Skatt på erstatning for injurier

Heldigvis tilhører det unntakene at journalister blir dømt til å betale erstatning etter injuriesaker, krenkelser av privatlivets fred e.l. Like fullt har det oppstått slike situasjoner, eksempelvis da Håvard Melnæs ble dømt (sammen med Se og Hør) i den såkalte Big Brother-saken. Så vidt jeg vet (uten å ha undersøkt i overnevnte tilfelle) er det praksis i norske medier at journalistens arbeidsgiver dekker slike utgifter. Men skal slikt fordelsbeskattes?

Ja, hvis vi skal tro Skattedirektoratet.

Etter en sak i Østre Landsræt i Danmark i mai, der Danmarks Radios forbrukerprogram Kontant tapte en injuriesak, ble fire DR-journalister dømt til å betale 10 dagsbøter a kr. 1000,- samt saksomkostninger på 360.000 kroner. Journalistene tok det med knusende ro etter å ha fått arbeidsgiverens forsikringer om at kravet skulle gjøres opp av DR. ”Ingen kvaler, DR betaler” var overskriften i BTs artikkel som omtalte forholdet.

Denne avstedkom en pågående strid i Danmark om journalister økonomiske risiko. Mannen som hadde vunnet rettssaken reagerte på at DR dekket kostnadene og mente at journalistene i det minste burde fordelsbeskattes av erstatningsbeløpet. DR kunne ikke akseptere dette og kontaktet det danske skattevesen om saken. Skattevesenet slo fast at journalistene måtte skatte av beløpet etter en innskjerping av skattereglene. Dette har, ifølge en artikkel i danske Journalisten fått bl.a. det danske journalistforbundet til å reagere.

Prinsipielt er dette i norsk sammenheng presseetisk interessant i og med at Vær Varsom-plakaten ikke anerkjenner noe direkte ansvar for journalisten. Punkt 2.1. i VVP er krystallklar: Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.

Nå viser det seg at også norske skattemyndigheter følger samme praksis. På henvendelse til Skattedirektoratet fikk jeg følgende svar - som det er like greit å gjengi ordrett:

”Når det gjelder utgifter i tilknytning til selve jobben har den ansatte fradragsrett, og tilsvarende: arbeidsgiver kan dekke den ansatte utgifter skattefritt.

Men: I noen tilfelle er de utgiftene den ansatte pådrar seg ikke en del av selve jobben, men er i stedet knyttet til en straffbar handling (som i artikkelen). Den ansatte har ikke krav på fradrag, og arbeidsgiver kan ikke dekke skattefritt.

Dette gjelder både selve gebyret, og utgifter til advokat osv.

Det går altså et skille mellom straffelignende reaksjoner på en side, og “ordens”-overtredelser på den andre.

Se Lignings-ABC “Bot, gebyrer” punkt 1.

“Dekker arbeidsgiveren bot/gebyr ilagt arbeidstaker og som etter det ovenstående ikke er fradragsberettiget for arbeidstakeren fordi boten mv. har overveiende straffelignende karakter, behandles utbetalingen som lønn. Dekker arbeidsgiver bot/gebyr som er fradragsberettiget for arbeidstakeren, behandles dette som utgiftsgodtgjørelse (nettometoden).”

Dette er et vanlig spørsmål fra arbeidsgivere som driver med transport, budtjeneste osv. Har en av sjåførene fått et gebyr for å overskredet tiden på parkeringen på grunn av lemping av varer: sjefen kan dekke skattefritt. Har den samme sjåføren fått fartsbot: Sjefen kan ikke dekke skattefritt.”

Så vidt jeg kan se, tolker Skattedirektoratet begrepet ”overveiende straffelignende karakter” temmelig vidt. Som kjent er injuriebestemmelsene i den gamle straffeloven tatt ut av den nye (fra 2005, men ennå ikke trådt i kraft). Likevel mener altså direktoratet at injurier begått av journalister faller inn i denne kategorien.

Kanskje en sak for presseorganisasjonene?