Usikker mediefremtid i Russland

Drupal-putin.jpg(image/jpeg)
På søndag blir sannsynligvis Vladimir Putin valgt til Russlands president. Foto: Presidential Press and Information Office

Usikker mediefremtid i Russland

Russiske medier opplever økt press før søndagens presidentvalg. Russland-ekspert er spent på retningen etter valget.

På søndag går russerne til valgurnene for å velge ny president. Meningsmålinger viser at Vladimir Putin ligger an til en klar valgseier med over halvparten av stemmene. I så fall slipper han også en andre valgrunde.

Strammer inn

På onsdag skrev Journalisten at tøylene strammes til for russiske medier. En rapport fra menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch som ble sluppet torsdag bekrefter dette bildet:

•    Journalistene i den uavhengige avisen Novaja Gazeta har ikke fått lønn for februar fordi myndighetene har fryst kontoene til eier Alexander Lebedev.

•    I begynnelsen av desember ble nettstedet til radiostasjonen Ekho Moskvy utsatt for et omfattende hackerangrep. For kort tid siden ble det klart at myndighetene mener de ikke har grunnlag for å etterforske en klage som stasjonen har levert inn.

•    Radiostasjonen har også blitt kritisert personlig av Vladimir Putin.

•    I forrige måned annonserte radiostasjonens eier, Gazprom Media, at de ønsket å skifte ut styremedlemmene. Sjefredaktør Alexei Venediktov trakk seg fra styret i protest.

•    Myndighetene har bedt nett-TV-kanalen TV Dozjd oppgi hvordan de finansierte TV-overføringene fra demonstrasjoner i Moskva i desember.

•    TV Dozjd undersøkes også for mulige brudd på russisk tele- og kommunikasjonslovgivning. Resultatene av inspeksjonen er foreløpig ukjent.

•    Offisielle talspersoner for myndighetene har de siste årene tatt til orde for strengere regulering av internett, men så langt har det ikke resultert i noe konkret.

•    I forrige uke fikk imidlertid Russlands ledende domenesenter nye retningslinjer. RU-CENTRE kan nå stenge enhver registrert nettside for ikke å følge reglene eller dersom innholdet strider med «offentlighetens interesse». Inntil forrige uke var det nødvendig med en rettslig kjennelse.

Ny middelklasse

I rapporten heter det også at klimaet for det sivile samfunnet er mer fiendtlig enn noen gang til tross for positiv utvikling ved at russiske myndighetene har godtatt de siste månedenes protester. Senest sist helg dannet tusener av russere en menneskelenke rundt bykjernen i Moskva i protest mot Putin.

Seniorrådgiver Aage Borchgrevink i Helsingforskomiteen sier at det har vokst fram en ny middelklasse som ikke er like avhengig av statlige utbetalinger som russere flest.

– Det er den gruppen du ser på gatene. Det er ikke en veldig stor gruppe, men den er veldig tydelig, sier Borchgrevink.

Han sier at fremveksten av den nye middelklassen har sammenheng med at antallet russere med tilgang til internett vokser. I fjor passerte den russiske nettbefolkningen 51 millioner mennesker og ble Europas største, ifølge Financial Times.

– Nettet er avgjørende. Der begynner det å danne seg noe som ligner et sivilt samfunn. Alt fra dugnader til demonstrasjoner organiseres online. Grupper oppstår spontant, for eksempel på Facebook. Dette har et komponent som er kritisk til myndighetene.

To scenarioer

Dersom Putin vinner valget på søndag ser Russland-eksperten for seg to mulige scenarioer: En hard og en myk linje.

Den myke linjen tror han på kort sikt går ut på ikke å slå hardt ned på demonstrasjoner. I lenger perspektiv vil det handle om reform av valg til nasjonalforsamling og lokale ledere.

– Det kan være en ny begynnelse, sier Borchgrevink.

