Hans Petter Aass ville helst intervjuet Birgitte Tengs' drapsmann

Morgenrutinen:

Hans Petter Aass ville helst intervjuet Birgitte Tengs' drapsmann

Aftenblad-journalisten irriterer seg over smålige medier.

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Hans Petter Aass er journalist i Stavanger Aftenblad.

Les alle «Morgenrutinene» her.

– Kaffe eller te?

– Det er lett å svare på. Kaffe. Svart.

– Hva har du på nattbordet?

– Jeg har ikke nattbord, men det ligger mye rart på gulvet ved siden av sengen min. Blant annet flere bøker. Noen er utleste, andre er påbegynt. Akkurat nå leser jeg Helikopterranet av Jonas Bonnier. Dette er en roman, men basert på den virkelige historien om det spektakulære anslaget mot en tellesentral i Stockholm i 2009. Rolf Widerøe og jeg skrev bok om Nokas-anslaget på samme tid som dette skjedde. Vi gikk faktisk og ventet på at «Dødsranet» skulle komme fra trykkeriet da ranerne i Sverige slo til. Jeg er nok litt mer enn gjennomsnittlig interessert i «True crime»-litteratur – selv når de kommer med oppdiktede partier som i romanen til Bonnier. Ellers ligger det en stor bunke med musikkblader på gulvet. En STOR bunke.

– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?

– Det jeg må innom hver morgen er Stavanger Aftenblad og VG på mobilen. Jeg pleier også å sette på TV2 Nyhetskanalen mens jeg spiser frokost. Så hører jeg på Alltid Nyheter på vei til jobb. Har jeg litt god tid, rekker jeg å lese Dagbladet før morgenmøtet også.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Lupo the Wolf til topps på listene i USA». Her er det nok på sin plass med en forklaring. Lupo the Wolf er hobbybandet mitt. Lite er så avslappende i en hektisk hverdag som å sette seg ned med min gode venn Ståle i hjemmestudioet vårt. Og nå har jeg i hvert fall fått tittelen på trykk.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Journalister som har holdt på en stund, får gjerne gode innspill fra utsiden. Det kan være kilder fra langt tilbake, eller noen som har lest noe du har gjort før. En av mine bekymringer for fremtiden er at journalister blir så målt på effektivitet at muligheten til å pleie kilder forsvinner. Ingenting kan erstatte de gode tipsene som kommer fordi det er etablert et tillitsforhold. Så har man i vår tid fått et vell av muligheter gjennom ny teknologi til å utvikle og presentere historiene.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Birgitte Tengs drapsmann. Jeg har jobbet med den saken med jevne mellomrom helt siden hun ble funnet død om morgenen 6. mai 1995. Det var min første store drapssak, og den er fortsatt uoppklart. Tenk om gjerningsmannen hadde ringt meg og fortalt hva som egentlig skjedde. Ingen som har jobbet mye med den saken – det være seg politifolk, jurister eller journalister – er upåvirket av Birgittes tragiske skjebne og hvordan den saken utviklet seg.

– På et helt annet plan kunne jeg tenkt meg å få treffe Tom Waits ansikt til ansikt. De siste årene har jeg utviklet et sterkt forhold til hans musikk. Det hadde vært utrolig å få anledning til å snakke med ham om bakgrunnen til noen av sangene hans som betyr mye for meg.

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist?

– Det kommer an på situasjonen, men det vil alltid være en variant med utgangspunkt i et av disse: Hvem, hva, hvor, hvorfor, når eller hvordan.

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Det er litt vanskelig å velge mellom mobiltelefonen og PC-en…

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– Jeg blir stadig inspirert av god journalistikk. Det skjer så godt som hver eneste dag. Det er enormt mange fantastiske journalistiske arbeider der ute, både i norske og internasjonale medier, og i alle formater. Nylig omtalte amerikanske The Atlantic en liste over hundre såkalte longreads som de mener er blant de beste i verden. Bernt Jakob Oksnes’ historie om «Gutten i plastposen» var blant annet med i oversikten. Jeg har begynt å lese meg gjennom listen, og det er rett og slett utrolig inspirerende å se hva kolleger får til. Den siste jeg leste var en historie fra Chicago Magazine om gjengmiljøet i byen, og hva slags funksjon rappen har for forholdet dem i mellom. Fascinerende lesning.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Det er lett å irritere seg over fokus på ubetydeligheter og når mediene fremstår som smålige. Eller veldig høye lederlønninger i en bransje som begrunner nedbemanninger i stor skala med dårlig økonomi. Men alt i alt tror jeg norske medier står seg bra innenfor de fleste områder.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– Grundighet og etterrettelighet. Jeg tror aldri den etiske bevisstheten blant norske journalister har vært bedre enn nå, og det er nødvendig. Vi er avhengige av å ikke trø feil i en tid da journalister blir utsatt for stadige tøffere press fra både maktpersoner og kritiske mediebrukere.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– To ting peker seg vel ut. Det ene er å finne betalingsmodeller som fungerer. Det andre er å sørge for at tilliten hos mediebrukerne ikke blir dårligere.

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Jeg stopper opp når jeg ser bilder som viser hvordan sivile blir rammet av krigføring. Det har vært mange sterke inntrykk fra Syria og Irak de siste årene.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Det er nok ikke særlig lenge av gangen, er jeg redd. Utrolig hvor avhengig det går an å bli av en dings.

– Når logger du av for kvelden?

– Som oftest alt for sent.

Annonser

Les også

MARIENLYST (Journalisten:) Mener signaleffekten av at NRK ikke vil hjelpe ikke skal undervurderes.

Undersøkelse viser at NRK og VGs valgkampdekning på nett var nesten identiske.

MARIENLYST (Journalisten:) Landsstyret vedtok millionunderskudd i Norsk Journalistlag til neste år.