Marie-Thérèse Desroches. Foto: Glenn Slydal Johansen

Undersøkelse: Redaksjonell omtale av selvmord er blitt mer samfunnsnyttig

Men mange selvmordsomtaler i mediene utelater fortsatt veiledning til hjelpetelefoner og lignende for leserne.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Dette må du huske på ved selvmordsomtaler

Opplever du det som vanskelig å skrive om selvmord? Her er noen råd og tips, samt referanser til dokumenter som kan hjelpe deg ytterligere.

Vær Varsom-plakaten sier at du skal være varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk, at du skal unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov og at du skal unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger

• Unngå sensasjonspreget beskrivelse og glorifisering av selvmord

• Unngå å forenkle årsaker bak et selvmord

• Publiser direkte kontaktinformasjon til hjelpeinstanser som hjelpetelefoner eller nettsteder sammen med selvmordsomtaler. Se forslag til faktaboks her.

• Det er ikke påkrevet, men eksperter mener det hjelper å formidle håp i selvmordsomtaler

• Tenk på at omtale av selvmord på en presseetisk god måte kan gi positive effekter som å vise at det er et samfunnsproblem som det bør gjøres mer for å forebygge, samt at det kan ha en avstigmatiserende effekt

• Les Norsk Presseforbunds veileder for omtale av selvmord

I 2005 ble Vær Varsom-plakaten (VVP) endret (se faktaboks) slik at det ble åpnet for at redaksjoner kan omtale selvmord og selvmordsforsøk. Inntil for 11 år siden var regelen at slike omtaler skulle unngås.

Endringen kom blant annet etter påtrykk fra pårørende som ønsket mer åpenhet om selvmord som et samfunnsproblem. Årlig dør det rundt 530 mennesker i Norge av selvmord, som er tre ganger så mange som dør i trafikkulykker.

Et av ønskene bak VVP-endringen var at redaksjonene skulle reflektere mer over hvordan selvmord omtales.

Ett år etter regelendringen undersøkte Hege Lamark og Jan-Erik Andreassen hvordan mediene hadde fulgt den opp. De konkluderte da blant annet med at journalister manglet trening i å omtale selvmord, at journalister skrev i koder som «personlig tragedie» og at mediene sjelden løftet fram risikofaktorer for selvmord som samfunnet ikke har vært nok oppmerksom på.

I år er det for første gang siden studien til Lamark og Andreassen gjort en ny undersøkelse av mediers omtale av selvmord. Mastergradsstudent Marie-Thérèse Desroches har gjennomført en sammenlignbar studie hvor hun har analysert 542 artikler om selvmord publisert i utvalgte papiraviser i løpet av 2014.

Flere omtaler

Desroches konkludererer med at mediene har utviklet seg i retning av mer samfunnsnyttige selvmordsomtaler. Med det mener hun at omtalene er mer nøkterne og unngår å beskrive selvmordsomtale.

«Et interessant funn fra denne studien er et skifte fra en overvekt av konkrete selvmordsomtaler i 2006 til en generell omtale av selvmord som samfunnsproblem i 2014,» skriver Desroches.

Desroches er i Arendal for natt til fredag å snakke om undersøkelsen sin under presseorganisasjonenes 24 timer lange pågående etikkdebatt.

Blant funnene i studien er at ni av ti saker ikke omtaler selvmordsmetode. Desroches finner også flere årsaks- og risikofaktorer enn tidligere som nevnes i tilknytning til selvmord, deriblant psykiske forklaringer (19 prosent), sammensatte risikofaktorer (10 prosent) og mobbing (9 prosent).

Tre av fem saker (58 prosent) omtaler selvmord generelt som et samfunnsproblem, mens 15 prosent omhandler konkrete selvmord og 17 prosent konkrete selvmordsforsøk.

En av tre omtaler har et kritisk søkelys og en like høy andel uttrykker håp, som ifølge Desroches innebærer håp om endring for det bedre.

Men tre av fem selvmordsomtaler formidler ingen informasjon om hjelp til leseren, det gjør bare 6 prosent av sakene. 28 prosent av sakene gir indirekte informasjon om hjelp.
 

Desroches skriver at omskrivninger som «personlig tragedie» er ikke-eksisterende, noe hun mener gir inntrykk av at tabuet rundt omtale av selvmord har blitt mindre og at åpenheten har økt.

Norske medier skriver også mer om selvmord i 2014 enn året etter Vær Varsom-endringen.

Les også: Har det nyhetsverdi at assistert selvmord kan være vakkert og romantisk?

Pressen skygger fortsatt unna

Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening har blant annet utformet veilederen for omtale av selvmord. Hun var også sensor på masteroppgaven til Desroches.

– Konklusjonen i undersøkelsen stemmer med mitt inntrykk av at norske medier gjør få overtramp når de omtaler selvmord og selvmordsforsøk. Det er fortsatt et større problem at pressen skygger unna temaet. Men denne undersøkelsen tyder på at åpenheten har økt både i samfunnet generelt og i mediene det siste tiåret. Flere tør å snakke om psykiske problemer og selvmordstanker, skriver Nybø i en e-post.

Hun mener at det bransjen kan lære av undersøkelsen er å oftere formidle informasjon om hvor folk som sliter med selvmordstanker kan få hjelp.

– Mange redaksjoner har gode rutiner på dette. Men fortsatt opplever jeg å møte journalister som ikke vet at det er utarbeidet råd om selvmordsomtale.

Sterkere vilje til åpenhet

Nybø har tidligere gitt uttrykk for at hun ikke liker omskrivinger i forbindelse med selvmord som for eksempel uttrykk som «funnet død», «ikke mistanke om noe kriminelt» og «personlig tragedie».

– Resultatet av undersøkelsen tyder på mediene tar færre omveier rundt temaet selvmord, noe som er veldig positivt. En sterkere vilje til åpenhet er også et steg i riktig retning når det gjelder et tema som fortjener en større plass i samfunnsdebatten.

Powered by Labrador CMS