Politiet i Nord-Trøndelag ga etter for presse-press og kunngjorde etnisitet til foreldre siktet for vold mot barn

Oppdatert: De er presisert i brødteksten at Journalisten forsøkte å finne statistikk på hva slags opprinnelsesland foreldre som mishandler barn kommer fra.

Like før klokken 13 kom hastemelding fra NTB om at en kvinne og en mann i Namdal er siktet for vold mot et barn. Kvinnen er barnets mor, mens mannen er stefar. I den fjerde versjonen av saken NTB sender ut like over klokken 13 opplyses det om de foresattes etnisitet. 

Dette skapte undring i redaksjonen. Hva har etnisitet med dette å gjøre? Vi kontakter NTBs nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes for å få ham til å utdype hvorfor byrået har valgt å gå ut med disse opplysningene. 

– Vi mener det er relevant, sier Bjellaanes til Journalisten og legger til at opprinnelse føres i kriminalstatistikken og at det derfor kan være relevant. – Men de er siktet og ikke dømt. Vi mener at i de tilfellene etnisitet er relevant, så skal vi opplyse om det. I denne saken kan det være relevant.

Journalisten har gjort forsøk på å finne statistikk som forteller noe om hva slags nasjonalitet foreldre som mishandler barna sine har, og om dette gir klare indikasjoner. Vi har ikke lykkes med det. Vi har vært i kontakt med forskere i kriminologi og sosiologi ved Universtietet i Oslo, men heller ikke disse har kunnet vise til noen konkret statistikk. 

Nyhetsredaktøren legger til at de fleste mediene opplyser om at paret er av utenlandsk opprinnelse.

– Vi har hatt diskusjoner internt om dette. Ser vi fremover til en eventuell rettssak er jeg sikker på at opprinnelseslandet kommer inn som et element. Jeg mener vi da ikke skal unnlate å nevne det, sier han.

Bjellaanes forklarer at NTB forsøker å holde balansen ved å fortelle det som er relevant. I dette tilfellet mener han det ikke var nødvendig å stadfeste hvilket land de siktede kommer fra.

– Det modererer vi nå.

Politiet har fått påtrykk

Journalisten får opplyst fra kommunikasjonsrådgiver Hege Marie Vikaune i Nord-Trøndelag politidistrikt at det var politiet som selv gikk ut med disse opplysningene. Fordi de ifølge Vikaune alltid får spørsmål om disse opplysningene og at de ved tidligere anledninger er blitt utfordret til å gi ut slike opplysninger. 

Paret har opprinnelse i hvert sitt land i Øst-Afrika. Så hva i så fall med identifisering?

– Den vurderingen gjør vi alltid. Vi er veldig opptatt av det at ikke skal bli gjenkjent. Sier ikke noe om kjønn og alder foreløpig. Det blir vi også utfordret på. Særlig når det er snakk om mindre kommuner. Opplysningene kommer alltid ut til sist.

Namdalsavisa er lokalavisen i Namdalen som er det nærmeste politiet vil oppgi at paret kommer fra. I alt bor det 35.000 mennesker fordelt på 12 kommuner. Størst er Namsos. Ifølge SSB er det i kommunen som omfatter 13.000 innbyggere 1.155 personer med innvandrerbakgrunn. Av disse igjen er det i alt 117 som kommer fra de to opprinnelseslandene de siktede, viser tall fra IMDI. 

Av NA opplyses leserne om at de to har utenlands opprinnelse, men ikke hvilke land de to kommer fra. Det har NA tonet ned. – Vi mener det er relevant i forhold til om barn av utenlandsk opprinnelse er mer utsatt for overgrep. Når det gjelder nedtoning av ytterligere persondetaljer så er vi alltid varsomme med slike opplysninger av hensyn til mulighet for identifisering, skriver ansvarlig redaktør Kim Riseth på messenger. 

Holdt etnisitet ute

I regionavisen Adresseavisen har Charlotte Sundberg sammen med kollega Pål Solberg skrevet den første saken om siktelsen. De har ikke fortalt leserne at de to siktede er av utenlandsk opprinnelse. Sundberg viser til at saken ennå er i en tidlig fase.

– Av hensyn til identifisering opplyser vi ikke om det. Trolig kommer de også fra et lite sted. Men det utelukker ikke at vi skriver om deres bakgrunn i fremtiden, sier Sundberg til Journalisten.

Nyhetssjef Andreas Nielsen i VG var involvert da saken ble kjent. I første omgang droppet VG å ha med både etnisitet og hvor i Namdalen de siktede bor. 

– Det gjør vi ofte i kriminalsaker når vi vet relativt lite. Det er lettere å komme med flere detaljer senere enn å trekke fra. Dessuten er det ikke relevante opplysninger per nå. 

Han forklarer at når de vet så lite om sted og hendelsesforløp er det beste ikke å gi for mange opplysninger og heller være forsiktig. Men, sier han, det kan komme til et punkt hvor disse opplysningene blir relevante.