Må ikke tukle med kildevernet

Presseorganisasjonene frykter det vil undergrave tilliten til mediene hvis de avkrefter en kilde.

Bør mediene bekrefte at en person som er dømt for å lekke informasjon ikke er deres kilde? Ja, mener presseveteranen Rolf Øvrum om tilfellet Sigurd Klomsæt. Den kjente advokaten er dømt for å ha lekket 22. juli-materiale til en rekke redaksjoner, men har hele tiden sverget sin uskyld.

[factbox:1-left]

Øvrum var pressefaglig sakkyndig for Klomsæt i lagmannsrettssaken i januar, og utgir nå bok om saken.

– Ikke absolutt

Klomsæt har bedt de aktuelle redaksjonene om å bekrefte at han ikke er kilden deres i denne saken, noe Øvrum støtter helhjertet. Øvrum mener kildevernet ikke bør være absolutt i et slikt tilfelle.

Dette er Norsk Presseforbund sterkt uenig i, og også Norsk Redaktørforening advarer.

[quote:1-right]

– Vi i Norsk Presseforbund har ved flere anledninger forklart hvorfor også dette vil være å undergrave kildevernet. Det må være absolutt, ellers vil ikke folk gå til mediene med hva de vet. Hvis redaktørene skal navngi hvem de ikke har snakket med, bidrar de til en kildejakt. Og det vil faktisk være helt undergravende, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum.

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Foto: Kathrine Geard

Kildejakt

NP mener det å bekrefte at en person ikke er kilde, innebærer at man godtar en kildejakt som organisasjonen på det sterkeste tar avstand fra. NP viser til Sverige, der det er straffbart for mediene å oppgi en anonym kilde. Det er også ulovlig for offentlige myndigheter å innlede etterforskning for å avdekke hvem en kilde er.

[quote:2-left]

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening mener det til syvende og sist er den enkelte redaktør som må ta stilling til hvordan kildevernet i den enkelte sak skal håndteres. Han poengterer at de konkrete omstendighetene og hvilke løfter som er gitt ulike kilder må være avgjørende for denne vurderingen.

– Generelt er det imidlertid grunn til å advare mot å avkrefte kilder i slike saker. Det kan fort medføre at man blir delaktig i en eliminasjonsprosess, som vil kunne svekke vernet av den kilden man har lovet vern. Den enkelte redaktør vil sjelden ha full oversikt over hvilken informasjon politiet besitter, og om en avkreftelse vil kunne være nyttig for politiet i arbeidet med å avsløre den kilden redaktøren skal beskytte, sier Jensen.

[factbox:2-right]

Forstår, men…

NRK var først ute med å publisere lekkede bilder av terroristen 3. februar 2012. Nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk sier at han godt kan forstå ønsket om at NRK skal avkrefte Klomsæt som kilde i lekkasjesaken.

– Men det er fortsatt NRKs vurdering at vi ikke kan si noe mer om kildegrunnlaget i denne saken enn vi allerede har gjort uten at det kommer i konflikt med behovet for å beskytte pressens kilder. Det er altså ikke kun prinsippet det handler om her, men også den reelle kildebeskyttelsen, sier han.

[quote:5-left]

NP og NR deler Øvrums bekymring for at Høyesteretts avvisning av Klomsæts anke vil bidra til å svekke kildevernet. De mener Høyesterett dermed aksepterte bruk av kommunikasjonsdata fra telefonene til Klomsæt og hans stab. Både riksadvokaten og Oslo tingrett har kritisert politiet for å ha skaffet til veie denne informasjonen, i strid med advokaters lovmessige beskyttelse mot innsyn i klientforhold.

– Vi har protestert flere ganger mot at retten åpnet for bruk av teledata i denne saken. Politiet ville bruke denne informasjonen for å finne en kilde. Ergo var det kildejakt domstolen åpnet for, slik vi ser det, sier Løken Stavrum.

I en kronikk i Dagbladet 17. februar i år, etter at Klomsæt ble dømt i lagmannsretten, skrev Norsk Presseforbund at rettssaken mot Sigurd Klomsæt ikke kan ses på annen måte enn en jakt på pressens kilder.

– Bekymringsfullt

Jensen mener Høyesterett i sin kjennelse i Klomsæt-saken tar altfor lett på de kildevernmessige sidene av saken.

– Det er svært bekymringsfullt dersom kildevernet undergraves ved at politiet går løs på mulige kilders kommunikasjonsdata, med det formålet å avsløre mulige kontakter med journalister, sier han.

Etter bruken av teledata i tingrettssaken mot Klomsæt i 2013 kom Norsk Redaktørforening med en sterk advarsel i Journalisten om faren for brudd på kildevernet.

[quote:4-left]

Møtes på jordet?

Kildevernet ble brutt da politiet fikk tillatelse til å bruke datatrafikken som ble beslaglagt hos advokat Sigurd Klomsæt, mener redaktørforeningen.

– I ytterste konsekvens blir det eneste trygge stedet journalister kan møte sine kilder midt ute på et jorde med mobiltelefonen trygt avslått, uttalte NRs generalsekretær Arne Jensen til Journalisten.

Også Kalbakk uttrykte sterk bekymring over politiets bruk av trafikkdata da han vitnet i lagmannsrettssaken mot Klomsæt.

NRKs nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk. Foto: Birgit Dannenberg

– Jeg synes prinsipielt at det er veldig betenkelig at det brukes trafikkdata om kommunikasjon som for både advokaters og journalisters del gis under løfte om konfidensialitet. Det er urovekkende at denne typen logg brukes i en straffesak av en karakter som denne. I en drapssak kunne jeg forstått det. Men at det i et demokrati brukes for å avdekke kilden i en sak hvor det lekkede bildet hadde åpenbar nyhetsinteresse er oppsiktsvekkende, sa Kalbakk i retten.

Sterkt kritisk

I kjølvannet av Klomsæt-dommen i februar i år skrev Steingrim Wolland, tidligere advokat og juridisk rådgiver i Norsk Redaktørforening, et innlegg i Journalisten. Der kom han med flengende kritikk av politiet og Høyesterett, som han mener satte sentrale lovbestemmelser til side i jakten på Klomsæts journalistkontakter. Ikke minst forbudet mot innsyn i materiale - i dette tilfellet trafikkdata - fra advokater og pressefolk.