Rekordmange klager til PFU

OPPDATERT: Presseforbundet fant flere saker etter denne artikkelen ble publisert og er derfor oppdatert med enda flere klager.

Pressens faglige utvalg (PFU) har aldri mottatt like mange klager i første halvår som i år. I løpet av årets seks første måneder mottok sekretariatet 207 unike klager. Forrige rekord er fra 2012 da organet mottok 185 unike klager.

Av 188 behandlede klager i første halvår endte 29 med brudd eller kritikk. Det er ned fra 42 fra samme periode i fjor og i 2012. 

30 saker endte i år med ikke brudd mot 37 i fjor og 38 året før det. 

Antallet saker som går gjennom forenklet behandling er opp med 30 prosent fra 71 i fjor til 92 i år. Tidligere år har dette antallet ligget på mellom 24 og 46.

Har justert

– Vi har gjort en justering i dialog med både utvalget og styret som gjør at vi forenkler flere saker enn det tidligere ble gjort, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund.

Hun forteller at sekretariatet har erfaring til å ofte å se hvilke klager som vil føre fram eller ei.

Generalsekretæren understreker at utvalget blir forelagt alle sakene, også de som er gitt forenklet behandling.

– Og de kan kreve full behandling i saker hvor vi har lagt opp til forenklet behandling.

Løken Stavrum sier at sekretariatet ikke innnstiller til forenkling på komplekse klager.

Forenklet behandling innebærer at klagen ikke går gjennom full tilsvarsrunde, men at sekretariatet skriver en innstilling om frikjennelse, som PFU utvalget deretter eventuelt godkjenner eller sender til full behandling.

Flest klager

Blant mediene er det NRK det klages mest på, 28 i tallet. Allmennkringkasteren er felt én gang dette halvåret. Konkurrenten TV 2 er med 14 saker klaget inn nest flest ganger. De er felt to ganger. 

Verdens Gang (VG) er felt tre ganger, mens Aftenposten er felt to ganger dette halvåret. Begge mediehusene er klaget inn 12 ganger. Dagbladet er klaget inn 9 ganger, men har ingen fellelser. 

Blant de andre mediene som er klaget inn tre eller flere ganger står Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Altaposten og Fremover med én fellelse hver.

– Når for eksempel Aftenposten og TV 2 har flere klager mot seg, men like mange brudd, betyr det at de gjør noe riktig i journalistikken?

– Mitt inntrykk er at alle redaksjonene jobber seriøst med pressetikken. Det som er viktig for oss er at folk skal oppleve at det ikke er vanskelig å klage. Det skal være enkelt, raskt og gratis. Jeg tror fordi vi har elektronisk klageskjema og nettside som er lett tilgjengelig, er det nok flere som prøver sin sak, sier Stavrum.

Hun legger til at det utvalget og sekretariatet vet lite om er hvor mye bedre redaksjonene er blitt til å jobbe fram minnelig ordninger før klagen sendes inn.

Kontinuerlig arbeid

TV 2s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther sier to fellelser er to for mye, og at han har som mål at det ikke blir flere i løpet av året. Som tiltak sier han at TV 2 driver kontinuerlig fokus på etikk i redaksjonen.

Særlig har han vært opptatt av å bli bedre på å gi samtidig imøtegåelse.

– Generelt har 4.14 vært et problem også for oss. Vi har benyttet oss av 4.14-materialet fra PFU. Det er en unødvendig paragraf å bli felt på.

Han mener nedgangen i 4.14-fellelser i mediene generelt tyder på at de har tatt til seg den oppmerksomheten synderen er gitt fra blant annet Norsk Redaktørforening.

Færre

Det er samtidig imøtegåelse (4.14) og manglende kildekritikk eller kontroll av opplysninger (3.2) som feller mediene oftest. Imøtegåelsen står for ni brudd i første halvår mens 3.2 står for 6.

Det er likevel en kraftig nedgang fra samme periode i fjor da imøtegåelse og kontroll stod for henholdsvis 19 og 9 fellelser.