsmodeller for nettaviser, for å sikre inntekter til en styrking av den journalistiske kvaliteten.

Optimister

Det er med andre ord nok av skjær i sjøen for unge som sikter mot en journalistkarriere. Tre av førsteårsstudentene ved journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo, velger likevel å se optimistisk på framtiden.

– Det ser vanskelig ut i år. Men det totale medieforbruket er fortsatt høyt. Det gir meg godt håp. Det er alltid behov for gode journalister, sier Benjamin Bye Åsali (20). Tromsøværingen skal snart skal i gang med åtte ukers utplassering i VG Nett.

Kristin Edvardsen (19) og Martine Birketvedt Eklund (19) velger også å være optimister. I første omgang gleder de seg, i likhet med Benjamin, til utplasseringsperioden. Kristin har fått en drøm oppfylt. Hun skal jobbe i bladet Cosmopolitan, som hun har lest siden barndommen hjemme i Tønsberg.

– Jeg er veldig interessert i moter, livsstil og kultur og annet som Cosmopolitan skriver om.

Martine, som er fra Ulnes i Valdres, skal til Østlandets Blad.

– Det er en passelig stor redaksjon for en uerfaren 19-åring, med tettere kontakt med folk enn det man opplever i større aviser, sier hun.

Tilpasning

– Har dere håp om å få dere fast jobb når dere er ferdig utdannet om et par år?

– Mange av oss er nok forberedt på å jobbe som vikarer i en periode. Tilpasningsdyktighet er en av de viktigste ferdighetene vi må ha med oss. Det gjelder å ikke låse seg, poengterer Benjamin.

– De tøffe tidene stiller krav også til oss. Vi må nok være innstilt på å flytte dit jobbene er, legger Kristine til.

Nettundersøkelsen 2008, utført av medieforsker Arne H. Krumsvik, viste at journalister er svært skeptiske til nettavisene, noe som bekreftes av en fersk undersøkelse fra Nordiske Mediedager (se undersak).

Journaliststudenter har vist begrenset interesse for å jobbe i nettredaksjoner, og mange holder fast på drømmen om statusjobb i papiravis.

Papirdrøm

Kristin, Benjamin og Martine bekrefter inntrykket av at journaliststudentene ved HiO fortsatt er mest fristet av å jobbe på papir.

– Også jeg har mest lyst til å jobbe i en papirredaksjon, fordi det er den mediekanalen jeg er mest kjent med. Generelt er det nok knyttet mest prestisje til papirmedier, blant annet fordi det er størst muligheter til å gjøre grundige saker der, sier Kristin.

– Men det er ingen hindring å gjøre det samme på nett, supplerer Benjamin, som er tent på den teknologiske utviklingen. Han er åpen og tilpasningsvillig i forhold til kanalvalg.

– Jeg er åpen for både papir- og nettaviser, men også tidsskrifter eller magasiner. Det hadde vært bra med litt dybde i det du skriver, sier Martine.

– På nett

Anders Brenna er selverklært nettnerd, blogger, it-journalist og nå nettsjef. Han har følgende budskap til journaliststudenter som er lite lystne på å jobbe på nett:

– Finn dere et annet yrke! Det blir tøft å få journalistjobber framover. De som får jobb, er de som skjønner realitetene og ønsker å være med på å videreutvikle nettjournalistikken og nettavisenes troverdighet.

Midt oppe i ulvetidene hevder Brenna at mediene står på dørstokken til en ny gullalder. Men det er utfordringer og omkostninger med å komme dit, mener han: Nye forretningsmodeller for nettavisene må utvikles i løpet av få år, og myndighetene må slutte å forsinke utviklingen av nettmediene ved å pøse titalls pressestøttemillioner inn i døende papiraviser.

– Ikke minst må mediene gjøre riktige grep for å tilpasse seg livet på nett. Hvis ikke, så står vi ved porten til helvete, sier han.

Nettkvalitet

Geir Arne Bore mener det er naturlig å tenke mediehuset under ett.

– Jeg mener det er kvalitetsjournalistikk å få med seg hendelser på en riktig, rask og presis måte, både på papir og nett. Journalister kommer til å jobbe i mediehuset i framtiden og dermed i flere kanaler. Hvis du ikke opparbeider deg en god digital kompetanse på nyhetsinnsamling og -distribusjon, så står du sterkt svekket på arbeidsmarkedet. Det sitter langt inne for meg å ansette journalister som ikke er villig til, og som kan beherske, flere mediekategorier. Det betyr ikke at alle skal jobbe med alt, understreker han.

Bore er sikker på at det fortsatt er mange dominerende papiraviser om fem år, selv om opplagene nå faller sterkt. Redaktøren tør ikke spå om DTs papirutgave vil ha 40.000 eller 20.000 i opplag på sikt.

– Men den vil fortsatt være en viktig del av mediehuset DT.