NJ-klubbleder Anniken Renslo Sandvik i Finnmarken er redd for lokaljournalistikkens framtid i Vadsø. Foto: Stian Hansen

Amedia vil kutte 14 årsverk i Finnmark

Både ansatte og lokalpolitikere advarer mot negative konsekvenser for lokaljournalistikken.

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Framtiden for de to Amedia-avisene Finnmark Dagblad i Hammerfest og Finnmarken i Vadsø avgjøres formelt av bedriftsstyrene onsdag 11. juni. Ansvarlig redaktør Sverre Joakimsen i FD bekrefter at det blir nedbemanning i begge redaksjonene.

– At det blir en form for nedbemanning i de to avishusene er hevet over enhver tvil, sier han til NRK.

Fra 44 til 30

Ledelsen og de tillitsvalgte i de to mediehusene er fortsatt i drøftinger om prosessen. Det er derfor for tidlig å slå fast hvordan nedbemanningen vil slå ut, men utgangspunktet nå er en skisse som innebærer kutt av 14 av i alt 44 årsverk fordelt på redaksjon, salg og administrasjon i Finnmarken og Finnmark Dagblad. Trykk og pakkeri, der det er åtte årsverk i de to avisene, utredes ikke i denne omgang.

Etter det Journalisten forstår går det i retning en ny, felles nettavis, mens merkevarene videreføres på papir. Ifølge skissen vil den nye, felles organisasjonen se slik ut:

* Felles ledelse/administrasjon på sju årsverk
* Alta: 3 journalister + 1 salg
* Hammerfest: 4 journalister + 1 salg
* Kirkenes: 3 journalister + 1 salg
* Vadsø: 4 journalister + 1 salg
* Lakselv: 1 journalist + 1 salg
* Karasjok: 1 journalist
* Tana: 1 journalist
* Nordkyn: 1 journalist

Statistikken til Norsk Journalistlag viser at det var ti NJ-organiserte journalister i både FD og Finnmarken ved årsskiftet.

Sparer 500 millioner

Bakgrunnen for prosessen er at eieren Amedia ønsker å spare 12 millioner kroner i de to mediehusene, med effekt fra 2015. Dette er et ledd i det pågående arbeidet med å kutte kostnader for en halv milliard kroner (se tidslinje nederst i saken).

Lederen av redaksjonsklubben i Finnmarken, Anniken Renslo Sandvik, synes tempoet i prosessen er altfor høyt. Hun er bekymret for at det forsvinner kompetanse som mediebedriftene er avhengig av.

– Først og fremst er vi veldig, veldig kritiske til tempoet denne prosessen kjøres i. Vi mener at dette er en såpass alvorlig avgjørelse, at man i det minste bør forvente en konsekvensanalyse av forslaget, sier hun til Journalisten.

– Mindre relevant

Klubblederen mener det er behov for å vite om leserne ønsker en sammenslått avis, og om annonsørene vil finne det like interessant å bruke pengene sine i et slikt produkt.

 – Vi er redde for at en sammenslått avis vil bety mindre relevant stoff for våre lesere i Øst-Finnmark, rett og slett fordi en sammenslått avis også vil bety stoff fra Vest-Finnmark. Finnmark er på størrelse med Danmark, og det er ikke gitt at våre lesere i Vadsø eller Vardø eller Kirkenes eller Båtsfjord vil betale for en avis der minst halvparten av stoffet kommer fra vest. Det ser vi i dag også, vi får ofte kjeft for å bruke mye stoff fra Finnmark Dagblad for å fylle våre sider, sier Sandvik.

Kommer reaksjoner

Klubben registrerer at ledelsen sier at sammenslåingen vil gi mulighet til å satse mer på journalistikken flere steder i fylket. Sandvik deler et slikt mål om å være mer ute blant folk.

– Men vi er generelt skeptiske til hvordan den journalistiske kvaliteten skal økes, når hele prosessen er tuftet på kutt. Det har egentlig vært veldig stille rundt denne prosessen fram til nå. Men vi registrerer at sterke stemmer nå begynner å tale for å beholde Finnmarken som egen lokalavis, og opplever at mange er enig i denne betraktningen.

“Historieløst”

I et innlegg i Finnmarken torsdag tordner den lokale Arbeiderparti-politikeren Wenche Pedersen mot sammenslåing av Finnmarken og Finnmark Dagblad.

“Det er historieløst. Det er gal strategi. Det vil være en kraftig svekkelse av Øst-Finnmark i det offentlige rom. Redaktørbesvergelser om at dette skal bli så bra både redaksjonelt og økonomisk, er ikke troverdig. Men hvorfor er det så stille — hvor er fakkeltoget og sinte ordførere nå”, spør Pedersen, med henvisning til spetakkelet da NRK i desember besluttet å flytte hovedkontoret i Finnmark fra Vadsø til Alta.

Ryddegutt?

Pedersen beskriver Finnmarkens avtroppende redaktør Gard L. Michalsen som “en nyttig ryddegutt for Amedia-konsernet”. Det tar ikke Michalsen seg veldig nær av.

– Som redaktør må man leve med mange karakteristikker, og denne lever jeg godt med. De som kjenner meg og mitt virke i avisbransjen vet forøvrig at jeg ikke er noen stilltiende disippel for noen, og ei heller eiere som sitter flere hundre mil unna, sier han til Journalisten.

Michalsen legger til at han er glad for engasjementet, og at han tar kritikken på alvor.

– Jeg forstår også mye av den, og Wenche kan ha flere gode poenger i en prinsipiell og ideell verden. Men vår utfordring er likevel at inntektene svikter dramatisk, og da kan vi ikke forholde oss til en ideell verden. For å si det sånn: Hvis vi ikke hadde gjort noe som helst, ville det om noen år kanskje ikke vært noen avis igjen i det hele tatt.

Nei til ostehøvel

Michalsen er overbevist om at bruk av ostehøvelmetoden ville i Finnmarken og Finnmark Dagblad ville medført at mye av den lokale journalistikken hadde gått med i dragsuget.

På spørsmål om hvilke konsekvenser en eventuell felles regionavis vil få for lokaljournalistikken, svarer Michalsen:

– Det vil selvsagt få konsekvenser for det vi holder på med. Men vår oppgave i denne prosessen har vært å sørge for å bruke så mye som mulig av ressursene på journalistikk. Vi har også fra starten av prosessen uttrykt en ambisjon om å bruke anledningen til å etablere flere lokalkontorer. Nettopp fordi den lokale journalistikken er viktig. Og når vi må gjøre endringer, er det for å sikre den økonomiske bærekraften og handlekraften til å lage god journalistikk.

Tidslinjen under viser utviklingen i Amedias kuttprosess.

Powered by Labrador CMS