2007: – Betaling svekker troverdigheten

– Betaling for informasjon og intervjuer svekker medienes troverdighet. Slik oppsummerer journalistleder Elin Floberghagen et av årets mest sentrale temaer.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

2007 har vært preget av omfattende prosesser i norsk mediebransje, både når det gjelder strukturelle endringer og fagetikk. Stikkord er betalingsjournalistikk, Media Norge, digitalt bakkenett, Facebook, nye toppsjefer og Dagbladet.

Se og Hør-røre

Den oppsiktsvekkende boka «En helt vanlig dag på jobben», skrevet av tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs, ble det store snakkis-temaet og skapte mest etisk røre i det norske mediemiljøet i 2007. I boka, som ble utgitt 8. februar, beskriver Melnæs det indre liv og arbeidsmetoder i Se og Hør-redaksjonen. Dermed var rabalderet i gang. De sterke reaksjonene resulterte i en rapport om kjendis- og betalingsjournalistikk, samt en høring om samme tema, begge i regi av Norsk Presseforbund.

Røyken i Melnæs-saken var i ferd med å legge seg, da NP-styret 23. november vedtok å innføre strengere regler mot betalingsjournalistikk i Vær Varsom-plakaten. Like etter smalt det på nytt, denne gang i form av avsløringer i NRK-dokumentaren «Når kilder får betalt». Programmet dokumenterte at både TV 2 og Se og Hør har betalt store beløp til intervjuobjekter, blant annet til den kriminelle finansmannen Ole Christian Bach.

– Viktig debatt

Hva har vi lært av debatten om Melnæs-boka? Norsk Journalistlags leder Elin Floberghagen mener at Melnæs bidro til en viktig mediedebatt gjennom 2007.

– Vi har sett at såkalt betalingsjournalistikk nok er mer utbredt enn det vi trodde, selv om dette fenomenet nok er ukjent for svært mange mediebedrifter og journalister. Samtidig er det en stor styrke at en samlet presse nå har satt foten ned for denne utviklingen. Betalingsjournalistikk er en uskikk, og mediene mister troverdighet dersom vi tråkker over de etiske grensene for å få tilgang til informasjon og intervjuobjekter. Jeg tror søkelyset på slike metoder vil bidra til at færre tråkker over i framtiden, sier Floberghagen.

Fusjonsdrama

Dramaet om Media Norge-fusjonen er årets store, industrielle sak i norsk mediebransje. Hvem hadde for et par år siden trodd at de største regionavisene ville la seg overta av Schibsted? Fusjonen, som ble godkjent av ekstraordinære generalforsamlinger i de berørte selskapene i februar, sikret Schibsted et betydelig eierskap i Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen.

Etter videre oppkjøp i Aftenbladet i sommer og høst, utgjør Schibsteds eierandel i Media Norge i dag 76,7 prosent. Fusjonsavtalen innebærer at Schibsted, innen 24 dager etter at fusjonen eventuelt er gjennomført, skal redusere sin eierandel til 50,1 prosent gjennom nedsalg.

Motstand

Fusjonskameratene begrunnet Media Norge-operasjonen med et felles behov, redaksjonelt og merkantilt, for å forsvare sine posisjoner i markedet. En annen viktig motivasjon var å sikre økonomiske midler til nødvendige investeringer innen digitale medier.

Skepsisen mot fusjonen var stor blant ansatte i BT og Aftenbladet, og Adresseavisen valgte å trekke seg ut av prosessen. NJ gikk imot planene, av frykt for konsekvensene for mediemangfoldet i Norge. Medietilsynet konkluderte i juni med at fusjonen representerer et brudd på medieeierskapsloven, og la ned forbud.

Schibsted og de øvrige Media Norge-partene klaget på forbudet, og klagenemnda for eierskap i media behandler klagen i disse dager.

Tv-revolusjon

En tv-revolusjon fant sted da det nye digitale bakkenettet i Norge ble innviet i høst, med premiere i Rogaland 1. september. De digitale sendingene åpner hittil uante muligheter for individuelle løsninger og interaktivitet. Ved utgangen av november passerte RiksTV, som er tjenestetilbyderen i det nye nettet, 50.000 kunder.

– Vi har store forhåpninger til salget i desember. RiksTV kommer utvilsomt til å ligge under mange juletrær i år. Vi er i rute i forhold til målene vi har satt oss om mellom 500.000 og 800.000 kunder i løpet av fem år, sier kommunikasjonsdirektør Svein Ove Søreide i RiksTV.

Selskapet Norges Televisjon, som i likhet med RiksTV eies av NRK, TV 2 og Telenor, har ansvaret for utbygging og drift av den tekniske plattformen. Planen er å fullføre digitalutbyggingen av nettet høsten 2008. Deretter slås det gamle analoge tv-nettet av.

Lederskifter

En rekke større medieselskaper skiftet toppledere i 2007. Kringkastingssjef John G. Bernander ga seg, etter sju år i stolen. Hans-Tore Bjerkaas rykket opp fra sin stilling som distriktsredaktør i Troms og Finnmark, og overtok som kringkastingssjef i mars.

I september måtte Bjerkaas orienterte de tillitsvalgte om at NRK ligger an til et underskudd på 150 millioner i 2008, og at det derfor innføres stillingsstopp og kutt i vikarbruken.

1. juni overtok Alf Hildrum jobben som TV 2-sjef etter sin profilerte forgjenger Kåre Valebrokk. Etter mindre enn en uke i jobben ble Hildrum beskyldt av redaksjonsklubben i TV 2-eide Kanal 24 for å skape usikkerhet om kanalens framtid. Bakgrunnen var uttalelser fra Hildrum om å selge radiokanalen hvis den ikke snart kunne vise til bedre resultater.

Hva TV 2 gjør med Kanal 24 er i skrivende stund fortsatt ikke avklart. Det pågikk i høst langvarige forhandlinger mellom TV 2 og det europeiske mediekonsernet SBS om salg av radiokanalen, uten resultat. De ansatte i Kanal 24 frykter at TV 2 avvikler driften og leverer tilbake konsesjonen.

Daværende økonomidirektør Even Nordstrøm, som ble konstituert som konsernsjef i A-pressen da Hildrum sluttet, ble fast ansatt i stillingen 23. oktober.

Nye kutt i Dagbladet

21. november presenterte ansvarlig redaktør Anne Aasheim nye sparetiltak i Dagbladet, mindre enn to år etter den forrige nedbemanningen. Den gang forsvant om lag 90 årsverk, mens nye 60 årsverk går med i den nye runden. Den kriserammede løssalgsavisa må kutte kostnader for 150 millioner kroner innen 2010.

I den nærmeste tiden pågår arbeid med å utforme en ny organisasjonsmodell for det utsatte mediehuset.

Trynefaktor

Nettsamfunnet Facebook tok fullstendig av våren 2007 og vokste videre gjennom hele året. Ved siste årsskifte var antallet norske brukere rundt 3.000, opplyste Facebook til Forbruker.no i april. I desember ble det ifølge nettleksikonet Wikipedia anslått at Facebook hadde om lag 56 millioner brukere på verdensbasis. Facebook oppga selv at antall brukere i Norge hadde passert en million.

VGs Nettby er det største helnorske nettsamfunnet, med over 550.000 registrerte profiler.

Powered by Labrador CMS