Schibsted går fra Microsoft til Google

Fra mandag må alle Schibsteds norske journalister bruke Gmail til å kommunisere på e-post.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Fra mandag bytter VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen Microsoft Exchange ut med Google Apps. Det betyr at Schibsted-avisene går fra mailsystemet Outlook til Gmail og fra Word og Excel til Googles Dokumenter og Regneark.

Til nå har avisene brukt Microsoft som leverandør og hatt systemer der all informasjon lagres på PC-er og interne servere. Nå flyttes altså alt ut i skyen.

Camilla Kim
Kielland. Foto:
Schibsted

Kommunikasjonsrådgiver Camilla Kim Kielland i Schibsted begrunner skiftet, som internt går under navnet Cogo, som er sammensatt av Cooperation og Google, og i tillegg betyr “kom sammen” på latin, med at det skal bli enklere å samarbeide på tvers.

– Flere kan jobbe i samme dokument samtidig og kommentere i Googles dokumenter. Vi slipper problematikken med at et dokument sendes fram og tilbake, sier Kielland.

Besparelser er selvsagt også en årsak. Men hvor mye det er snakk om, vil Schibsted ikke opplyse. Da Amedia skiftet til Googles e-post- og dokumenttjenester for fire år siden, sparte de rundt 5 millioner kroner årlig.

– Det er snakk om betydelig summer, men akkurat kroner og ører ønsker vi ikke å gå ut med. Når det gjelder sammenligningen med Amedia så er det to helt forskjellige business caser. Vi bytter ut Microsoft på deres Office-produkter, med Google G-suite. Men ikke på andre produkter eller plattformer, og dermed ikke Google annonseplattform, slik Amedia har gjort.

Den svenske virksomheten til Schibsted, som inkluderer Aftonbladet og Dagens Nyheter byttet til Google allerede i 2010.  

Schibsted understreker at de har tatt hensyn til kildevern og sikkerhet når de norske avisene nå bytter.

– Alle redaksjoner på ledernivå har vært involvert. Vi er sikre på at sikkerheten er like god med Google sitt system som med Microsofts.

– Hvor er dataene lagret?

– Dataene er kryptert og spredt ut i forskjellige datasenter; det gjør at man ikke kan få tilgang til all data via ett datasenter og dermed økt sikkerhet.

Kielland minner hun om at e-post uansett ikke er ansett som et sikkert system:

– All mail må behandles som åpen og ikke konfidensiell informasjon. Uavhengig av Google har vi en generell IT-policy om hvordan man skal behandle data. Alle som jobber i mediehus, eller i selskaper tilknyttet mediehus, har retningslinjer når det gjelder kildevern.

Etter hva Journalisten forstår har Schibsted inngått en egen avtale med Google om hvordan dataene skal håndteres.

Skeptisk

VGs journalist Jarle Grivi Brenna har representert de ansatte i en referansegruppe som har bidratt til implementeringen og håndteringen av overgangen. Han er skeptisk til å bytte til Google.

Jarle Brenna Foto: VG

– Fra journalistenes side - med tanke på kildevernet - så den beste løsningen vært at vi hadde all data i eget hus. Men nå er det flere år siden vi har hatt det sånn. Moderne dataløsninger fungerer ikke på den måten og konsekvensen hadde vært at vi fikk dårligere verktøy. Derfor er jeg ikke avvisende, men har en sunn skepsis.

Han har ikke hatt innsyn i databehandleravtalen, men er forsikret om at den innebærer at det er Schibsted som eier dataene, ikke Google.

– Det betyr at Google ikke har anledning til å gi det ut til andre. Men det vi frykter er forespørsler fra myndigheter som kan gå direkte til Google. Det er den prinsipielle forskjellen fra da vi hadde serverne i VG-huset. Da måtte politi eller sikkerhetstjeneste gå til VG. Nå er det teoretisk mulig at de går til Google, og at de kan få ut dataene direkte fra Google uten at vi får stoppet det.

– Vil dere overhodet bli varslet dersom Google skulle få en slik henvendelse?

– Ja, Google har forsikret oss om at det er Schibsted som eier dataene. De sier at de vil henvise de som ber om data til Schibsted.

Brenna sier at løsningen for å ivareta sikkerheten i mediehusene er å sette i verk ekstra tiltak når det er nødvendig. 

– I VG har vi alternative løsninger der vi lagrer data kryptert på egen server. Det blir den jobben vi må gjøre internt nå, å informere alle journalister om at dataene lagres hos Google. Og at hvis du jobber med noe sensitivt, så fins det andre løsninger man skal bruke. Det er mye innhold som det er helt uproblematisk at ligger hos Google. De har i utgangspunktet god sikkerhet.

100 prosent-system finnes ikke

Klubbleder Tor-Erling Thømt Ruud i VG sier det ikke ligger noe dramatikk for deres del i skiftet.

– Vi har stilt en del spørsmål rundt sikkerhet knyttet til at ting lagres i skyen, og fått svar på det, sier Ruud.

Han sier det blir opptil den enkelte redaksjon dersom de har behov for ytterligere sikring.

Skiftet betyr også at Word, Excel og Powerpoint skiftes ut med Google Drives tjenester Dokumenter, regneark og presentasjon.

– Det skaper sikkert litt frustrasjon i starten, men det går seg til.

Det var altså Amedia som var først ut av de norske mediekonsernene med å bytte til Google for tre år siden. Den gang var konserntillitsvalgt Eva Stenbro kritisk til skiftet. Nå er hun rundere.

Eva Stenbro. Foto: Bjørn Åge
Mossin

– Bekymringene våre var berettigede. Men i ettertid har vi sett at om du skal ha den typen kildearbeid så må du holde deg unna digitale verktøy uansett. Det fins ingen trygge digitale verktøy. Vi må uansett bruke kommersielle linjer. Det er spørsmål om krypteringen er god nok. Jeg har landet på at om man skal jobbe med hemmelige kilder, så bør man holde seg unna digitale verkøy, sier Stenbro til Journalisten.

Verken hun eller leder Lars Døvle Larsen i NJ Amedia har kjennskap til episoder om at myndigheter skal ha bedt Google utlevere data fra mediekonsernet.

– Det har jeg ikke hørt om, men en sak er en sak for mye. Og alle kilder skal føle seg trygge. Bevisstheten blant journalister er blitt bedre. De er mer opptatt av hvordan beskytte kilder og hvordan unngå å blåse kilder digitalt, sier Stenbro.

Hun spør samtidig hva alternativet hadde vært til Google.

– Google er ikke feilfritt. Hva skulle vi skiftet til? Det produktet med et mailsystem du kunne stolt 100 prosent på, tror jeg ikke fins.

Hun viser til at journalister i større grad må bruke krypterte løsninger som Signal, og være tilgjengelig med kryptert såkalt PGP-nøkkel for å ivareta sikkerheten.

Slike verktøy kan du lese mer om her: 6 råd for økt digitalt kildevern.

Powered by Labrador CMS