Tilretteleggeren

Det er ikke gått en måned en gang siden hun ble ansatt som Dagbladets nyhetsredaktør etter at Morten Øverbye valgte å trekke seg fra stillingen. Journalisten tok turen til Havnelageret i Oslo sentrum for å slå an en prat med henne om jobben, boka og DU-journalistikken i Dagbladet.

– Dagbladet er en tabloidavis, og i det ligger det at vi opererer i etvanvittig spenn. Vi skal være vaktbikkja med hjerte for de svake og musklertil å ta de sterke, og vi skal være underholderen som serverer saker medglimt i øyet. De siste ukene har vi jobbet hardt med tunge serier om lysskyforhold i norsk rengjøringsbransje og norske barn som bortføres tilutlandet. Men vi skriver også om været, om kongebryllup og syden. Våridentitet er å være god på begge deler. Og så er det selvfølgelig slik atvi skal selge aviser.

– Da er flåtten god å ha.

– Ja, det er den. Og det har vi ingen problemer med. Leserne forstår atdette er en del av Dagbladets identitet. De fleste mediene spiller på etbredt spekter, selv NRK kan skrive både om samleiestillinger og om side3-piker på sine nettsider uten at det vekker nevneverdige reaksjoner. Viopplever at leserne ønsker en miks, de vil ha harde nyheter, men de vilogså underholdes.

Forfatter

At stillingen som nyhetsredaktør i en storavis er hektisk, burde være overflødig å nevne. Det samme med at Beverfjord synes jobben er gøy, mye takket være kreative kolleger. Sammen drar de godt, forklarer hun.

Men mens det skal produseres nye oppslag som setter agendaen, går Beverfjord og venter på at hennes debutroman, «Kretsen», skal slippes denne høsten. Som om livet ikke var hektisk nok allerede.

– For å si det forsiktig, den skrev jeg før jeg fikk denne jobben. Jeg begynte på den da jeg var i permisjon. Men det er jo mange journalister som prøver seg som forfattere og forsøker å skrive bøker, det er mer en lidenskap enn en jobb. Du kan si at jeg skrev romanen mens andre valgte å se på TV, sier hun og ler godt.

Kriminiminell

Beverfjord er langt fra den eneste journalisten som skriver krimroman med en journalist i hovedrollen. Liza Marklund er kanskje Skandinavias mest kjente på det feltet. I Norge har Thomas Enger fått klaff med debuten «Skinndød».

Dagbladets ferske nyhetsredaktør forteller at hun har lest både Engers og kollega Gunnar Ringheims «Svalestup». Men når dette er gjort, hvordan gjør hun sitt eget plott originalt?

– Det er jo en annen tematikk i disse bøkene. Det som er mitt hovedtema er maktovergrep og særlig overgrep mot kvinner som utgangspunkt. Det er riktignok et tema det er skrevet mye om, men som det er mye å si om og mange former man kan ta. Men jeg synes det å skrive om journalistrollen er fryktelig spennende, for det er et unikt yrke hvor du kan bevege deg ut og inn av mange forskjellige miljøer og kanskje i mye friere utstrekning enn om det var en politietterforsker. Journalister kan gå inn og ut på en lettere måte.

Da kollega Ringheim skrev sin bok, het det i anmeldelsen i Dagbladet at dette ikke var noen nøkkelroman. Det blir nok heller ikke Beverfjords bok.

– Nei, det er ingen nøkkelroman. Jeg har fått kolleger til å lese den og ingen klarer å se noen likhetstrekk der. Det er en ren fiksjon. Jeg har nok fantasi til å skrive en ren fiksjon uten at jeg trenger å låne.

Skulle det gå bra med debutboken, så sysler hun allerede med en oppfølger, men det er ikke sikkert den blir noe av – for som sagt, den nye jobben hennes er hektisk og krevende.

Floppydisk

Det er snart ti år siden Beverfjord begynte som journalist i Dagbladet. Før det hadde hun vært innom Adresseavisen og studentavisa Under Dusken. Hun er fascinert av utviklingen som har skjedd under den tiden. Fra filmrullene og floppydisker til digitale fotoapparater og bredbånd.

Denne medierevolusjonen mener hun gir journalistikken fortrinn.

– Rent overordnet så er det slik at det er flere som leser nyheter i dag enn noensinne, og vi har mulighet til å bruke helt andre verktøy og å gjøre helt andre avsløringer samtidig som vi kan bringe journalistikken til et helt nytt nivå, forklarer hun.

Nyhetsredaktøren understreker at mediesituasjonen vi er inne i gjør det nødvendig å utvikle journalistikken på papir og på nett. Slik at man får rendyrket innholdet som er plattformspesifikt.

Massebyline

Og så handler det om å satse på nyhetsjournalistikken.

– Det må satses tungt på den: Når fire menn dør i Afghanistan så er det viktig å slippe det man har i hendene, samle laget og lage en stor dekning av det. Det er det vi brenner for og ønsker å gjøre. Og så er det jo slik at leserne ønsker å få en dekning av de store sakene på en best mulig måte.

– Og da får man 28 navn i en samle-byline.

– Ja, det gjør man. Og så er det veldig viktig for en avis på størrelse med Dagbladet å drive fram egne prosjekter og egne serier. Det har vi god tradisjon for, og det kommer til å være en viktig oppgave også fremover.

Mobil sommer

– Helt til slutt, hvordan endrer medievanene dine seg om sommeren?

– Mine medievaner endrer seg stadig. I vår har jeg brukt mobilen mer og mer til å lese nyheter. Det merker man kanskje spesielt i ferien hvor man er på plasser hvor det ikke er PC å lene seg på. Og så merker jeg at jeg leser mer papir om sommeren. For papiraviser er noe som man særlig velger når man skal fordype seg og har litt tid, og det blir flere papiraviser på meg når jeg har mer tid – som om sommeren.