Ingeborg Volan, NONA-leder og spesialrådgiver for sosiale medier i NRK, er ikke overrasket over svarene fra netthodene. Foto: Birgit Dannenberg

Netthoder vil sparke papirjournalister

Mener manglende digital kompetanse er oppsigelsesgrunn når medier nedbemanner.

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

(Oppdatert med kommentar fra NJ-leder Thomas Spence)

Nesten åtte av ti (77 prosent) mener manglende digital kompetanse er relevant oppsigelsesgrunn i dagens nedbemanningssituasjon i mediebransjen. Det er den oppsiktsvekkende klare konklusjonen i en undersøkelse som er utført blant medlemmene av Norwegian Online News Association (NONA).

NONA er et bransjenettverk for folk som jobber med å utvikle nettmedier i Norge. Blant medlemmene finner vi de største mediehusene i Norge, som Amedia, Schibsted Norge, NRK og en rekke enkeltbedrifter.

Stabil svarprosent

217 NONA-medlemmer, såkalte netthoder, har svart på Netthodeundersøkelsen 2014. Den ble sendt ut på epost i mai i regi av Arne H. Krumsvik ved Senter for tverrfaglig medieforsking, Høgskolen i Oslo og Akershus. Ifølge Krumsvik har vel en tredel av de spurte sendt inn svar, samme nivå som tidligere NONA-undersøkelser.

Undersøkelsen presenteres på årskonferansen NONA14 onsdag. Journalisten har fått tilgang noen av hovedfunnene om digital kompetanse.

NONA-medlemmene ble blant annet stilt følgende spørsmål:

“Hvordan vurderer du manglende digital kompetanse som oppsigelsesgrunn i dagens situasjon?”

Nesten tre av ti (28 prosent) svarer at digital kompetanse er svært relevant. De gir toppscore 6 på en skala fra 0 til 6. 31 prosent velger 5 og 17 prosent velger 4 på skalaen.

Mindre enn én av ti (8 prosent) mener digitalkompetanse er lite relevant som oppsigelsesgrunn.

Lenker og deling

Ifølge netthodene er det viktigst at journalistene kan legge inn lenker, sende bilder fra mobiltelefon med e-post og dele artikler i sosiale medier. De tre kompetansefaktorene har alle en score på gjennomsnittlig 5,4 av 6.

NONA-medlemmene oppfatter at det relativt sett er mindre viktig å kunne billedbehandling og videoredigering, samt - interessant nok - å kunne analysere informasjon ved hjelp av regneark. Men også denne kompetansen vurderes forholdsvis høyt, med en gjennomsnittlig score på mellom 4,2 og 4,7 på skalaen.

Presentere og publisere

Nesten halvparten (47 prosent) mener det er viktigst med digital kompetanse for å kunne presentere og publisere journalistikk. Færrest (18 prosent) mener at digitale kunnskaper om å kunne bearbeide og analysere informasjon er viktigst.

Hver tredje netthode (31 prosent) mener at digitale ferdigheter til innsamling av informasjon er viktigst. Krumsvik viser til at bruk av sosiale medier til innsamling av informasjon er den faktoren som i sterkest grad påvirker netthodenes synspunkter på hvem som skal få beholde jobben i redaksjonene.

– Vi har sett på svarernes vurderinger av alle typer digital kompetanse og analysert hvordan dette kan forklare deres holdninger til oppsigelser. Vi ser underliggende og systematiske sammenhenger.

Ønsket aktualitet

Ifølge Krumsvik viser tallene at kompetanse som kriterium for oppsigelser står like sterkt hos netthoder i alle typer medier og i alle funksjoner.

– Det blir interessant å se hvordan fagforeningene velger å ivareta netthodenes interesser, sier han.

–  Hvorfor har dere valgt å stille spørsmål om noe så radikalt som å gi folk sparken?

– Vi har tidligere gjennomført undersøkelse om rekruttering. Denne gangen hadde vi et ønske om å ha aktualitet, i en situasjon der vi ser bruk av målrettede sluttpakker og med fare for oppsigelser. Men jeg ser atvi bryter et tabu ved å snakke om annet enn ansiennitet i slike prosesser.

Krumsvik mener også at undersøkelsen er dårlig nytt for den undersøkende journalistikken.

– Dataanalyse ser ikke ut til å stå særlig sterkt, sier han.

Veien går via nettet

NONA-leder Ingeborg Volan, som til daglig er spesialrådgiver for sosiale medier i NRK, mener svarene forteller to ting:

– For det første at mange som jobber med nett har tro på at veien går via internett når norske mediehus skal utvikle seg videre. De føler seg på framtidens lag, i den forstand. Dessuten preges nok svarene av at det er ganske stor turbulens i mange mediehus. Mange er veldig usikre på sin egen framtid. Det er en viss korrelasjon mellom alder, ansiennitet og egen digitalkompetanse, men vi ser et gjennomgående ønske om at ledelsen må prioritere denne typen kompetanse.

Volan mener at funnene i undersøkelsen ikke er så overraskende, gitt hvem som har svart.

– Som NONA-leder, er du enig i det flertallet svarer?

– Jeg mener at journalister i dag må forholde seg til publikums mediebruk. Når publikum blir stadig mer digitalt må også journalister tilegne seg nødvendig digitalkompetanse. Det er snakk om å være nysgjerrig og finne nye måter å drive journalistikk på. Dessuten er det et arbeidsgiveransvar å sørge for å gi sine ansatte tilstrekkelig kompetanse.

NJ-lederen reagerer

– Jeg synes dette er overraskende og trist. Dette illustrerer en enøyd innfallsvinkel til journalistikk og til de mange kravene som stilles innen moderne journalistikk, sier NJ-leder Thomas Spence i en kommentar til nrk.no.

Spence sier at NJ er av den oppfatning at digital kompetanse er viktig i enhver redaksjon. Men NJ mener at kunnskap om samfunnet, kildekritikk og etikk er like viktig, og at summen av dette bidrar til god journalistikk.

NJ-lederen uttaler at spørsmålet om kompetanse har blitt misbrukt av ledelsen i mediebedriftene når det skal nedbemannes.

Powered by Labrador CMS