Elin Floberghagen er generalsekretær i Norsk Presseforbund. Foto: Caroline M. Svendsen.

Å høre klagernes opplevelser er en fin påminnelse om medienes påvirkningskraft, mener Elin Floberghagen

Hun kan forstå at klagerne føler det er for lite med en PFU-fellelse, men mener det likevel svir for mediene. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Tidligere denne uken publiserte Journalisten en sak der vi snakket med fem personer som føler seg utsatt for presseetiske overtramp. Fire av de fem fikk medhold i Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er medienes selvdømmeordning. De har forskjellig oppfatning av hvor mye det egentlig hjalp med medhold i utvalget.

De respektive redaktørene på sin side mener de har lært av å bli felt i PFU. 

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund mener «de krenkedes» oppfatning er en god påminnelse til mediene om at presseetikk er viktig, og hvordan det oppfattes for klagerne, uavhengig av konklusjonen i PFU, er det fint med en påminnelse om at mediene har stor påvirkning.

Journalistens dekning av PFU-klagernes oppfatning av mediene og systemet, samt redaktørenes svar. 

Flere av de Journalisten har snakket med viser bekymring for at få har sett «beklagelsen» de fikk i ettertid av fellelsen. Floberghagen er klar på at fellelsen skal publiseres på god plass og være godt synlig. Dette er noe Presseforbundet følger opp. Hennes opplevelse er at mediene respekterer PFU, selv om de er uenig i fellelsen. 

– Vi er avhengig av at selvdømmeordningen har tillit både hos de som klager og hos mediene. 

Sanksjoner

Arnt R. Johannessen ble utsatt for et grovt presseetisk
overtramp. Foto: Finnmarkssykehuset

En av klagerne Journalisten har snakket med er overlege Arnt R. Johannessen. I slutten av februar ble Finnmark Dagblad felt på fem punkter i Vær Varsom-plakaten etter å ha slått opp på førstesiden at overlegen skal granskes etter at en for tidlig født baby døde.

Han følte ikke PFU-fellelsen som en seier og mener det burde vært sanksjoner ved brudd på god presseskikk.

Floberghagen synes ikke personlig det er en god idé, og tror det undervurderes at det svir å bli felt i PFU og å være nødt til å publisere en fellelse. 

– Jeg kan forstå at klagere mener det er for lite. På den annen side skaper PFU diskusjoner, både i og utenfor pressen. Vi skal ikke underkjenne effekten av det. 

Finnmark Dagblad publiserte en personlig beklagelse til Arnt R. Johannessen som en leder på side 2 i avisen. De har i ettertid arrangert redaksjonskonferanse for å lære av de siste fellelsene. 

Floberghagen ble glad da hun så beklagelsen fra Finnmark Dagblad og mener det er viktig at mediene evner å be om unnskyldning når det er riktig. Den aktuelle saken som omhandler Johannessen kategoriserer Floberghagen som et grovt presseetisk overtramp og hun forstår at det var belastende for ham. Hun mener dette er et eksempel på hvor viktig Vær Varsom-plakaten er og hvor mye makt faktisk pressen har. 

Alle saker er unike 

En som klaget inn til PFU, men som ikke fikk medhold er Torbjørn Graff Hugo. Saken hans ble likevel heftig diskutert i utvalget og endte til slutt med at to av PFU-medlemmene felte VG med dissens. Han fortalte Journalisten at nettopp at utvalget var så uenige vitner om at det var verdt å klage saken inn. Men oppfatningen hans av PFU er at det er et lite systematisk og litt rotete system.

Torbjørn Graff Hugo fikk ikke medhold i PFU.
Foto: Andrea Gjestvang

Han mener etterlatt inntrykk bør ha noe å si i PFU og at reglene burde være tydeligere.

Floberghagen påpeker at det er mye diskusjon og skjønn i hver enkelt sak, og forklarer at presseetikken ikke er statisk. Hun tror etterlatt inntrykk kan påvirke diskusjonen, men viser til at den aktuelle saken var vanskelig og med en betydelig grad av skjønn. 

Kritikken om at PFU er rotete og lite systematisk synes hun er vanskelig å si noe om, all den tid kritikken er lite konkret. Generalsekretæren viser til at det er en grundig prosess som leder frem til en PFU-behandling. Partene skal gi hver sin versjon, svare på kritikken til hverandre, i tillegg er det mye diskusjon i sekretariatet før klagen har kommet til PFU. 

– Uenighet, ja. Ikke rotete. Det  var de samme punktene som  ble diskutert, men de ble tolket forskjellig. 

– Burde Vær Varsom-plakaten vært tydeligere?

– Styrken til Vær Varsom-plakaten er at det er åpent for tolkning. Og det fungerer. Vær Varsom-plakaten og presseetikken er ikke statisk og fornyes. Vi må alltid være åpne for å modernisere hvordan vi jobber. 

Powered by Labrador CMS