I PFUs desembermøte ble det avgitt 13 uttalelser: seks brudd, tre kritikk, fire ikke brudd. Her er oppsummeringen av sakene:
– Sitatstreker og direkte sitat
Teksten etter en sitatstrek skal være et direkte sitat. Og brukes ett sitat som tittel, skal sitatet finnes i brødteksten. Det sa utvalget i en klagesak mot NRK.no. NRKs tittel bar i utgangspunktet ikke sitatstrek, men i et forsøk på minnelig ordning ble det vurdert å sette en sitatstrek foran tittelen for å tydeliggjøre hvor påstanden kom fra, og dette selv om det ikke var et direkte sitat men mer enn tolkning av en revisjonsrapport. Utvalget mente dette ikke var den rette vei å gå: «PFU vil minne om at teksten etter en sitatstrek skal være et direkte sitat, jfr. VVP 3.7 om at direkte sitater skal gjengis korrekt. Dette gjelder også når sitatstrek brukes i overskrifter. Utvalget viser til kravet om at overskrifter ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet, jfr VVP 4.4. Utvalget vil derfor fraråde bruk av sitatstrek foran en påstand i overskrifter når det ikke er et korrekt gjengitt sitat.» NRK ble likevel felt, men da fordi artikkelen skapte et inntrykk av at firmaet Uloba (klageren) hadde opptrådt mer klanderverdig enn det var dekning for i kildematerialet (dvs rapporten). Les mer.
Også Nordlys var innklaget for tilsvarende forhold. I artikkelen var det en del faktiske unøyaktigheter og unyanserte kildeuttalelser, og utvalget mente at dette kunne vært rettet opp hvis Nordlys hadde innhentet samtidig imøtegåelse. Selv om det skulle finnes en dekning i stoffet for en påstand, kan angrepet part like fullt ha rett på samtidig imøtegåelse. Dette har utvalget uttalt mange ganger tidligere.
NRK og Finnmark Dagblad begikk arvesynd da de brukte sitatstreken feil ifølge PFUs leder: De brukte den «for å fortelle at dette ikke er en evig sannhet, men en påstand. Da er det påstandstrek og ikke en sitatstrek. Og påstandstrek finnes ikke i den redaksjonelle verktøykassa.»
Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:
Politisk løpende debatt
Til tross for uvanlig sterk kritikk, ble iTromsø frikjent for to innklagede lederartikler om Human Rights Service. PFU la avgjørende vekt på den nødvendige friheten for en løpende politisk debatt, og den store takhøyden som bør tillates i meningssjangerne. Utvalget la også vekt på at den angrepne (HRS) hadde gode forutsetninger for å ta til motmæle, noe klager benyttet seg av.
Utvalget la også til: «[R]eligionskritikk er svært viktig for ytringsfriheten og dermed også for demokratiet. Anledning til å drive religionskritikk, slik HRS gjør, er avgjørende for om vi i ytterste instans har ytringsfrihet. Denne debatten bør være åpen og ikke knebles ved at man stempler meningsmotstandere med sjikanerende karakteristikker, slik det her gjøres. Her har norsk presse og media en viktig oppgave å ivareta.» Les mer.
Skjult reklame – nok en gang
To klagesaker i utvalgets møte gjaldt skjult reklame. Den første var Det Nyes intervju med bloggeren Caroline Berg Eriksen, der det fremkom at bloggeren debuterer som veskedesigner. Isolert sett var intervjuet greit, mente PFU. Selv om en journalistisk omtale har reklameverdi, er ikke dette nødvendigvis det samme som skjult reklame. Det er helt ok å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser, så fremt det er gjort ut i fra frie og uavhengige journalistiske kriterier.
Like etter publisering inviterte Det Nye til en kundekveld i forbindelse med Berg Eriksens veskelansering. Dette skapte en presseetisk utfordring. Det er ikke et problem at mediene arrangere kundekvelder etc., men det er avgjørende at slike markedsaktiviteter framstår klart atskilt fra det redaksjonelle arbeidet. Det gjorde det ikke her, og dermed ble det brudd.
Det Nye felt for kommersiell sammenblanding.
Også Stavanger Aftenblad ble felt, fordi en annonse mediehuset publiserte i papiravisen kunne forveksles med en redaksjonell artikkel.
Hensynet til pårørende
I en kommentarartikkel om selvmord, publisert i Telemarksavisa, gikk redaktøren for langt i å knytte eget verdisyn og egne vurderinger av selvmord, til ett bestemt menneskes selvmord. Utvalget mente at denne omtalen, i kombinasjon med tidspunktet for publiseringen av kommentaren – kort tid etter at selvmordet ble begått og før vedkommende var bisatt – gjorde publiseringen problematisk. Utvalget viste til VVpl 4.6, om å ta hensyn til hvordan omtale kan virke på ofre og pårørende, og konkluderte med brudd på god presseskikk.
