- Bilder av lidelsene kan få noen til å tenke seg om

Den politiske terroren oppsto med avispressens utberedelse mot slutten av 1800-tallet, framholder sjefsforsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).  – Selvfølgelig godt hjulpet av dynamitten.

Selve begrepet «terror» slo riktignok gjennom da den franske revolusjon i 1789 gikk over i «la Terreur» fire år senere. Men da var målet snarere undertrykkelse og likvidasjon av politiske motstandere enn å spre angst i befolkningen som helhet.

– Medier og terrorisme har alltid levd i symbiose, sier Hegghammer til Klassekampen i dag. Men han legger straks til at det er lite eller ingenting man kan gjøre med dette.

Teknologi

Forskeren sier til Journalisten at terroristenes taktikk følger medienes teknologiske utvikling. Håndholdte tv-kameraer på 1970-tallet gjorde det mulig å sende utenfor studio. Dermed kom aksjoner som beleiringer.

– Man visste at mediene kunne komme til dem.

– Rundt 2000 blir internett veldig vanlig. Det gjorde jihadistgruppene uavhengige av mediene. De behøver ikke lenger snakke med journalister for å få budskapet ut. Derfor begynner de å drepe dem. Jeg tror det henger klart sammen.

Hegghammer medgir at det fantes terror før massemedier. Som når krigsherrer brente en landsby for å tvinge nabolandsbyer til underkastelse. Eller Guy Fawkes, katolikken som ville sprenge parlamentet i London i 1605.

Forsiktighet vestlig greie

– Kan mediene gjøre noe for å motvirke propagandavirkning eller smitte?

– Jeg tror det er nesten umulig. Publikum ønsker informasjon, det er altså stor etterspørsel. Og mediene konkurrerer. De vet at om én ligger lavt, bringer andre detaljene.

[quote:1-left]

Det er riktignok oppstått noen felles normer som skaper tilbakeholdenhet av hensyn til ofre og pårørende, sier han. Og aksept for at kidnappinger kan holdes hemmelig for ikke å sette den bortførtes liv i fare.

– Er du sikker på at det er riktig ikke å vise grusomhetene?

–  Der er jeg agnostisk. Denne tilbakeholdenheten fins eksempelvis ikke i arabisk presse. Det er en vestlig greie.

Hegghammer er usikker på virkningen. Han ser verdien i å underslå ydmykende bilder av ofrene. På den andre side ville kanskje terroristene miste legitimitet blant potensielle støttespillere om man fikk se mer.

–  Hvis unge mennesker fikk se lidelsene og blodet et selvmordsbomber skaper, kunne det fått noen til å tenke seg om to ganger. Det er en interessant diskusjon.

IS går under

FFI-forskeren tror ikke IS får sympati med sine grusomme videoer. Han er mer opptatt av de vanlige bombeaksjonene, som flere islamister støtter. Han tror de tenker symbolsk i begreper som slag i en krig eller hevn for et overgrep. Da kunne det virke å vise lemlestelsene på mikronivå.

[quote:2-right]

Han antar for øvrig at IS-terroren vil ta slutt. Erfaringene viser at altfor brutale grupper mister støtte og dør ut. Det skjedde med al-Qaida i Irak under al-Zarkawi. Offentlige halshogginger og bilbomer mot shia-moskeeer ga et backlash.

–  Jeg tror ikke IS vil vare evig. De skaffer seg for mange fiender, har ingen allierte og mangler strategisk dybde i form av territorium der de kan trekke seg tilbake og omgruppere.

Hegghammer har lenge advart mot terrortrusselen fra Syria-farerne og er mye brukt internasjonalt som ekspert på voldelig islamisme. Men han understreker at soloterrorister som el-Hussein i København og Amedy Coulibaly, som skjøt en jogger, drepte en politikvinne, såret en gatefeier og drepte fire gisler i et jødisk supermarked etter brødrene Kouachis terrorangrep på Charlie Hebdo, står bak flere terrorforsøk enn de hjemvendte.

Forebygge

Coulibaly kan godt ha inspirert al-Hussein i Danmark, og slike terrorister er langt vanskeligere å fange opp enn Syria-farerne.

Både i Frankrike og Danmark kan rekruttering i fengsler ha spilt en rolle for hvem som blir terrorist. Hegghammer tviler på at det er et stort problem i Norge – foreløpig.

–  Det er ikke mange nok islamister i våre fengsler. Men det kommer flere de neste ti årene. Vi har en sjanse til å komme problemet i forkant. Husk at vi var minst to år for sent ute da Syria-farerne ble et stort problem.

Terrorforskeren mener justissektoren må studere erfaringer fra land som har tatt tak i denne trusselen, blant dem Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Slik at de kan redusere risikoen og vurdere eventuelle lovendringer før vi kanskje selv står midt oppe i det.

Skolere journalister

Han understreker igjen at mediekritikk ofte er billig. Men oppfordrer til at journalister gjør sitt publikum klar over at faren ofte overdrives. Til Klassekampen sier han at mediene ofte underslår dette poenget når de snakker med terrorforskere:

–  I alle fall de seriøse [vil] si at terrorisme er et relativt lite samfunnsproblem. Men når journalistene plukker ut sitater, blir det vi sier brukt til å hausse opp problemet.

Hegghammer oppfordrer journalistutdanningene til å invitere terrorismeforskere til å forelese. Selv er han aldri blitt spurt. Redaksjonene kan også gjøre mer for å ruste seg til bedre motspørsmål

–  Det er et perverst incentivsystem. Vi blir oftest spurt om alvoret, og dekningen etterlater feil inntrykk. Han antar at det ikke er gått en eneste uke siden 11. september 2001 uten at noen har erklært at faren øker.

–  Det er jo umulig, men nesten ingen blir gått i sømmene for tidligere uttalelser. Og det er langt større risiko ved å si at det kan bli bedre. Da er du ferdig hvis det skjer noe like etter. Hvis du sier det blir verre, får du ikke høre det om du spådde feil.