Årets siste PFU-møte oppsummert

Å intervjue barn og unge, uten samtykke fra foreldre eller foresatte, kan i mange tilfeller være helt innenfor det presseetisk akseptable. I vurderingen vil blant annet barnets alder og intervjuets tema være av betydning. Et spørsmål om rusproblemer vil som regel kreve en større aktsomhet fra redaksjonens side, enn et spørsmål om julegaveønsker.

Tønsbergs Blad intervjuet en 16-åring som fortalte om sine rusproblemer. Foreldre var ikke kontaktet, og 16-åringen, som på publiseringstidspunktet hadde blitt 17 år, ble presentert med fullt navn og bilde. Utvalget mente at den intervjuedes situasjon, sammen med det alvorlige innholdet i flere av uttalelsene, skulle medført en ytterligere vurdering av hvilke konsekvenser omtalen kunne få. Det ble i denne sammenheng pekt på at den intervjuede ønsket å bli kvitt sin rusidentitet, mens avisen samtidig publiserte artikkelen med fullt navn og bilde. Utvalget felte blant annet på Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.8. Les mer her.

Også Nettavisen ble felt på punkt 4.8, det såkalte barnepunktet, i en sitatsak. Å påstå at identifiserbare barn er tyver, er ikke greit. Utvalget viste til at nettpubliseringer er globale publiseringer, og at en slik identifiserende omtale kan få konsekvenser for dem det gjelder, selv om barna ikke bor i Norge.

I sin blogg på presse.no gjennomgår fagmedarbeider Ingrid Nergården Jortveit i Norsk Presseforbund saker som ble behandlet av Pressens Faglige Utvalg på møtet 20. desember.​ Bloggen gjengis med tillatelse.

Satirens takhøyde

Det sitter langt inne for PFU å felle humor og satire. Takhøyden for denne sjangeren må være stor, men det må ikke herske noen tvil om at også humor og satire er omfattet av Vær Varsom-plakaten. Dette ble synliggjort i tirsdagens møte under behandlingen av en klagesak mot avisen Demokraten.

Utvalget viste til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, som pålegger pressen å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Utvalget uttalte: «I klagen reageres det på at det framsettes konkrete påstander, først og fremst knyttet til tidspunkter for når klagerne, ordfører og varaordfører, var i posisjon og når de var i opposisjon. Utvalget konstaterer at Demokraten, bevisst eller ubevisst, ikke har besvart disse forholdene i tilsvarsrunden, og legger derfor til grunn at klageren har gitt en korrekt framstilling.»

Og konkluderte slik: «I det foreliggende tilfellet må utvalget forstå dette slik at helt sentrale opplysninger i filmene om roller på gitte tidspunkt var feil, og at avisen derfor har spredd ukorrekte påstander. Da hjelper det ikke at disse påstandene er framsatt som humor og satire.» Les mer her.

Rettsreferatet

VVP-punkt 3.2 ble vurdert flere ganger under tirsdagens møte, blant annet i en klage mot NRK som gjaldt et rettsreferat. Redaksjonen hadde omtalt en rettslig kjennelse, men refererte noe feil. NRK fremstilte det som om retten hadde vurdert en opplysning om klagers helse, men opplysningen var ikke en del av rettens vurdering, men en del av motpartens innlegg. NRK fikk kritikk for denne feilen.

Ta forbehold

I de tilfeller der det ikke foreligger dokumentasjon, må mediene ta forbehold i sin presentasjon. Et «skal ha» eller «angivelig» kan ofte være avgjørende for publikums oppfattelse av påståtte forhold.

Akershus Amtstidende (Amta) ble felt for konstaterende språkbruk da avisen på forsiden slo fast at det hadde vært håndgemeng mellom en rådmann og en tidligere ansatt. Dette var bestridt og formelt sett uavklart på publiseringstidspunktet. Avisen påstår at noe har skjedd, men mangler dokumentasjon, og det betyr en fellelse på VVP punkt 3.2. Det var heller ikke dekning i artikkelen for å påstå dette på forsiden, og derfor en fellelse også på punkt 4.4. Les mer her.

Også nettavisen Trondheim24 ble felt for en slik konstaterende tittelbruk. Selve artikkelen var et leserinnlegg og selve innlegget var presseetisk greit. Men tittelen hadde redaksjonen formulert, og den fremstod derfor som redaksjonens egen påstand, en påstand om et faktum det som – ut i fra innlegget – ikke var dekning for. Det ble her vist til VVP punkt 4.4.

Ord og uttrykk

Mange saker i PFU handler om hvilke ord som brukes. Er det forskjell på «granskning» og «tilsyn»? Ja, rent juridisk kan det være en forskjell, men i journalistikken er ikke denne forskjellen så stor at den skulle tilsi et presseetisk brudd, mener PFU. Utvalget har mange ganger uttalt at det journalistiske språket er annerledes enn det juridiske; det tjener ulike formål. Journalistikken må bli forstått av et bredere publikum, og noen ganger må det språklige forenklinger til. Dagens Næringsliv gikk fri i en slik sak. 

Gamle saker – vær varsom

Mediene må utvise aktsomhet når kildeuttalelser gitt til andre medier for mange år siden, hentes frem og presenteres i en ny sammenheng. Dette gjelder ikke minst hvis det som gjengis, er kontroversielt og kilden identifiseres. Dette sa utvalget til NRK i en klagesak behandlet på tirsdag. NRK hadde brukt en gammel VG-artikkel som illustrasjon i et nytt innslag. Det viste seg imidlertid at VG ikke hadde dekning for tittelen. Redaksjonen endret derfor tittelen. NRK oppdaterte derfor raskt sin publisering med en faksimile av den nye versjonen og beklaget overfor den berørte. NRK gikk dermed fri. Les mer her.

Også et blogginnlegg koblet til Nettavisen gikk fri etter at man fjernet innhold som utvalget mente var i strid mot god presseskikk. Her ble det vist til VVP 4.17, redigeringer av digital meningsutveksling.

Saklighet

Å koble sammen forhold som ikke har noe med hverandre å gjøre, kan i enkelte tilfeller være usaklig. I en klage mot Nettavisen reagerte klager på dette; at avisen hadde koblet sammen to ulike forhold – en dom for seksuell omgang med mindreårig og klagers hobby som fotballdommer. Klager mente dermed at Nettavisen skapte et feilaktig inntrykk av hva dommen gjaldt. Utvalget mente at Nettavisen skapte et noe misvisende inntrykk i den første av fire påklagede publiseringer om saken, ved ikke å presisere at hans rolle som fotballdommer ikke hadde noe med straffesaken å gjøre. Likevel var det dekning for tittel og ingress, og det motsatte ble heller ikke påstått. Avisen gikk fri.

Én 4.14-sak

PFU felte med grunnlag i VV-plakaten punkt 4.14 i kun én sak på tirsdag, og den gjaldt en klage på et intervju med en tidligere fornærmet i en straffesak. Intervjuet var gjort på bakgrunn av en ny straffesak, og i intervjuet sa den tidligere fornærmede «visste han ville voldta igjen». Dette mente utvalget var en påstand som den siktede skulle fått mulighet til å forsvare seg imot. Les mer her.