Journalist Siri Gulliksen i Avisa Nordland mottok i november pris under journalistkonferansen Svarte Natta for en annen sak enn den som nå er nominert til Skup. Foto: Glenn Slydal Johansen
Journalist Siri Gulliksen i Avisa Nordland mottok i november pris under journalistkonferansen Svarte Natta for en annen sak enn den som nå er nominert til Skup. Foto: Glenn Slydal Johansen

Stormen-tipser ukjent for Avisa Nordland

Journalist Siri Gulliksen valgte å gå «all in» på tips fra mellommann hun stoler på.  

Published   Updated

«Bodø har lenge hatt rykte på seg for å være en ganske korrupt by.» Med disse ordene blåste forfatter og spaltist Morten Strøksnes kraftig liv i det nordnorske ordskiftet i fjor sommer, og vekket også nasjonal interesse.

Kommentaren var blant annet knyttet til byens kulturhus Stormen. Innbyggere og politikere trodde lenge at de hadde vedtatt en driftsmodell som skulle forhindre skattesmell i millionklassen, slik søsterhusene i Stavanger og Kristiansand opplevde.

Da flere aviser trykket Strøksnes kommentar, hadde saken allerede rullet i flere måneder i Avisa Nordlands (AN) spalter. Det var i april i fjor at avisen første gang skrev at Bodøs storstue likevel risikerer skattesmell. Samme dag får avisens journalist Siri Gulliksen et tips på en uvanlig måte. En anonym tipser ber henne via en mellommann på Facebook om å granske driften nærmere. Tipset utløser flere titalls publiseringer de kommende månedene.

Deep Throat-aktig

Siri Gulliksen og Avisa Nordland har nominert dekningen av Stormen-saken til graveprisen Skup som deles ut i Tønsberg lørdag 9. april. Artiklene bygger på mange samtaler med mellom 10 og 20 kilder som er lovet anonymitet.

– Det er den gode gamle og beste metoden etter min mening. Jeg har brukt mye tid på å snakke med folk som jeg har lovet anonymitet, sier Gulliksen til Journalisten.

Samtalene sier hun ble brukt for å samle mest mulig informasjon om saken slik at hun kunne stille presise spørsmål til åpne kilder.

– Jeg har snakket med alt fra musikere og kommuneansatte, til politikere og næringslivsfolk.

Nysgjerrig på arbeidet bak noen av årets Skup-saker? Sjekk Journalistens dekning her

Gulliksen beskriver noen av møtene som tatt ut av en film. Kildesamtaler har blant annet skjedd på kafeer i sene kveldstimer.

– Det har vært litt merkelig. Folk har vært redde for represalier. Jeg skjønner det ikke helt ennå.

– Det høres litt «deep throat» ut?

– Det har føltes litt sånn. Jeg er glad det var ei som stod fram til slutt, ellers hadde mye vært bortkastet.

Også det opprinnelige tipset var litt «deep throat». Gulliksen sier at hun ennå ikke vet hvem den opprinnelige tipseren er, selv om hun har hatt sine mistanker.

– Jeg har nok snakket med vedkommende en eller annen gang i prosessen, uten å vite det. Når jeg har stilt spørsmål til tipseren har det vært gjennom mellommannen. Det har vært merkelig.

Stolte på mellommann

I metoderapporten som er sendt Skup beskrives det første tipset som lite konkret. Men journalisten valgte å gå «all in» fordi hun kjenner og stoler på mellommannen.

– Jeg begynte med å nøste i saken i pauser og lønsjer. Etter hvert dukket det opp mer og mer.

Den første tiden brukte hun på å forstå driftsmodeller og momsordninger for kulturhus. Et sentralt spørsmål er hvorfor Bodø kommune risikerer skattesmell selv om «alle» trodde det var valgt en driftsmodell som nettopp skulle forhindre det. Det korte svaret er at ledelsen ved kulturhuset har drevet Stormen etter samme driftsmodell som søsterhusene i Stavanger og Kristiansand til tross for at bystyret i Bodø tidligere hadde vedtatt en annen modell.

Les hele metoderapporten her.

Søring i Bodø

I tillegg til muntlige kilder har hun fått innsyn i blant annet bystyredokumenter, konsulentrapporter, styreprotokoller og e-poster.

I metoderapporten skriver journalisten at mye av kildematerialet aldri er publisert, og heller ikke vil bli det med mindre noen vil stå fram. Gulliksen skriver også at det etter hvert ble viktig å trekke opp en grense. «Det var viktig for meg ikke å dra strikken for langt,» skriver hun.

Selv kom hun til Bodø og Avisa Nordland for knapt fire år siden. Gulliksen er utdannet ved Norges kreative høyskole i Trondheim, og har tidligere jobbet i Adresseavisen, Gatemagasinet Sorgenfri og Ambulanseforum før hun kom til Avisa Nordland i mai 2012.

At hun verken var kulturjournalist eller bodøværing mener hun var avgjørende for at hun fikk hull på saken. Avisa Nordland har selv omtalt dekningen som at makteliten har fått gjennomgå.

– Jeg hadde kanskje ikke skylapper på. Jeg visste nok ikke hva jeg begikk meg ut på da jeg startet på dette. Og jeg vet ikke om det har vært tøft eller dumt. Jeg har sikkert fått noen uvenner av dette, men det får så være.

For den ene kulturjournalisten som avisen har, mener Gulliksen det ville vært umulig å granske det samme kulturlivet som skal dekkes.

– Det går bare ikke å grave og ha et godt forhold til kildene samtidig.

Felt i PFU

Tidligere i vinter ble Avisa Nordland felt i Pressens faglige utvalg (PFU) for deler av Stormen-dekningen. Men fellelsen gjaldt ikke noen av Gulliksens artikler eller ANs journalistikk, men et debattinnlegg fra Strøksnes.

– Det var en fellelse som vi var forberedt på.

I metoderapporten til Skup beskriver Gulliksen som at Strøksnes «slipper bomba» gjennom kommentaren. «Byen koker og kommentarfeltene flommer over. Strøksnes har uten tvil truffet en nerve, selv om mange mener “korrupsjon” er et vel sterkt ord,» skriver Gulliksen.

Hun skriver at anklagene i spaltistens kommentar «bekrefter mange av de ryktene som AN har kjent til i flere måneder, men ikke hatt belegg for å kunne skrive». Som en oppfølging lagde AN en av de sentrale publiseringen som er nominert, nemlig en reportasje med et «nettverkskart» publisert 29. august over åtte sider.