Redaktør skrev prosjektskisse etter søksmål

Nylig inngikk Dagens Næringsliv (DN) og en tidligere journalist i avisen forlik i en strid som har dreid seg om en kvinne hadde rett til fast jobb etter å ha stått i en prosjektstilling i perioden 1. februar til 31. desember 2013. Journalisten har bedt om å være anonym, et ønske vi har etterkommet.

Noen uker etter at engasjementet var løpt ut ved prosjektslutt i årsskiftet 2013/14, fikk journalisten vite at prosjektet var gjenopplivet og at DN var i ferd med å ansette en annen journalist. Da stevnet saksøker mediehuset. Kjernen i rettsstriden har dreid seg om at DN mener stillingen var av midlertidig karakter som et prosjekt, mens saksøker mener at den i praksis innebar å ta unna faste oppgaver i avisen.

Dagens Næringsliv vant på alle punkter i tingretten, men ble ikke idømt sakskostnader.

Ønsket forlik

Det var Norsk Journalistlag (NJ) og advokat August Ringvold som førte saken for journalisten i tingretten. Fagforeningen ønsket ikke å ta den inn for lagmannsretten. Derfor anket journalisten den inn til Borgarting lagmannsrett med en privat arbeidsrettsadvokat, Trond Erik Solheim.

Anken ble imidlertid trukket etter at partene nylig inngikk forlik.

Udatert dokument

Journalisten har fått tilgang til dokumenter fra ankerunden i etterkant av tingrettsdommen. De forteller at DN utarbeidet en beskrivelse av prosjektet journalisten var ansatt på først fem dager etter at den var blitt varslet om søksmål.

Det udaterte dokumentet trekkes fram i dommen fra tingretten som bevis for at stillingen var knyttet til et prosjekt. Det heter blant annet at «det fremgår av prosjektbeskrivelsen at hun ble ansatt nettopp for å finne ut av annonsepotensialet ved “økt publisering av en bestemt type saker” på nettet.» Dokumentet forteller også om en fallende trafikkutvikling for seksjoner i Livsstils-redaksjonen, og hva som er målet for prosjektet.

I dommen kommer det også frem at dokumentet ikke var kjent for journalisten før den ble lagt fram under forberedelsene til rettssaken som gikk over to dager sist september. Dommen understreker samtidig at «hun har forklart at hun visste at hun ble ansatt for å få opp volumet» på seksjonene Aktiv og Talent på nettet.

Uriktig

Dette dokumentet mener saksøker at tingretten legger for stor vekt på. Advokat Trond Erik Solheim vil ikke kommentere saken ytterligere overfor Journalisten, men skriver dette i anken til Borgarting lagmannsrett:

«Prosjektbeskrivelsen ble aldri verken vist til eller fremlagt så lenge hun arbeidet i prosjektstillingen og gir etter sitt innhold også et uriktig bilde av bakgrunnen og behovet for ekstra ressurser. Det er også høyst usikkert når dette dokumentet er laget.» Solheim ber DN fremlegge elektronisk logg for når dokumentet ble opprettet og redigert.

NHO-advokat Silje Stadheim Almestrand har tidligere sagt at hun ikke kommenterer saken overfor Journalisten. Men i ankesvaret til lagmannsretten gir Almestrand opplysningen om at dokumentet ble laget over ett år etter at journalisten først begynte i prosjektstillingen, og like etter at stevningen var varslet.

«Dokumentet som beskriver prosjektet ble utarbeidet av nyhetsredaktør Tor Magne Nondal 25. februar 2014 da Dagens Næringsliv mottok prosessessvarselet. Dokumentet sammenfatter eposter og interne møtereferater som lå til grunn for opprettelsen av prosjektet. Det har under hele saken vært presisert at selve dokumentet var et udatert internt dokument, noe tingretten også har lagt til grunn,» heter det i ankesvaret.

