Dette kan du klage til PFU

Ikke alle kan klage på alt, men på noen av punktene i Vær Varsom-plakaten er det fritt fram.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Etter at generalsekretær Per Edgar Kokkvold brukte initiativretten sin og klaget Nettavisen inn for PFU, har det vært diskusjon i Journalistens debatt om hvem som kan klage.

Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum skriver blant annet at: – Hovedregelen i PFU er at den berørte part skal kunne klage – ikke hvem som helst.

Det gir Kokkvold han delvis rett og delvis feil i.

– Han har rett i at PFU primært er til for at PFU er for mennesker som føler seg overkjørt av mediene. Men det er også et forum som skal prøve medienes troverdighet.

Alltid

For blant annet brudd på tekstreklameplakaten, kan hvem som helst klage.

– Slik har det vært alltid, det er ikke noe nytt det. Når det gjelder publiseringsskader er det krav om at man må være part i saken eller så må man få samtykke fra partene for å klage. De fleste sakene som kommer til PFU er av den art, sier Kokkvold.

Generalsekretæren forklarer at han har satt ned en ny referansegruppe som følger med på det som skjer i mediene. Han forteller at dette gjøres fordi all erfaring tilsier at mediene går lenger i leken med nye kommersielle tjenester i trange tider, enn de ville gjort i gode tider.

Andre

Han forteller videre at det ikke bare er tekstreklameplakaten hvem som helst kan klage inn til utvalget, trass i at de ikke er part i saken.

– Brudd på punktene i kapitel 1 i Vær Varsom-plakaten kan alle også klage, det har aldri vært hindring på det, sier Kokkvold.

Kapitelet går på pressens samfunnsrolle og går blant annet på at pressen skal verne om ytringsfriheten, og beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep.

Aldri

Skulle en journalist finne ut at et oppslag i en avis, en reportasje på TV eller radio, eller for den saks skyld en vinkling i en nettavis er brudd på Vær Varsom-plakaten, er det ikke bare å klage.

– Da ber jeg deg om å innhente samtykke fra dem de saken gjelder. Det gjør vi ikke for å være vanskelig, sier han og forteller at saker som ikke er klaget inn av berørte parter, eller med samtykke fra partene blir ikke behandlet.

Kokkvold forklarer at disse begrensningene ikke kommer av at man er redd mediene, derom det hadde vært åpent for hvem som helst å klage, vil klage på hverandre.

– Njei, ja, det har noen ganger blitt for mye av det. Det må være høyere terskel for klager mediene mellom, de har egne kanaler til å løse det der. Men de må ikke fratas retten til å klage.

Powered by Labrador CMS