Slik blir du offentlighetsjeger

Drupal-oep_illustrasjon.jpg(image/jpeg)
Postjournaler er et godt utgangspunkt for å starte jakten som offentlighetsjeger.

Slik blir du offentlighetsjeger

HELL/OSLO (Journalisten.no): Her er fem punkt om hvordan du går på nyhetsjakt i postlistene.

Offentlighetsjeger og journalist Vegard Venli i Kommunal Rapport mener at journalister må ha en systematisk tilnærming til det å be om innsyn i offentlig forvaltning. Når han sender inn innsynsbegjæringer noterer han seg det samtidig i kalenderen slik at han kan følge dem opp senere. Slik blir det enkelt å sjekke om du noen dager senere har fått svar på forespørselen.

– Klag!

Det hender nemlig ofte at journalister ikke får svar i det hele tatt. Det å ikke gi svar er noe som etter Offentleglova regnes på avslag om innsyn, og er derfor noe du kan klage på.

Dersom innsynskravet er fremmet til en kommune kan du klage til Fylkesmannen. Avslag på begjæringer til departementer kan du klage inn til Sivilombudsmannen.

– Jeg klager inn alle avslag, sa Venli da han snakket om innsynsjakt på sist helgs Hellkonferanse.

Det er også mulig å be om begrunnelse for et avslag. I slike tilfeller må forvaltningen hjemle avslaget i en paragraf i Offentleglova. I mange tilfeller vil organet da måtte gjøre en grundigere gjennom av avslaget, noe som kan føre til at du likevel får innsyn uten å måtte klage.

Oppskrift

Overfor Journalisten legger han fram en oppskrift på fem punkter som han mener garanterer konstant tilfang av gode nyhetssaker:

1. Velg deg noen yndlingsjournaler og følg dem nøye.

2. Krev innsyn i 10 dokumenter hver dag.

3. Sørg for at du ikke blir «glemt». Hold oversikt over hva du har bedt om innsyn i.

4. Får du nei, gjør som nordmenn flest: Klag.

5. Husk at byråkrater som regel har en helt unik forklaring på hvorfor akkurat du ikke skal få innsyn i akkurat denne saken.

«Pynta titler»

Da Venli i fjor begynte i Kommunal Rapport hadde han jobbet fem år i Nittedals-avisa Varingen. Der mener han at flertallet av de nyhetsartiklene han skrev de siste tre årene var et resultat av innsynsarbeid.

– Jeg brukte 15–20 minutter hver dag på å lese postlister, bestille og følge opp at dokumenter ble utlevert. Jo mer du jobber med det, jo bedre forutsetninger har du for å forstå hva de ulike sakene på postlistene handler om. Gjør du dette hver dag så kan du fore redaksjonen med saker. Du vil få så mye tilbake at du ikke rekker å gjøre alt.

Venli oppfordrer journalister om særlig å be om innsyn i dokumenter som er unntatt offentligheten. De finner du i postlistene ved at de har det han kalte «pyntet titler», som gjerne er markert med stjerner eller prikker i journalen.

– Det er gjerne i grenselandet mellom det som kan unntas offentlighet eller ikke at de interessante sakene ligger.

Han får ofte spørsmål fra journalister om hvilke paragrafer de må bruke for å få innsyn. Det er ikke nødvendig, og ifølge Venli er det å snu saken på hodet.

– Det er forvaltningen som har bevisbyrden. Det er de som må finne en lovhjemmel for å unnta noe fra offentligheten.

Utenfor postlistene

Men det trenger ikke bare være postlister som kan være utgangspunkt for å be om innsyn.

– Postlistejakt er gøy, men det er mye som ikke journalføres. Min favorittmetode er å bruke innsynsrettighetene til å stille åpne spørsmål innenfor ulike felter, sier Venli.

Selv har han for eksempel bedt om innsyn i alle dokumenter som regulerte Nittedal kommunes kontakt med en finansmegler. Innsynet resulterte i flere saker i Varingen.