Avgjørende ordvalg
Åpne rettssaker betyr ikke at man fritt kan gjengi alt som blir sagt. Som det heter avslutningsvis i Vær Varsom-plakaten: Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke. I rettssaker handler det gjerne også om følsomme forhold. Tønsbergs Blad (TB) fikk kritikk (som er en mildere form for fellelse) for sin omtale av en rettssak fordi de ikke opplyste om at dommen var anket, og benyttet en mer spisset og sterkere formulering enn det egentlig var dekning for. Etter utvalgets mening var dette usaklig, og det ble vist til VVpl punkt 4.1 om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
Imøtegåelsesretten igjen
Fikk Finansdepartementet en tilstrekkelig mulighet til å samtidig imøtegå påstander som ble fremsatt i NRK Brennpunkt om kvalitetssikring av veiprosjekter? Utvalgets flertall mente det, og viste til VVpl punkt 4.14s siste ledd; om at debatt, kritikk og nyhetsformidling ikke må hindres ved at parter ikke er villig til å delta, og viste blant annet til NRKs dialog med departementet i forkant av programmet. Utvalget la også vekt på intervjuet med statssekretæren i etterkant av programmet, og mente dette måtte være tilstrekkelig. Utvalgsmedlem Henrik Syse tok imidlertid dissens, og gikk for kritikk.
NRK Brennpunkt-dokumentar frikjent for andre gang, men med dissens: Det er ikke tvil om at en del av fremstillingen i Brennpunkt er skjev, uttalte en i mindretallet.
Bladet Juristkontakt ble felt i en annen sak om samtidig imøtegåelse. Utgangspunktet for denne fellelsen var at det skal være den eller de som beskyldningene retter seg mot, som har imøtegåelsesrett, ikke dem redaksjonene mener kan uttale seg på de angrepnes vegne. Juristkontakt ble felt på VVpl. punkt 4.14 fordi bladet kun hadde kontaktet en fagforenings sentrale ledelse, i en artikkel der den lokale fagforeningen var angrepet.
Ensidig omtale
Barnevernssaker er ofte følsomme og kompliserte, og det er lett å trå feil presseetisk. Like fullt er det viktig å omtale denne type saker. Samtidig må redaksjonen huske at enhver sak har flere sider. Smaalenenes Avis ble felt på for ensidig omtale, der den ene siden av en konflikt også fikk konkludere. Det vises til VVpl. punkt 3.2, men også til VVpl. punkt 4.14, fordi avisen ikke anstrengte seg nok for å få den andre siden i tale. Ett forsøk på å oppnå kontakt i en sak med så sterke beskyldninger, er ikke nok.
Identifisering og privatlivets fred
En viktig del av medienes samfunnsoppgave er å informere befolkningen om hva som skjer med de kommunale tilbud og hvordan pengene brukes i offentlige institusjoner. Bare på denne måten kan innbyggerne gis en reell mulighet til å vurdere og kritisere forvaltningen. Men nyheter fra offentlige institusjoner som sykehus, eldresenter, avlastningshjem etc. må vurderes opp mot hensynet til brukernes privatliv. Utvalget mente Tysvær Bygdeblad gikk noe for langt i sin omtale og identifisering av en bestemt bruker. Det ble konkludert med kritikk.
Identifiserende omtale stod også sentralt i en klagesak mot Finnmark Dagblad. Ofte vil spørsmål om anonymisering være en avveining mellom hvilke opplysninger som trengs for å gi den omtalte saken forståelig innhold, og i hvor stor grad den omtalte vil bli gjenkjent. Det må tas med i vurderingen at noen i vedkommendes nærhet vil være kjent med forholdet. Spørsmålet blir gjerne om kretsen av slike blir utilsiktet utvidet eller ikke. I Finnmark Dagblad landet utvalget på at samfunnets behov for informasjon og forståelse for saken måtte veie tyngre enn den belastning klageren åpenbart var blitt utsatt for. Det ble etter en samlet vurdering konkludert med «ikke brudd».
Vinkling
Katuokeino kommune hevdet at NRK brøt god presseskikk i en nettartikkel der en tomtesøker mente seg forskjellsbehandlet når det gjaldt ventetid for vurdering av tomtesøknader. Det var spesielt tittelen om forskjellsbehandling kommunen mente det ikke var dekning for. Utvalget ga imidlertid ikke kommunen medhold da kommunens forklaring kom tydelig frem tidlig i artikkelen.
Ingrid Nergården Jortveit er fagmedarbeider (organisasjonssekretær) i Norsk Presseforbund.
