Til venstre fotograf og redigerer Frode Meskau, Vibecke Wold Haagensen og Tom Haakenstad (t.h) programansvarlige. Foto: Stig Karlo Helstrøm
Til venstre fotograf og redigerer Frode Meskau, Vibecke Wold Haagensen og Tom Haakenstad (t.h) programansvarlige. Foto: Stig Karlo Helstrøm

To år gikk før Vibecke Wold Haagensens dokumentaridé ble til virkelighet

Det er viktig å ha tro på ideen sin, mener hun.

Published   Updated

Haagensen jobber i NRK Hedmark og Oppland. Da hun var på jobb på Rena leir for tre år siden ble hun kontaktet av et befal. Han lurte på om det kunne være interessant å lage en nettsak på Norges eneste kvinnelige spesialsoldattropp.

NRK-journalisten ble med ett gira, men tenkte større; «dette er en dokumentar». Men to år skulle det ta før filmingen startet. 

Tro på ideen

– Selv om du har tro på ideen, må du få noen andre til å tro på den. NRK var skeptiske på grunn av anonymitet. Forsvaret måtte vi jobbe litt med for å skape tilliten. Det var mye jobbing for å lage en god grunnmur. Men det gjelder å bare ikke gi seg, sier hun. 

Dokumentaren «Jenter for Norge» kommer på NRK i to deler allerede denne uken. Haagensen har sammen med fotograf Frode Meskau og journalist Tom Haakenstad fulgt jentene i spesialsoldattroppen i nesten ett år. 

– Vi journalister er litt sånn at vi favner om våre egne saker. Vi må bli flinkere til - og bør samarbeide. Tre hoder er bedre enn ett. 

Les også: NRK har kjøpt rettighetene til omstridt dokumentar - men usikkert om den blir sendt

Sladder ansikt 

Haagensen forteller at det var en prosess å finne ut hvordan de skulle filme jentene, som måtte være anonyme. Det endte med at de filmet en helt vanlig dokumentar og sladdet ansiktene i ettertid.

– Det har gått mange timer til sladding for å gjøre jentene ugjenkjennelige. Samtidig ville vi at seeren skulle ha en gjenkjennelseseffekt på hver jente. Derfor har vi brukt supring ganske offensivt - sånn at du hele tiden ser om det er «Johanne» eller «Juni» som snakker, sier hun.

Det er fire av de elleve jentene som er hovedpersoner i dokumentaren. Ambisjonen er at du skal kjenne disse igjen, uten å se ansiktet deres. Det er ikke brukt stemmeforvregning. 

Haagensen sier at hun håper det ikke skaper forvirring, men at anonymiteten gjør det ekstra spennende for seeren. 

Les også: TV 2 med omstridt dokumentar om overgangssak

Tilbragte mye tid sammen

NRK-teamet fikk være med på alle deler av jentenes hverdag, men de plukket ut det som egnet seg best på TV. Timene i klasserommet ble derfor droppet og det er lagt større fokus på timene i felt. 

De var i perioder sammen med jentene hver dag. Vanlig arbeidsdag i leiren er på 12-18 timer. På øvelse får jentene knapt søvn og lite mat.

– Jeg flettet håret til jentene og de kalte meg «flettemamma». Vi fikk en utrolig god tone. Jeg hadde veldig lyst til å heie mens de løp, men kunne ikke på grunn av innspillingen, sier Haagensen. 

Før var Haagensen litt skeptisk til forsvaret. Mest fordi det var en verden hun ikke kjente til. Nå mener hun vi har mye å lære av den behandlingen de gir hverandre i felt.