Tor Dagfinn Dommersnes i Stavanger Aftenblad forteller om kolleger som uroer seg fordi de ikke vet hvem ledelsen kommer til å peke på som overtallige. Foto: Martin Huseby Jensen

I Stavanger Aftenblad har ansatte vondt i magen. De vet ikke hvem som som må gå

STAVANGER (Journalisten): Schibsteds sluttpakker frister ikke, men likevel er det slik at to til må forlate redaksjonen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Tidligere i sommer skrev Klassekampen at de ansatte i Stavanger Aftenblad fryktet oppsigelser som følge av at ikke mange nok har søkt om sluttpakker. 

Litt over to måneder senere er kuttene som skulle omfatte ti årsverk ikke oppfylt. Fungerende klubbleder Tor Dagfinn Dommersnes kaller situasjonen for kritisk. De ansatte i redaksjonen går og venter på ledelsens utspill med navnene på to journalister som defineres som overtallige. 

Dette gjør at ingen vil slutte

Når denne atikkelen skrives, like før lørdagsavisen legges, har ledelsen kommet til enighet med to journalister om løsninger. Og det er pekt på seks typografer som overtallige. Køen for å søke sluttpakke, med frist i juni, ble aldri etablert. 

I klubben er det fortsatt håp om å få til frivillighet. På fredag skal i hvert fall én ansatt være i dialog med ledelsen. Det er stort press på de ansatte, og kanskje ekstra stort press på de fire som faller innenfor Schibsteds AFP-ordning.

Presset

En av grunnene til at det trekker ut er rammevillkårene på sluttpakkene. Dommersnes bruker seg selv som eksempel: Med 30 år i avisen ville han i fjor, da det var lokale sluttpakker, kunne fått med seg 22 måneder med lønn. Med dagens ordning får han 9. 

- Dette gjør at ingen vil slutte, sier han til Journalisten. 

Mange har vondt i magen. Ifølge klubblederen er det flere som spør seg om de produserer nok, om de er fleksible eller om saken de leverte genererer nok klikk. Ting som kan avgjøre om de blir utpekt som overtallig eller ei. For ledelsen har gjort det klart at ansiennitet ikke blir vurdert. 

Det er en forståelse for at bemanningen må reduseres ytterligere. Det er tydelig i tallene. Dommersnes tror at det også neste år vil komme kostnadsreduksjoner, men sier han, årets sommer har vært god. Om ikke værmessig så i hvert fall økonomien. Mediehuset holder prognosene, selv om våren var dårlig og som også gjør at de ikke holder budsjettet.

Folk jobber seg ihjel

Flere jobber gratis

Flere av redaksjonsklubbens medlemmer er bekymret for at det de omtaler som slakt av redaksjonen skal gå utover kvaliteten. Dommersnes sier han ikke tror kvaliteten er svekket. 

- Men jeg er bekymret. Folk jobber seg ihjel. Turnusen er blitt tøffere. Det er blitt hardere belastning for alle. Vi må alle produsere mer enn tidligere. 

Også i Stavanger Aftenblad jobbes det gratis overtid. Dommersnes forteller at de under klubbmøter må minne medlemmene på at de må skrive ned overtiden de jobber og levere listene til ledelsen. 

Dette var også gjennomgangstema under Sommerkonferansen. NJ-ederne i Agder og Rogaland kunne begge fortelle at mange av medlemmene i deres respektive fylker jobber gratis hver eneste uke. Det samme skjer også hos Aftenbladets konkurrent, Rogalands Avis.

Varslet pakkekutt

Sjefredaktør Lars Helle sier til Journalisten at det i en god stundt har vært varslet fra bedriftens hold at sluttpakkene ville bli justert.  

Heller ikke redaktøren utelukker at det kommer nye nedbemanninger. 

- Inntektene vil fortsette å falle i en overskuelig tid fremover, da må kostnadene også tilpasses dette. 

Sjefredaktør Lars Helle Foto: Jan Inge Haga

- Hvordan vil du karakterisere den økonomiske situasjonen i Aftenbladet?

- Svært, svært vanskelig. Vi har lite å gå på nå. Dette er også årsaken til at vi er på smertegrensen når det gjelder avgangsordninger. Vi kan ikke tære på et usikkert og teoretisk, framtidig overskudd.

Helle roser de ansatte for å holde en konstruktiv og profesjonell holdning med tanke på å lage best mulig produkter i en vanskelig situasjon. De gir også uttrykk overfor ham at dette er vanskelig, men han opplever dem som flinke til å skille.

Med tanke på mediehusets fremtidige økonomi understreker Helle at de ennå ikke er oppe og står med ny forretningsmodell og at det vil ta noen år før er på plass. Fram til det skjer er kostnadskutt fortsatt viktig.

- Forhåpentlig kommer det etter hvert nye inntekter, som sikrer den gode, frie og uavhengige journalistikken i årtier framover.

Powered by Labrador CMS