Men Putins varslede ønske om å satse fire tusen milliarder kroner på forsvaret kan være en antydning om en annen, hardere linje. Borchgrevink tror utspillet er et frieri til militæret, sikkerhetstjenesten og industrien rundt dem.

– Det kan også være at han ser for seg en hardere løsning der han vil slå hardere ned på opposisjon, media og organisasjoner.

Rådgiveren er spent på hva Putin velger, men tror det mest sannsynlige er noe midt imellom de to scenarioene.

Norske konsekvenser

– En variant av den myke linjen er den mest sannsynlige. Jeg håper ikke det blir brutalt. Det kan være farlig for Russland – og for Norge, sier Borchgrevink.

– Men det er ikke snakk om en militær trussel. Det dreier seg om en harding av frontene i Russland, som kan gjøre klimaet til Vesten vanskeligere og dårligere.

Konsekvensene for Norges del kan bli mindre samarbeid på tvers av grensa og militær opprustning på Kolahalvøya, samt de miljømessige konsekvensene det har. I tillegg mener rådgiveren at det kan bety færre investeringer mellom landene.

Derfor mener han det er viktig at norske organisasjoner fortsetter å være til stede i Russland og støtte menneskerettighetsforkjempere og medier økonomisk.

– Det er i Norges interesse å ha et sterkt forhold til grupper som ønsker en rettsstat.

Statskontrollerte medier

På den siste pressefrihetsindeksen fra den internasjonale journalistføderasjonen endte Russland på en 142. plass blant 179 nasjoner. I rapporten heter det at det har vært en viss positiv utvikling, men at uroen i desember samtidig tyder på en usikker fremtid.

En stor andel av russiske aviser, som Izvestia og Komsomolskaya Pravda, omtales av European Journalist Centre (EJC) som «gul presse», som ifølge Wikipedia først og fremst kjennetegnes av dårlig researchere saker og overskrifter ment for å selge aviser.

Ifølge oversikten fra EJC er TV det viktigste mediet i Russland. 70 prosent av befolkningen anser TV som den mest pålitelige kilden. Her kontrollerer staten de største stasjonene, som Rossiya og Pervyj Kanal, direkte.

Gjennom det statlig kontrollerte Gazprom Media har de også en hånd over TV-kanalen NTV og radiokanalen Ekho Moskvy.

– Veldokumentert kontroll

På spørsmål om hvordan Putin kontrollerer mediene peker Borchgrevink på historien.

– Putins prosjekt har vært å bygge en demokratisk fasade over et autoritært og sentralisert reisverk. Gazprom har vært et sentralt instrument i overtakelsen av mediene, og endret den redaksjonelle linjen til NTV. Selskapet er statlig og båndene til myndighetene er tette. Putin øver mer makt enn Giske for å si det sånn.

– Hvordan er myndighetenes kontroll over det redaksjonelle?

– De har en stor og veldokumentert makt. Det er kontakt mellom Kreml-administrasjonen og redaksjonene, selv om det er en viss frihet. Men særlig TV har blitt prioritert av myndighetene. Der har de en stor grad av kontroll selv om det har blitt litt løsere etter demonstrasjonene i desember, sier Borchgrevink.

Annonser

Ledige stillinger:

Søknadsfrist
22.01.2018
Søknadsfrist
22.01.2018
Søknadsfrist
22.01.2018
Seniorrådgiver Aage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomite. Foto: NHC Seniorrådgiver Aage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomite. Foto: NHC

Les også

FORDYPNING: Eivind Ljøstad er fascinert av skråsikkerheten på begge sider av saken. Vil ikke svare på om avisen arbeider med saken nå.

Resett hevder de følger Vær varsom-plakaten. Som et motsvar bør andre medier få tydeligere fram hva de etiske retningslinjene betyr, mener Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. 

Språkkviss: Denne gang er det NTB som vakler. For fire år siden skrev nyhetsbyrået skjeletter, denne gang lik.