Marginalisert kvinnesport 

KOMMENTAR: Det skrives lite om kvinnelige idrettsprestasjoner, avdekker Liv Iren Hognestad i sin gransking av Agderposten, Fevennen og Aftenbladet.

Published   Updated

I Norges idrettsforbund utgjør kvinner 40 % av medlemsmassen. Likevel er det bare mellom 9 og 14 % av sakene på sporten i de største avisene i Rogaland og på Agder som handler om kviners idrett.

(Liv Iren Hognestad er medieforsker ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Hun har undersøkt dekningen av kvinnelige idrettsprestasjoner i tre aviser.)

Papiravisene Agderposten, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad er størst i sine respektive fylker. Toppidretten varierer fra region til region, men mye er likt.

Av 54 forsidehenvisninger er det bare 3 som handler om kvinners idrett, en i hver avis. Agderposten har 11 saker om menns idrett og 7 saker om idrett for begge kjønn. Fædrelandsvennen har 15 saker om menns idrett og 3 om begges, mens Aftenbladet har 15 saker om menns idrett.

Trangt nåløye

Dersom man ser på hovedoppslagene på sportssidene, fortsetter mannsdominansen. I Agderposten utgjør kvinneidretten 11 % av hovedoppslagene, i Fevennen 13 % og i Aftenbladet 6 %. Samtlige aviser har mer stoff om idrett for begge kjønn. 87 % av hovedoppslagene i Aftenbladet handler om menns idrett.

- I takt med nedbemanninger og stadig mindre ressurser har vi vært nødt til å innskrenke. Vårt primære mål er nå å gjenspeile og dekke toppidretten i vårt dekningsområde. Viking, Sandnes Ulf, Oilers, Bryne, Klepp sitt damelag og Kristoff og Ingebrigtsen som enkeltutøver. Med to-tre mann på jobb hver dag, så mye toppidrett som vi har, så blir bildet vårt skjevt fordi det er skjevt der ute, sier Stig Nilssen, sportsleder i Aftenbladet.

Ser man på alle sportssakene samlet, utjevnes forskjellene mellom mediehusene. Andelen stoff om menns idrett ligger mellom 62 og 74 prosent, stoff om begges idrett mellom 14 og 19 prosent, og stoff om kvinners idrett utgjør fra 14 til 9 %.

- Det er jo ekstremt lite, egentlig. Det burde sikkert vært 20. Det blir aldri 50, altså, ikke med det første. Ikke sånn som idretten er nå, sier Arild Sandvik, nyhetsleder i Fædrelandsvennen.

Trim og helse som strategi

Redaktør Oddvar Paulsen i Agderposten forteller at de jobber aktivt med å engasjere flere på sportssidene. Sprek-prosjekter om trim og helse i Fevennen og Aftenbladet er også del av en slik satsing.

- Vi har jobbet litt med å få de som ikke er sportsinteresserte til også å lese sporten. Det er jo veldig populært med trim og helse. Hva skjer når barn på 13 går fra aktiv til inaktiv, idrettspolitikk? Saker på sporten som også opptar den jevne leser.

Det kommer ikke fram noen klare sammenhenger mellom kjønnsfordelingen i redaksjonell ledelse og kjønnsfordelingen i sporten. Heller ikke sportsredaksjonenes sammensetning etter kjønn gir noen entydige resultater med tanke på hvilke saker som lages og hvem som kommer til orde.

Interesse og nivå avgjørende

Fotballen utgjør hver tredje sak i Agderposten, halvparten i Fevennen og i overkant av fire av ti saker i Aftenbladet.

- Det er det folk interesserer seg for, og alltid har gjort. På Viking stadion er det 12-13-14.000 tilskuere. For oss betyr det at det er Viking folk er mest interessert i, sier Nilssen i Aftenbladet.

I Fevennen har de en uttalt ambisjon om å være nyhetsledende på Start. Og ser man på fotballstoffet fordelt på kjønn, bekreftes herrefotballens posisjon. Agderposten, som har Amazon i toppserien for kvinner, og ingen lag i tippeligaen, har 77 % herrefotball og 20 % om damefotball.

I Fevennen og Aftenbladet er Norges største idrett for kvinner nesten fraværende, og utgjør 3 og 4 % av fotballstoffet. Begge har en policy på å omtale Amazon eller Klepps damelag, men omfanget er lite.

- Amazon leses heller ikke, ingen verdens ting. Når det gjelder 2. og 3. divisjonsfotball for kvinner er det for lavt nivå til at vi prioriterer det. Det er kun interessant for de som spiller, og de som kjenner de som spiller, sier Sandvik.

Få lokale kvinnelige utøvere

Når det gjelder hvem som kommer til orde, er mennene klart i overtall. I Agderposten er 17 % av kildene kvinner, i Fevennen 12 og i Aftenbladet 9 %. Lokale utøvere utgjør under halvparten av kildene i alle avisene, og i Aftenbladets tilfelle er bare to av totalt 23 kvinnelige kilder intervjuet av redaksjonens fast ansatte.

I Global Media Monitoring Projects undersøkelse fra 2010 var andelen mediestoff som omhandlet kvinner, uavhengig av stoffområde, 24 % i snitt for 108 land. Tallene for ni norske riksmedier var 31 %. Vi kan enten vente til 2050 for en jevn kjønnsbalanse i mediene, eller se til Västerbottenskuriren i Sverige, som i dag har 49 % kvinner i sine spalter, og bedre speiler samfunnet for sitt publikum.