– Å følge kommunenes postjournal systematisk er en bombesikker nyhetsgaranti. Samtidig er mine aller beste saker ikke blitt til ved å følge postjournal, men ved å kombinere lokalkunnskap, tips eller opplysninger fra årsmeldinger også videre med offentlighetslovens paragraf 28, som slår fast at man kreve innsyn «i en bestemt sak, eller saker av en bestemt art».

Få klager

På Hellkonferansen presenterte journalisten tall som viser at kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag får få eller ingen klager på avslag om innsynsbegjæringer. Det mener han viser at mye av lokaljournalistikken skjer på kommunenes premisser.

– Jeg blir forbanna når jeg ser tallene. Jeg mener at en lokalavis som på tre år aldri har klaget inn et eneste innsynsavslag har sviktet medienes samfunnsoppdrag. Mens presseetikken snakker om at vi skal verne om offentlighetsprinsippet, ser det ut som disse avisene sitter på gjerdet.

Engasjement

Venli fortalte at hans engasjement for offentlighet for alvor ble vekket i 2008 da Nittedal kommune gransket seg selv i forbindelse med at en pedofil skolelærer var tiltalt for overgrep mot seks skoleelever. Først ble kun 19 av totalt 96 sider av granskningsrapporten offentliggjort. Resten ble hemmeligholdt med begrunnelse i at sidene inneholdt opplysninger om noen personer personlige forhold.

– Vi klagde inn saken og fikk medhold av Fylkesmannen. Da ble 75 sider offentliggjort. Taushetsplikten kan aldri brukes for å beskytte det offentlige.

Innsynssaker

Journalisten sier at journalister også kan skrive om innsynssaker i seg selv for å skape oppmerksomhet rundt det. Han viste til en sak han hadde på trykk i Varingen om at den lokale ordføreren ikke ønsket å gi innsyn i SMS-meldinger.

– Jeg mener vi bør skrive om innsyn slik at innbyggerne får vite om slike saker. Ofte gir slike saker god respons fra leserne også.

Databaser

Offentlighetsjegeren tipset også om andre kilder enn kommunenes postlister for å drive offentlighetsjakt. Gjennom nettsteder som purehelp.no som gir tilgang til Brønnøysundregistrene er det mulig å finne kommunalt eide selskaper som det er mulig å be om innsyn hos.

– Se hva kommunen eier av ulike selskaper. Du kan be om innsyn i selskaper der myndighetene eier mer enn halvparten av selskapet. Send firmaet en e-post der du ber om postjournalen. Har de ikke noen postliste må du klage inn saken til Fylkesmannen.

Det er også mulig å bruke andre kilder, som KOSTRA (Kommune Stat Rapportering), som utgangspunkt for innsynsarbeid. Gjennom databasen er det mulig å få en oversikt over hvor mye kommunen har kjøpt av private på forskjellige sektornivåer, som barnevern, pleie og omsorg også videre.

– Et godt verktøy er å ta utgangspunkt i en slik liste for å få en pekepinn om hvilke pengestrømmer som kan være interessante å følge. Nøkkelen er å bruke offentlighetslovens § 9 slik at man kan gå tilbake til kommunen og kreve at den benytter seg av regnskapssystemet sitt for å generere en liste over hvilke leverandører pengene på KOSTRA-listen er utbetalt til.

Anbud

Ut fra et anbudsperpsektiv er det, ifølge Venli, kanskje ikke så interessant om kommunen har kjøpt tjenester for én million kroner fra ti ulike leverandører.

– Men om det derimot er kjøpt tjenester for én million kroner fra hver av leverandørene kan det være interessant med tanke på kunngjøringskravet i loven om offentlige anskaffelser.

Årsaken er at kjøp på over en halv million kroner som hovedregel skal ut på anbud på Doffin, som er en database for offentlige innkjøp.

Mer informasjon om hvordan journalister kan bruke Offentleglova finner du på nettstedet offentlighet.no. Der ligger det også ulike standardbrev som du kan bruke for å klage inn avslag på innsynsbegjæringer.

Annonser

Vegard Venli jobber som journalist i Kommunal Rapport. Vegard Venli jobber som journalist i Kommunal Rapport.

Les også

 Laveste ledighetstallene blant journalister på flere år.

– Alle bidrar til at det går bra, sier Hegnar. Da må også alle få.