Sidsel Wold er glad for debatt rundt omfanget av terrordekningen

Sidsel Wold er NRKs korrespondent i Tyrkia. Foto: Privat
Morgenrutinen:

Sidsel Wold er glad for debatt rundt omfanget av terrordekningen

– Potensielle gjerningsmenn drømmer om å bli sett, og mediene – ikke bare i Norge - gir dem uendelig oppmerksomhet. Selvsagt må angrep dekkes, spørsmålet er på hvilken måte. 

Hver tirsdag og torsdag publiserer Journalisten «Morgenrutinen». I spalten stiller vi de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Se alle «Morgenrutinene» her.

Sidsel Wold er NRKs korrespondent i Tyrkia. Fra 2007 til 2011 var hun Midtøsten-korrespondent. Hun har jobbet i forskjellige NRK-avdelinger, både som radio-programleder og TV-reporter. Hun har også vært journalist i Morgenbladet.

Les også: NRKs Sidsel Wold synes det er vanskelig å velge rekkefølgen på plattformene hun må levere til

– Kaffe eller te? 

– Te med melk til frokost, vanligvis kaffe resten av dagen. Men her i Tyrkia blir det mest te om dagen. 

– Hva har du på nattbordet? 

– Mobil og romaner av Orhan Pamuk.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag? 

– Fredsløsning i Syria. Alle parter enige om å legge ned våpnene. 

– Hvor leter du etter gode saker?  

– Ved å snakke med folk. Og ved å lese aviser og nettsaker. 

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvilken person ville du helst spist frokost med og hvorfor?  

– Av dem som ikke lever: Mustafa Kemal Atatürk. Han skapte det moderne Tyrkia fra restene av det osmanske riket, han gjorde den nye republikken sekulær og moderne etter mønster fra Frankrike og Sveits. Hva hadde han tenkt om dages utvikling i Tyrkia? Ellers skulle jeg gjerne hørt Barack Obamas tanker om USA under Donald Trump over en morgenkaffe. 

– Hvordan reiser du til jobb og hvilke medier har du vært innom før du ankommer arbeidsplassen?  

– I Istanbul har jeg hjemmekontor. Så jeg går fra soverommet og inn i stua der jeg jobber. Før det har jeg hørt BBCs News Day og scrollet Twitter. Til frokost leser jeg papirutgaven av den engelskspråklige Hurriyet Daily News. Å lese papir gir meg mer ro i sjelen. 

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?  

– Energien, engasjementet, formidlingsbehovet og en ustoppelig nysgjerrighet. Og i tillegg: en mengde teknikk. 

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?  

– Uvesentlige nyheter som slås opp med det ene formål å få klikk. Overskrifter av typen: Se hva som skjedde da han… Dette hadde du aldri trodd….  Eller bruk av anførselstegn. Titler av typen: Se hvordan laget «tapte».  Det betyr at det ikke var noe tap, men et «tap», et liksom-tap. Jeg er også glad for debatten om mengden og omfanget av terrordekningen. Potensielle gjerningsmenn drømmer om å bli sett, og mediene – ikke bare i Norge - gir dem uendelig oppmerksomhet. Selvsagt må angrep dekkes, spørsmålet er på hvilken måte. 

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?  

– At journalister møter folk i det virkelige liv. På grunn av tidspress, flere plattformer og dårligere økonomi sitter stadig flere journalister mer foran PC’n, enn de er ute blant folk. En annen sak er et inntrykk av at journalister tilhører eliten. Mister vi sympati og troverdighet blant store deler i samfunnet er det et problem. 

Og så er det å nå folk der de er på alle plattformene. Under valget i Tyrkia 16. april dekker jeg for P3 Snapchat. Det var et nytt medium og da nådde jeg helt andre grupper enn om jeg bare hadde rapportert til Dagsrevyen og P2. Men hvor mange medier kan man spre seg på før det går utover kvaliteten på journalistikken? 

Hvordan skal vi prioritere? Dette er noe jeg stadig diskuterer med kolleger. 

– Om du kunne gå tilbake i tid og møte deg selv som tenåring, hvilke råd hadde du gitt?  

– Lær deg flere fremmedspråk. Jeg hadde gitt mye for å kunne tyrkisk nå. Om noen uker begynner jeg på en måneds intensivkurs. Språk er avgjørende for utenriksjournalister. 

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?  

– Økonomien og sosiale medier. Nettet vender folk til at journalistikk som regel er gratis. Jeg abonnerer fast på nettavisene til New York Times og Haaretz, og betaler innimellom til The Guardian. Det er viktig å støtte redaksjoner økonomisk prinsipielt sett. Ingen kan drive journalistikk gratis, selv om du finner sakene gratis på Twitter og Facebook. 

– Hva er ditt forhold til emojies og hvilken bruker du mest?  

–Jeg elsker emojies, og bruker dem hele tiden :) Jeg bruker nok smile-emoji mest for den er positiv. Jeg liker også blomstene og hjertet. Av og til bruker jeg bekymrede emojies, svett emoji eller kul emoji med solbriller. Sint emoji bruker jeg veldig sjelden. Emojies gir en ekstra dimensjon til SMS’ene.

– Når logger du av for kvelden? 

– Som regel ved 20-21-tiden. Men ofte ved 23-tiden. Arbeidsdagene er som regel 10-12 timer.

Annonser