Braanen stoler på politiet

Journalisten vil gjennom flere intervjuer følge opp situasjonen for norske redaksjoner etter terrorangrepet mot det franske satirebladet Charlie Hebdo. Et hovedspørsmål er hvordan massakren kan påvirke den redaksjonelle tankegangen og sikkerheten for norske redaktører og journalister.

[factbox:1-left]

I debatten etter angrepet på Charlie Hebdo har tunge medieaktører som Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås og Norsk Presseforbunds generalsekretær Kjersti Løken Stavrum uttalt at norske medier har vært for feige og selvsensurerende under og etter karikaturstriden i 2006. Dette er ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen uenig i.

– Jeg identifiserer meg overhodet ikke med det. Vi forsøker å gjøre det vi mener er riktig. For meg innbefatter ikke det å trykke mest mulig stigmatiserende tegninger av muslimer, eller jøder for den saks skyld. Det er et redaksjonelt valg som jeg står for. Men her velger mediene forskjellige strategier. Det er ekstremt viktig å forsvare ytringer man selv ikke er enig i. Det må muslimske miljøer også forstå, slik at vi sammen kan forsvare ytringsfriheten.

Trykker illustrasjoner

– Hvorfor valgte Klassekampen å ikke publisere Muhammed-tegningene i 2006?

[quote:1-right]

– Vi har benyttet karikaturtegninger i illustrasjonsøyemed. I dagens papirutgave trykker vi også tegninger og forsider fra Charlie Hebdo, som en del av den løpende nyhetsdekningen. Men vi trykker dem ikke for å si at vi står inne for dem. Charlie Hebdos stil og program er verken min personlige stil eller Klassekampens redaksjonelle linje.

– Hvordan tror du hendelsen i Paris vil påvirke framtidige, løpende redaksjonelle vurderinger i Klassekampen når det gjelder publisering av innhold som kan provosere religiøse og politiske kretser?

– Jeg kan ikke se at det vil endre vår redaksjonelle linje. Men jeg er ganske sikker på at dette vil få langvarige konsekvenser for det politiske klimaet i den vestlige opinion. Det er snakk om en 22. juli-hendelse, en fundamental utfordring mot ytringsfriheten og det mange holder høyt. Jeg ser for meg at aggresjonsnivået vil øke og at konfrontasjonene blir sterkere, også i mediene.

Støtter publisering

Torsdag publiserer flere norske medier enkelte av Charlie Hebdos satiriske tegninger med islam og profeten Muhammed som tema. Det gjelder både Aftenposten og Dagbladet, mens VGTV og TV 2 viste en eller flere av tegningene etter terrorhandlingen onsdag.

Braanen synes dette er helt utmerket.

– Hvis aviser i Norge står inne for tegningene, er det topp at de trykker dem. Det er en forlengelse av deres redaksjonelle linje. Men selv vil jeg ikke havne i et Stockholm-syndrom. Jeg vil ikke bli tvunget inn en situasjon hvor vi driver den antirasistiske og antiislamistiske kampen på en måte som vi ellers ikke identifiserer oss med. At vi blir tvunget til å oppføre oss som for eksempel Charlie Hebdo, fordi de ble gjenstand for den grusomme terroraksjonen.

[quote:2-left]

Braanen viser til budskapet fra den franske filosofen og menneskerettighetsforkjemperen Voltaire, om at man skal støtte ytringer man ikke selv går god for.

– Man kan ikke tvinge alle til å være enige i ytringene. Hvis vi nå skal lage en bred front mot voldelig islamisme, så kan ikke muslimer i Norge bli tvunget til å gå i tog under plakater av imamer med krumme neser. Det er en umulighet. De må slutte opp om kampen for ytringsfriheten uten å bli tvunget til å gå god for formen på ytringene.

Stoler på politiet

– Hvilke konkrete bekymringer ser du eventuelt for deg i den redaksjonelle hverdagen, etter det som skjedde i Paris?

– Jeg har aldri tatt mine beslutninger ut fra frykt for sikkerheten eller faren for represalier. Jeg tar som utgangspunkt at norsk politi er i stand til å beskytte redaksjonene. Det står ufravikelig fast at mediene må publisere det de mener er viktig og nødvendig for de politiske og samfunnsmessige målene man har. Jeg er opptatt av at vi fremdeles skal ha et pluralistisk samfunn med en åpen debatt både innad i redaksjonene og i samfunnet. Der har vi som redaksjon et ansvar overfor våre lesere og våre egne målsetninger.

[quote:3-right]

– Ser du en fare for kollektiv selvsensur i norske medier i kjølvannet av det som har skjedd?

– Nei, virkelig ikke. Hvis det skulle få noen konsekvenser tror jeg det vil være det motsatte. Jeg kjenner ikke igjen den vurderingen at vi skulle være forsiktig med å trykke av sikkerhetsgrunner. Vi er nødt til å stole på politiet.

Stenger døra

Braanen forteller at Klassekampen nå skal leve en mer beskyttet tilværelse i sine lokaler på Grønland i Oslo sentrum. Hittil har døra inn til resepsjonen og hovedredaksjonen vært åpen. Torsdag ble det besluttet at ansatte heretter skal bruke nøkkelkort, mens besøkende må ringe på.

– Dette er et tiltak som det har ligget i kortene at vi ville iverksette uansett, men som nå ble aktualisert og framskyndet.