Uenige om Breivik-intervju

Sjefredaktør Kari Karstensen i Finnmarken svarer at hun som journalist uansett ville benyttet anledningen til et intervju.

– Om, når og hvordan intervjuet skal publiseres, er imidlertid et annet spørsmål. For Finnmarken vil det neppe være aktuelt å intervjue ABB. Jeg har imidlertid forståelse for at andre medier ønsker intervju med ham på et senere tidspunkt.

Karstensen understreker behovet for å ta hensyn til de som er direkte berørt.

– Men vi kommer ikke utenom et sterkt fokus på morderen også i fortsettelsen. Saken er ekstremt spesiell og massemorderen som aktør verken kan eller skal ties i hjel. Hans person berører oss som samfunn og enkeltmennesker.

Unødvendig

Connie Bentzrud, reporter i TV 2, svarer et klart nei på spørsmålet om intervju med ABB. Hun mener balansen bør ivaretas ved å belyse alle nye viktige etterforskningsmomenter, slik man naturlig ville dekke andre store straffesaker.

– Det handler om vår rolle i å ivareta selv Breiviks rettssikkerhet, men også av hensyn til rettssikkerheten til overlevende og etterlatte. Det jeg finner unødvendig nå er fråtsing i hva vi allerede er kjent med, det såkalte manifestet og så videre. Hva Breivik har tenkt kan være vanskelig å forstå. Vi har ennå ikke fått noen diagnose på ham, så alt blir bare spekulasjoner. Derfor ville det være helt uetisk å intervjue ham på dette tidspunktet, i forholdt til de pårørende, og i forhold til ham selv.

 Bentzrud personlig har lite behov for å høre ABBs forklaring med egne ord før han skal forklare seg i retten.

– Der kommer også andres forklaringer og ting blir satt i sammenheng, før det er jeg redd man fort blir et mikrofonstativ for Breivik.

Ikke riktig

Nyhetsredaktør Stein Bjøntegård i NRK mener at det i overskuelig framtid ikke vil være riktig å intervjue ABB.

– Informasjonsverdien ved å publisere et slikt intervju må selvsagt veies opp mot belastningen for de pårørende og berørte etter terrorangrepene. Det er ingen tvil om at det ville være en voldsom belastning for mange om vi brakte et slikt intervju. Når også skyldspørsmålet er avklart og vi allerede vet veldig mye om hva han selv har oppgitt som motiv, framgangsmåte og så videre, er det vanskelig å se at hensynet til informasjonsbehov kan forsvare en slik belastning.

Egenverdi 

Sjefredaktør Torry Pedersen i VG svarer «selvfølgelig», på spørsmålet om VG ville intervjuet ABB.

– Det mest fundamentale i journalistikk er å innhente og evaluere opplysninger fra så mange primærkilder som mulig. Bare det å få observere Breivik har egenverdi som basis for redaksjonelle valg. Men en forutsetning vil være å møte særdeles godt forberedt. Om intervjuet så kunne trykkes er en helt annen sak, og en selvstendig vurdering som må gjøres med utgangspunkt i intervjuets forløp og innhold.

 Pedersen sier sakens dilemma er at motstridende legitime hensyn hele tiden må veies opp mot hverandre, hver dag, fra sak til sak.

– Mediene fungerer nå som historiens kladdebok i en sak som vil ha varige politiske implikasjoner, samtidig som det er forståelig at direkte berørte kan synes omtalen er belastende og for omfangsrik. Den enkelte redaktør kan bare redigere sitt eget medium, mens de berørte må forholde seg til summen av medier.

Unaturlig 

Adresseavisens nyhetsredaktør Kirsti Husby viser til ABBs brev- og besøksforbud som hovedgrunn til at hun vil takke nei til intervju i dag.

– Så lenge politiet etterforsker en av de groveste straffesakene i vår historie, er det unaturlig å gjennomføre intervju med siktede. I praksis er det derfor neppe aktuelt å gjennomføre et slikt intervju før etterforskningen er ferdig, kanskje heller ikke før rettssaken er avsluttet, sier Husby.

 Hun mener det er viktig at media dekker alle sider ved etterforskningen og rettssaken, herunder intervjuer som kan bidra til at saken blir best mulig belyst.

– Dette hensynet må likevel veies opp mot etterforskningen og opp mot de sterke reaksjoner de rammede og andre har så tett innpå den tragiske hendelsen. Et intervju vil derfor være avhengig av tidspunkt, rammer og om vi har uavklarte spørsmål som det vil ha interesse å få belyst. Et annet avgjørende punkt er jo dette: Vil Breivik bli erklært sinnssyk eller ei?

Vilkårene 

Journalist og forfatter Odd Isungset syns spørsmålet om intervju er veldig sammensatt, men ville ikke vært helt avvisende i utgangspunktet.

– Det kommer an på vilkårene. Ettersom jeg er frilanser ville det også være avgjørende hvordan det eventuelt skulle pakkes inn og hvem som skulle forvalte redaktøransvaret, svarer den tidligere Dokument 2- og PFU-lederen.

 Hvis Isungset skulle intervjue Breivik, tror han det ville bli i form av et tv-intervju, hvor man i etterkant vurderte nøye om intervjuet hadde et innhold som gjorde det forsvarlig å sende det.

– Jeg ville ikke publisere noe som kunne framstå som en slags forlengelse av hans manifest, og jeg antar derfor at jeg ville klippe det inn som et av flere elementer i en tv-dokumentar.

 Isungset poengterer at hensynet til de direkte berørte ville være helt avgjørende for en publisering.

– Det er usedvanlig mange berørte her, og det er svært viktig å lytte til deres motforestillinger. Det kan godt tenkes at jeg, etter samtaler med de berørte, kom fram til at det ikke ble aktuelt å publisere intervjuet. Vurderingene måtte i så fall gjøres i samråd med en redaksjonsledelse som nøye vurderte intervjuets innhold og presentasjon.