For å overleve i mediebransjen mener Mimir Kristjansson det er nødvendig å være i godt humør

Hver tirsdag og torsdag publiserer Journalisten «Morgenrutinen». I spalten stiller vi de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen. 

Se alle «Morgenrutinene» her.

Mimir Kristjansson er nyhetssjef i Klassekampen. Han elsker å provosere og har gått i rette med VG når store kjendiser dør. Blant annet spurte han i fjor om det ble for mye David Bowie på redaksjonen. Som halvt islending ble han også fotballekspert i mange medier under fotball-EM.

– Kaffe eller te?   

– Definitivt kaffe. Det går sjelden mindre enn tre kopper i løpet av en dag. 

– Hva har du på nattbordet? 

– En biografi om den islandske forfatteren Halldór Laxness som er lang som et vondt år og som jeg derfor aldri har blitt ferdig med. I tillegg har jeg en bok om å bli far som jeg lyver til samboeren min om at jeg leser i. 

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag? 

– «Viking ydmyket Vålerenga på Ullevål». Fake news kanskje, men hadde vært deilig likevel. 

– Hvor leter du etter gode saker? 

– I tallene. Det finnes utrolig mange gode saker der ute bare man leser litt statistikk. 

– Men hva slags statistikk leser du da? Og hva ser du etter?

– Jeg prøver å følge med på det som kommer fra SSB, særlig innenfor arbeidslivet. Men vanligvis er det slik at man begynner i motsatt ende: Man lurer på noe, for eksempel om det investeres mer eller mindre i næringslivet nå enn før, og så går man til statistikken med spørsmålet sitt og får det besvart. Og vips har man en sak som kanskje kan bidra til å besvare spørsmål det trolig er flere som sitter med. 

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvilken person ville du helst spist frokost med og hvorfor? 

– Akkurat nå er det nok barnet som vokser inne i samboeren min sin mage. Jeg lurer sånn på hvordan hun ser ut! 

– Hvordan reiser du til jobb og hvilke medier har du vært innom før du ankommer arbeidsplassen? 

– Jeg bor bare et kvarter unna Klassekampen, så jeg går til jobben hver dag. Da har jeg lest Klassekampen, Dagens Næringsliv og NTB-menyen, pluss skreket en hel del til radioen i frustrasjon over det som går for seg på Politisk Kvarter.

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben? 

– Humøret. For å parafrasere George Orwell: Å lage en avis er en grusom, utmattende kamp, nesten som et langvarig sykdomsanfall. Skal man overleve, er man i det minste nødt til å være i godt humør. 

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?  

–Den plagsomme selvgodheten! Jeg blir helt pinlig berørt av å lese pompøse kommentarer om samfunnsoppdraget der alvorstunge medieledere forklarer hvorfor de nok en gang har gjort alt riktig når de valgte å publisere/valgte å ikke publisere akkurat denne saken. 

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?  

– It’s the economy, stupid. Det avgjørende blir å sikre finansieringen av norske medier, slik at vi kan opprettholde den rike avisfloraen vi har i dag. 

– Om du kunne gå tilbake i tid og møte deg selv som tenåring, hvilke råd hadde du gitt? 

– Drikk mer, jobb mindre! Når du blir eldre blir det straks mye mer kronglete å få kost seg litt. 

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå? 

– Å skaffe inntekter som kan finansiere journalistikken. De fleste medier leter nå etter fungerende betalingsmodeller digitalt. Enn så lenge er det ingen som har kommet helt i mål med dette arbeidet, men vi ser konturene av en modell der betalingsmur og digitale abonnementer er hovedingrediensene. At bransjen lykkes her blir avgjørende for om vi klarer å beholde kvalitetsmedier i Norge. 

– Hva er ditt forhold til emojies og hvilken bruker du mest? 

– Jeg har et entusiastisk forhold til emojis, og ikke minst til det som på Facebook heter etiketter. Der er favoritten det jeg kaller YOLO-katten, en katt som kjører av gårde på en motorsykkel. Den betyr noe slik som: Jeg er der straks! 

– Når logger du av for kvelden? 

– Ikke før hodet dumper ned på hodeputa. Da sovner jeg til gjengjeld før minuttet er gått.