Det var to store klagesaker på PFUs bord tirsdag: klagene fra Kolbjørn Selmer/Overvik utvikling og Rune Olsø mot Adresseavisen.
I en rekke artikler høsten 2016 satte Adresseavisen et kritisk søkelys på samspillet mellom næringslivsaktører og sentrale politikere i Trondheim kommune når det gjaldt boligutviklingen i kommunen.
Det kritiske søkelyset var blant annet rettet mot hvem som får bygge boliger i landbruksområder. Hvordan driver næringslivet lobbyvirksomhet overfor politikerne? Er politiske beslutninger resultat av åpne, demokratiske prosesser eller er det skjulte bindinger og/eller andre hensyn som gjelder?
PFU var ikke i tvil om at Adresseavisens journalistikk var i kjernen av pressens samfunnsoppdrag. Samtidig var det heller ikke vanskelig å forstå at slik journalistikk selvfølgelig rammer de navngitte personene hardt, og at omtalen har vært en belastning.
De presseetiske vurderingene blir først og fremst; Er det som publiseres korrekt? (Vær varsom-plakatens punkt 3.2) Har de angrepne fått mulighet til å forsvare seg? (VVP punkt 4.14) Er saken ellers framstilt på en måte som i tillegg til å informere befolkningen, også tar høyde for hvor rammende omtalen kan være for den eller de det gjelder? (VVP punkt 4.1 m.fl.)
Dekning
PFU svarte i all hovedsak ja på de ovenfor nevnte punkter. PFU hadde ingen dokumentasjon på at Adresseavisen hadde publisert uriktige opplysninger eller utelatt sentrale opplysninger. Utvalget mente artiklene også hadde et bredt kildetilfang, og at saken var tilstrekkelig opplyst.
Problemet med Adresseavisens dekning, og som også påførte avisen brudd på god presseskikk, var først og fremst nettdebatten i kommentarfeltet under enkelte artikler. Her mente PFU at Adresseavisen skulle hatt bedre rutiner på å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk. PFU sa: «I Adresseavisens kommentarfelt var det rammende utsagn om klagers karakter og direkte beskyldninger om straffbare forhold. En av meldingene hadde dessuten et innhold som kunne leses som oppfordring til skadeverk og trakassering. Vær Varsom-plakaten sier at mediene skal vektlegge saklighet og omtanke i det som publiseres, og PFU mener at enkelte av kommentarene var i strid med dette.»
Videre ble Adresseavisen kritisert for en tittel på avisens Facebook-side som utvalget mente gikk for langt. Vår Vær Varsom-plakat er merket med: «Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!», og ord er derfor noe PFU er opptatt av. Det er forskjell mellom at noe er skjult og at noen aktivt skjuler noe. I en tittel på Facebook stod det «Ap-topp skjulte tomteavtale». Ut ifra hva som ellers stod i artikkelen, var det ikke dekning for å fastslå dette i tittelen, jf. VVP punkt 4.4.
Én artikkel i sakskomplekset fikk også kritikk for manglende samtidig imøtegåelse (VVP punkt 4.14). Avisen omtalte her en tidligere publisert beskylding som avisen visste var omstridt og også imøtegått tidligere. Den tidligere imøtegåelsen ble ikke videreført i denne publiseringen, og utvalget mente avisen kunne ha funnet frem til kildens tidligere uttalelser og publisert disse, eller på annen måte fått frem at påstanden var omstridt.
Utvalget påpekte for øvrig at Adresseavisen også med fordel kunne utvist noe større raushet, og latt være å fjerne kritikk mot egen avis i et tilsvarsinnlegg fra en kilde.
Les uttalelsene fra PFU her:
Klage A: Kolbjørn Selmer/Overvik utvikling mot Adresseavisen
Klage B: Rune Olsø mot Adresseavisen
Omtale av unge personer
Men det var flere saker enn de to klagene mot Adresseavisen som ble behandlet tirsdag. Altaposten fikk kritikk for identifiseringen av en ung mopedfører, fordi registreringsnummeret til en beslaglagt og omtalte «trimmet» moped ble publisert. Avisen rettet raskt opp, og tilbød både beklagelser og presisering – men utvalget kunne vanskelig se at håndteringen i etterkant kunne veie helt opp for denne typen overtramp. Skaden hadde skjedd, og presseetiske overtramp i forbindelse med identifisering er det vanskelig å gjøre godt igjen i etterkant.Les mer.
Offentlige saksbehandlere
Finnmarken gikk imidlertid fri i en annen identifiseringssak. Det handlet om at avisen hadde navngitt en saksbehandler og hennes mann i en sak som handlet om inhabilitet i saksbehandlingen i Finnmark fylkeskommune. Utvalget mente det ikke kan være hemmelig hvem som behandler saker i offentlige organer, og at klagerne må akseptere dette. Det ble vist til at det også tydelig fremgår av artikkelen har klagerne ikke har gjort noe klanderverdig. Les mer her.
Meninger – ikke faktapåstander
Sunnmørsposten gikk fri i en sak som handlet om den samtidig imøtegåelsesretten. Ålesund kommune reagerte på avisens omtale av Ålesund kommunes parkeringspolitikk, og mente kommunen skulle fått imøtegå samtidig kritikken fra næringslivet. Utvalget mente imidlertid at kritikken bar preg av meninger som var lite konkrete, og at den mest konkrete påstanden var fremsatt med forsiktige forbehold og spørsmålstegn. Utvalget mente imidlertid at avisen kunne tydeliggjort at det ikke var vedtatt å fjerne hundre parkeringsplasser i Ålesund sentrum, men at dette var noe kommunen skulle ta stilling til i nær framtid. Les mer.
Unngå forhåndsdom
Eikernytt fastslo i en artikkel at en matselger bak en bestemt matbod stod bak et svindelforsøk. Dette var på et tidlig stadium, før saken var anmeldt og etterforsket, og dette er i strid med god presseskikk hva gjelder forhåndsdom, jf. VVP punkt 4.5. Avisen ble også felt på VVP punkt 3.2, fordi avisen ikke hadde tilstrekkelig kildegrunnlag for å konkludere slik den gjorde. Det ble også en fellelse på VVP punkt 4.13, da utvalget mener at avisen må rette og beklage feilaktige opplysninger. Les uttalelsen her.
