KRENKET: Tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken sammen med sin prosessfullmektig Carl Bore (t.v.) under lagmannsrettssaken. Nå skal Høyesterett dømme i Schjenkens oppgjør med Dagbladet. Foto: Kathrine Geard

Rettsfinale i Schjenken-saken

Den tidligere ambulansesjåføren mener Dagbladet gjemmer seg bak ytringsfriheten.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

4. februar starter Høyesterett behandlingen av den prinsipielt svært viktige saken mellom ambulansesjåfør Erik Schjenken og Dagbladet. Hovedspørsmålet er om Dagbladet gikk for langt i sine beskyldninger mot Schjenken i 2007.

Dommen i landets høyeste rettsinstans vil innebære en grenseoppgang mellom de sentrale menneskerettighetene ytringsfrihet og personvern.

– Jeg håper å vinne fram. Dagbladet forsøker å gjemme seg bak ytringsfrihet i stedet for å beklage krenkelsene, sier Schjenken til Journalisten, via sin prosessfullmektig Carl Bore fra Dalan advokatfirma.

Vant runde 1 og 2

Schjenken fikk medhold i Oslo tingrett i 2011 og deretter i Borgarting lagmannsrett i april 2013. En enstemmig lagmannsrett konkluderte med at Dagbladets samlede dekning av hendelsene i Sofienbergparken i Oslo 6. august 2007 var ærekrenkende, og dermed ikke vernet av ytringsfriheten i grunnlovens paragraf 100 og artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

“Dekningen kan ikke sies å stå i forhold til den tjenesteforsømmelse Schjenken begikk”, slo retten fast.

– Uriktig mediekritikk rammer etter sin art vilkårlig. Høyesterettssaken har derfor betydning for alle borgerne, sier Bore.

Reduserte med 600.000

Lagmannsretten fant at 200.000 kroner er en rimelig oppreisning for Schjenken. Det er 800.000 mindre enn beløpet Oslo tingrett påla Dagbladet å betale til Schjenken. I tillegg ble Dagbladet dømt til å betale Schjenkens saksomkostninger på 1 million kroner.

Lagmannsretten konkluderte med at Dagbladet over en lengre periode gjentok uriktige og upresise påstander om det som skjedde da Ali Farah ble slått ned i Sofienbergparken. Blant annet at Farah ikke ble tatt med i ambulansen fordi han hadde tisset på seg, at han ikke ble undersøkt, at han lå bevisstløs på bakken da ambulansen forlot stedet og at ambulansepersonellet måtte være klar over at Farah var hardt skadet da de dro.

Ærekrenkende

“Samlet sett, og med alle oppslagene lest i sammenheng, etterlater Dagbladets dekning en klar beskyldning om at ambulansepersonellet foresto en graverende pasientbehandling. Dagbladet søkte å forklare den dårlige pasientbehandlingen med at den var rasistisk motivert, noe som etter lagmannsrettens oppfatning er en stigmatiserende bebreidelse og ærekrenkelse etter straffeloven § 247”, heter det i dommen.

Retten slo fast at dekningen, blant annet i flere kommentarartikler, fikk et massivt rasismefokus uten tilstrekkelig faktagrunnlag og balanse.

Ble identifisert

Lagmannsretten la betydelig vekt på en krass leder 14. august 2007 og artikkelen “Ambulansefolkene angrer ikke” to dager senere. Retten mente at omtalen og bildebruken i artikkelen 16. august i praksis identifiserte Schjenken, selv om ikke navnet ble offentliggjort. I artikkelen gjengir Dagbladet ambulansepersonellets egne skriftlige forklaringer, men lagmannsretten mente at Schjenkens egne ord ble vendt mot ham på en ubalansert og unødig sårende og krenkende måte.

Les også: Juss-ekspert anbefaler mediene å ha is i magen til det foreligger avklaringer.

Advokat Bore mener saken reiser viktige spørsmål om borgernes vern mot uriktig og grov uthengning i såkalte medieskandaler.

– Ambulansesaken er et tydelig eksempel på at slik medieeksponering påfører krenkede – selv medievante mennesker – betydelig helseskade. Julen 2020 begikk Tore Tønne selvmord etter uthengning blant annet i Dagbladet, sier Bore.

Spillerom

Advokat Frode Elgesem i advokatfirmaet Thommessen er Dagbladets prosessfullmektig sammen med sin kollega Camilla Vislie. Elgesem sier at Dagbladet anket lagmannsrettens dom på grunnlag av både lovanvendelsen og bevisbedømmelsen.

– Det prinsipielt viktigste for Dagbladet i denne saken er rettsanvendelsen av ytringsfriheten og artikkel 10 i EMK. Det handler om spillerommet for pressen til å delta i og bidra til debatter av stor offentlig interesse. I dette tilfellet debatten om hendelsen i Sofienbergparken og rasistisk motivasjon.

Elgesem legger til at Dagbladet også har anket utmålingen av oppreisningsbeløpet. Avisa mener 200.000 kroner er for høyt.

Krever balanse

Lagmannsretten er enig i at mediene ikke kan la være å publisere nyheter og hendelser før fasiten er på bordet, eller alle forhold er klarlagt.

“Det må likevel være slik at media, etter hvert som ny og utfyllende informasjon kommer frem, må være aktsomme og balanserte i den fortløpende dekningen, og evne å innta utfyllende og balanserende informasjon i sin videre dekning av en sak”.

Dagbladet mener at redaksjonen gjorde iherdige forsøk på å få en balansert dekning av saken. Ansvarlig redaktør John Arne Markussen mener en rettspraksis i tråd med lagmannsrettens konklusjon ville innebære en utvikling i helt feil retning.

– Det ville hatt en såkalt “chilling effect” på meningsjournalistikken, som i sin natur betyr en avgrensning av mulighetene til å kommentere på hendelser og løpende nyhetssaker. Det er ikke en slik utvikling samfunnet trenger akkurat nå.

Sanne nyheter

Schjenkens prosessfullmektig poengterer at lagmannsretten avdekket store mangler ved Dagbladets faktiske dekning for påstander, blant annet om hensynsløs rasisme.

– Dommen i Høyesterett vil være spesielt viktig i forhold til tabloidpressens skandalekjør. Normalt ansvarsbevisste journalister og redaktører, som det også finnes mange av i Norge, vil ikke påvirkes av utfallet. En fellelse av Dagbladet vil være en seier for ytringsfriheten, idet allmennheten har krav på sanne nyheter, sier Bore.

– I vår favør

Markussen mener helheten i dommen gir et annet inntrykk.

– Lagmannsretten sier at det var gode og aktverdige grunner til å dekke hendelsen i parken. Faktaframstillingen vippes i vår favør, men vi gis lite slingringsmonn for egenframsettelse av meninger. Og det er vilkårene for meningsjournalistikken – og medienes rolle som debattarena – som er det sentrale i vår anke til Høyesterett.

Ingen blir overrasket hvis saken ender i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, uansett hvilken av partene som vinner fram i Høyesterett.

Powered by Labrador CMS