Leder Ida Habbestad i Norsk Kritikerlag. Foto: Gry Monica Hellevik

Lanserer anmeldersatser

Håper konkrete prissatser skal gi medlemmene av Kritikerlaget forhandlingsmakt overfor oppdragsgivere.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Norsk Kritikerlag har utarbeidet veiledende satser for hva de mener redaksjoner bør betale for kritikker av ulikt omfang. Hittil har laget med drøyt 350 medlemmer vist til gamle NJ-satser fra 2010. De nye satsene presenteres i forbindelse med Frilanskonferansen som arrangeres fredag.

Synliggjøring

Satsene anbefaler en betaling på 4.200 kroner for en standard kritikk, og 7.150 for en utvidet.

– Vi oppfordrer våre medlemmer til å bruke de veiledende satsene når de forhandler om honorar, men vi kan ikke pålegge noen å bruke dem. Satsene er en synliggjøring av hva vi syns arbeidet er verdt og er ment som en bevisstgjøring av redaksjonene. Konkrete tall er mer tydelig enn bare å si at honorarene er for lave, sier leder Ida Habbestad.

Hun sier kritikerne opplever at de får for dårlig betalt og at honorarene i mange tilfeller har stått stille eller økt mindre enn de burde de seneste årene. Satsene synliggjør også at det ikke bare er nedlagt tid som skal honoreres, men også utstyr og sosiale utgifter som forsikringer.

Les også: Du kan ikke leve av å frilanse for oss

Gråsone

[factbox:1-right]Satsene innføres til tross for at de kan være i strid med konkurranseloven. Konkurransetilsynet gir ikke lenger dispensasjon fra lovverket, slik Frilansjournalistene hadde da de utarbeidet sine tidligere satser.

– Konkurransetilsynet skal forby samarbeid som hindrer konkurransen, og satser som blir fulgt kan kanskje tolkes som et slikt samarbeid. Men Kritikerlaget klarer uansett ikke å styre markedet med disse satsene. Det vi kan er å gi kritikerne et forhandlingskort i det vi mener er en skjev forhandling mellom enkeltpersoner og de store redaksjonene, som på sin side gjerne har sine etablerte satser for en tekst. Det vi kanskje også klarer, er å få oppmerksomhet omkring en problemstilling i kulturfeltet som samfunnet må finne bedre løsninger på. Så lenge det ikke fins betalingsvilje og heller ikke er bedre politiske løsninger som sikrer kritikernes vilkår, mener vi satsene er et av de politiske virkemidlene vi må ta i bruk.

Journalisten har vært i Konkurransetilsynet for å få svar på hva de mener om satser. Tilsynet viser til at det er binding av en pris som kan være problematisk, men vil ikke vurdere lovligheten av frilanssatser. Tilsynet henviser til en veileder om konkurranselovens bestemmelse om bindende videresalgspris:

– Veiledende priser eller maksimumspriser er i utgangspunktet ikke i seg selv ansett for å være en bindende videresalgspris. Også veiledende priser og maksimumspriser vil kunne være forbudt dersom de får karakter av å være faste priser eller minstesalgspriser, heter det i dokumentet.

Habbestad sier foreningen ikke fremforhandler avtaler med enkeltredaksjoner.

– Det har vi for liten kapasitet til.

Journalisten har tidligere skrevet at honorereringen av frilansere varierer mye.

Les også: Øker frilansbetalingen mest

Les også: Så mange bøker må en anmelder lese i året

Powered by Labrador CMS