Arbeidsgivers advokat legger til at det viktigste likevel er at formålet med prosjektet ble kommunisert til journalisten da hun startet, og at hun bekreftet dette i tingretten.

At dokumentet først kom fram under saksforberedelsene var for øvrig medvirkende til at tingretten ikke idømte sakskostnader.

Tapet samtale

Et annet omstridt tema i ankerunden er en telefonsamtale fra februar i fjor der den tidligere journalisten reagerte overfor nyhetsredaktøren på at de var i ferd med å engasjere en annen til en lignende stilling. I tingretten sa journalisten at hun hadde gode notater fra samtalen, men i ankedokumentene kommer det frem at hun gjorde opptak. Dette reagerer hennes tidligere arbeidsgiver på, selv om NHO-advokaten skriver at det ikke er ulovlig å fremlegge opptak av samtaler en selv deltar i som bevis.

«Men i et arbeidsforhold hvor gjensidig tillit er en grunnleggende forutsetning, er en slik fremgangsmåte oppsiktsvekkende», skriver Almestrand, og legger til at nyhetsredaktørens tillit til journalisten følgelig er «kraftig svekket».

NJ var informert

Journalisten vet at Norsk Journalistlags leder Thomas Spence fikk tilsendt dokumentene fra ankerunden i november i fjor. Journalistlagets arbeidsutvalg (AU) hadde da vedtatt at de ikke ville føre saken videre inn for lagmannsretten. Et framstøt overfor landsstyret i oktober om at arbeidsutvalget skulle ta en ny vurdering av saken ble avvist.

Et lignende ønske blir avvist i private epostutvekslinger som Journalisten har fått tilgang på mellom et NJ-medlem og NJ-lederen. Spence begrunner fagforeningens beslutning om ikke å føre saken videre med at det ikke er noen automatikk i at fagforbundet anker alle saker som tapes.

Spence skriver at «NJs arbeidsutvalg har ansvar og plikt til å bruke NJs begrensete ressurser mest mulig effektivt» og begrunner avslaget ut fra en «helhetsvurdering» basert på dommen, samt «sannsynligheten for å vinne frem i neste rettsinstans, mulige kostnader ved fortsatt tap og dommens eventuelle betydning utover det konkrete tilfellet».

Medlemmet uttrykker bekymring for den økonomiske risikoen som den kvinnelige journalisten tar på egenhånd. Men NJ-lederen svarer ved å vise til anken der det framgår at journalisten og advokaten hennes anser «saken egnet for rettsmekling og samtykker til dette». Han viser til at «et forlik etableres hvis begge parter er enig om det, for eksempel ved at begge parter opplever usikkerhet om saken vil føre frem» og konkluderer med at «det er vel egentlig lagt opp til at man ønsker å drøfte en eller annen løsning.»

NJ-lederen er blitt forelagt opplysningene med spørsmål om blant annet hvorfor NJ ikke ville ta en ny vurdering av saken. Spence ønsker ikke å kommentere saken:

– NJ avsluttet saken i høst og har ingen kommentar til hva som måtte ha skjedd mellom andre aktører i etterkant, skriver han i en e-post til Journalisten.

Kommenterer ikke

Partene er tause om hva forliket innebærer, men Journalisten kjenner til at det ikke oppfyller det primære kravet, jobb i DN. I tingretten ble det nedlagt påstand om 300.000 kroner i oppreisning, et beløp motparten ikke motsatte seg ved et eventuelt tap.

Journalisten var fredag i kontakt med nyhetsredaktør Tor Mange Nondal for å få kommentarer til opplysningene som kommer frem i ankerunden. Han ønsker ikke å kommentere saken.

– Den saken er forlikt, og vi kommenterer ikke den ytterligere. Det tror jeg du vet.

Den kvinnelige journalisten har ikke ønsket å kommentere saken overfor Journalisten på det nåværende tidspunkt.

Les også: Anket uten NJs støtte